|
En studie av folks reisevaner viser at rundt
50% av antall reiser i 1998 foretas i bil. Tallet
er noe høyere dersom en ser på tilbakelagte kilometer
(se figur 2).
Figur 2
Dersom vi sammenlikner med tall
fra 1992 ser vi at vi reiser stadig oftere
og lengre, men at vi bruker noe mindre tid på
dette. I perioden 1992-2002 økte samlet reiselengde per
person med ti prosent og antall reiser per person med
to prosent. Samtidig brukte vi tre prosent mindre tid
på disse reisene.
Figur 3 viser at bilholdet er
lavere i Oslo enn sammenliknet med det nasjonale gjennomsnittet
og nabofylket Akershus.
Figur 3.
Et annet forhold som danner et
potensiale for bilbruk er hva slags transportvaner man
sosialiseres inn i. En undersøkelse foretatt av Opinion
i desember 2002 viser at kun 10 prosent av skolebarna
blir kjørt i bil til skolen. Hele 78 prosent går til
skolen. Av de som benytter bil oppga 41 prosent lengde
på skolevei og dårlig tid som hovedgrunn til bilbruken.
Klikk
her
for å lese mer om barns
reiser til skolen.
Transportsystemet
>
Kollektivttransportsystemet:
Oslo har et
omfattende og godt utbygget kollektivtransportsystem med hovedvekt
på banetilbud og gode overgangsmuligheter mellom regionale tog/forstadsbaner og byens
eget trikk-, T-bane, og buss-system. Oslo har et
av de minst forurensende kollektivtransportsystemer hvor de hydroelektrisk drevne skinnegående
transportmidlene trikk, T-bane og tog utgjør nærmere 2/3 av
kollektivtransporten i byen.
Kollektivtransporttilbudet er
preget av stor flatedekning, men relativt
lav frekvens. Hele 79% av befolkningen bor innenfor 300 meter
av et stoppested. Kollektivdekningen er dårligst i nordvest
og sørøst i byen. Dette skyldes blant annet lav boligtetthet
i nordvest, og at kollektivutbyggingen har blitt hengende etter
boligbyggingen i sørøst.
Mange
års etterslep i vedlikehold og investeringer gjør at Oslo kommune
står overfor betydelige økonomiske utfordringer for å kunne opprettholde
og videreutvikle kollektivtilbudet.
Figur 4: Klikk her
for å se kart over banenettet i Oslo
Figur 5: Klikk her
for å se kart over
bussnettet i Oslo
>
Veisystemet:
Oslo har et relativt godt utbygget
overordnet hovedveisystem tilpasset byens funksjon som
regionalt knutepunkt, basert på tre hovedkorridorer og
tre ringveier, Det er etablert et bompengeringsystem på
veinettet rundt Oslo hvor inntektene fra biltrafikken
delfinansierer en samling og føring av trafikken over på
et mer miljøtilpasset overordnet hovedveisystem gjennom
byen, for en stor del i tunnel. Utbyggingen bedrer både
trafikksikkerheten,
luftkvvaliteten og fremkommeligheten i sentrum og en del belastete by-
og boligområder. Ca 20 prosent av bompengeinntektene går til
investeringer i kollektivtransporttilbudet.
Figur 6: Klikk
her
(pdf) for å se
hovedstrukturen i veinettet.
Oslo har også et eget
sykkelveisystem som er under utbygging. Sykkelveinettet
er vist
på figur 7
Figur 7: Klikk her (lenke
mangler) for å se
kart over sykkelveinettet.
Oslo har vedtatt en ny
Gatebruksplan for sentrum som vil øke andelen
gågater, redusere antall parkeringsplasser og redusere
kjørehastigheten til max. 30 km/t. Klikk
her for å lese
mer om Gatebruksplanen.
>
Trafikkutvikling:
Trafikkutviklingen i Oslo-området har nær
sammenheng med nærings-og befolkningsutviklingen. I perioden 1970-2000 har
antall bosatte i Oslo og Akershus vokst med drøyt 20
prosent, arbeidsplasser med drøyt 50 prosent og veitrafikken med
over 200 prosent.
Figur 8: Utvikling i total
befolkning, arbeidsplasser og veitrafikk i Oslo og
Akershus siden 1970. Kilder: Statistisk sentralbyrå og
Statens vegvesen. Klikk her
for
å se figuren.
Hvert virkedøgn (mandag-fredag) foretas om lag 2,4
millioner motoriserte personturer (turer med bil og kollektivtransport) i Oslo
og Akershus. Dagens motoriserte transportmønster i regionen er vist
i figur 9.
Figur 9: Motoriserte personturer
i Oslo og Akershus, virkedøgn 2001. Kilde:
Modellberegninger utført av Plan- og bygningsetaten. Klikk
her
for
å se figuren.
Internt i regionen dominerer trafikk mellom
Oslo og Akershus, samt internt i Oslo og i de
tre korridorene. 80 prosent av trafikken over bygrensen
er turer mellom Oslo og nabokommunene i Akershus. Langtidstrenden ser
ut til å være en årlig vekst i biltrafikken
på 1-1,5 prosent.
I selve Oslo by økte veitrafikken på nittitallet over bygrensen
med 22 prosent, og over bompengeringen med 15 prosent. Denne
veksten ble i hovedsak tatt på hovedveinettet, takket
være en forsert utbygging av hovedveinettet fra 1990 delvis finansiert
ved bompengefinansiering. I sentrum og i indre by har
biltrafikken ikke økt.
Kollektivtrafikken
har på 90 tallet hatt en noe høyere vekst enn
biltrafikken, og har for første gang på flere
tiår vunnet markedsandeler fra biltrafikken. Kollektivandelen er høyest ved reiser
til Oslo sentrum og indre by, opp til 80
prosent i rushtiden.
I oslo ytre by og i Akershus er
det bilen som dominerer persontransportmarkedet. I Akershus har
bilen vunnet store markedsandeler i hele perioden. Kollektivandelen er i
dag høyest over bygrensen i sør, og lavest over
bygrensen i nord.
Nær
halvparten av de bosatte i Oslo og Akershus når store deler av Oslo
på under 20 minutter med bil, Kollektivsystemet gir god tilgjengelighet
først og fremst til Oslo sentrum og til
de viktigste knutepunktene i nettet. Halvparten av de bosatte i
regionen kan nå Oslo sentrum med kollektivtransport innen 45
minutter i morgenrushet.
Figur 10 viser utviklingen i
biltrafikk over bygrensen. Biltrafikken har vært i vekst siden begynnelsen av nittitallet,
men med en tendens til utflating på slutten av dette
tiåret. I tallene for trafikk over bygrensen kan
en ane virkningen av at hovedflyplassen ble flyttet fra Fornebu
til Gardermoen. Øst har overatt for vest som Oslo's
mest trafikkerte innfartskorridor.
Figur 10
I Oslo har
kollektivtilbudet målt i vognkilometer økt med ca 10 prosent på 90-tallet og
antall trafikanter har økt med
21 prosent.
Figur 11: Trafikkutvikling for
Sporveien 1976-2001. Klikk
her for å
se figuren.
Figur 12 viser utviklingen i
kollektivreiser på nittitallet. Buss og t-bane
konkurrerer om å frakte flest passasjerer. Trikken står
også for en betydelig andel av de kollektivreisende.
Kollektivtrafikken er generelt i vekst. I gjennomsnitt
foretok hver Osloinnbygger 295 kollektivreiser i 1990 og
326 kollektivreiser
i 2001.
Figur 12
| 
