Hele 66 % av Oslos energibruk dekkes av elektrisk strøm produsert av i hovedsak vannkraft, som er en ren og kretsløpsbasert energikilde. I kalde perioder med underskudd på vannkraft importeres imidlertid også elektrisk kraft fra utlandet, som er produsert av mer forurensende energikilder. Ca 30 % av Oslos energibruk dekkes av fossile brensler som olje og bensin og ca 4 % dekkes av forbrenning av avfall og annen biobrensel.

Ca. 80 % av Oslos energibruk går til stasjonært bruk, hovedsakelig til oppvarming, belysning og drift av maskiner i bygninger, hovedsakelig i form av elektrisk strøm og biobrensel. Ca 20 % går til mobilt bruk til fremdrift av biler, busser og båter i form av olje og bensin, og i form av strøm til skinnegående kollektivtransport som tog, trikk og T-bane.

Oslo har et relativt høyt energiforbruk per innbygger. Det er imidlertid naturlig at Oslo, som en av de nordligst beliggende hovedsteder i Europa, har et høyere energiforbruk enn gjennomsnittet. Mens elektrisitetsforbruket i Oslo er mye større enn forbruket av andre energikilder, er det i andre nordeuropeiske byer olje og gass, samt elektrisitet fra atomkraftverk som dominerer. Organiseringen av energiforsyningen gjør det vanskelig å gi en fullstendig sammenligning av den stasjonære energibruken mellom ulike byer, men tabellen under gir en indikator på energibruken i Oslo i forhold til andre nordeuropeiske storbyer:

(Figur 2. Energiforbruk, totalt i privathusholdningene i et utvalg Nord-Europeiske storbyer.

Energiforbruket i Oslo er økende, og det er et stort potensiale for energieffektivisering i Oslo.

Oslo kommune er selv ved sitt eierskap i E-Co Energi AS med E-CO Vannkraft AS og Oslo Lysverker AS en storprodusent av elektrisk kraft, med produksjonsanlegg bl.a. i Aurland og Hallingdal, samt det lille 100 år gamle Hammeren Kraftverk i Maridalen. Produksjonen er samlet på ca 10.000 Gwh årlig.

Oslo kommune er også ved Renovasjonsetaten en stor produsent av energi fra avfall. Varme fra avfallsforbrenningsanleggene på Klemetsrud og Brobekk selges videre til Viken Fjernvarme til bruk i fjernvarmenettet for oppvarming av kontorer, boliger, skoler, sykehus og andre bygninger i byen. I år 2002 ble det produsert 1000 GWh fjernvarme. Viken Fjernvarme produserer i tillegg varme fra sitt biobrenselanlegg på Brobekk og fra olje og elektrokjeler i spisslastsentraler på flere steder i byen.

Energileveransen fra kommunens to avfallsforbrenningsanlegg på Brobekk og Klemetsrud utgjør ca. 450 GWh, eller nesten tilsvarende et Altakraftverk. Av dette er ca 50 GWh elektrisitet som produseres med dampturbin på Klemetsrud av Viken Fjernvarme.

Gassen fra avfallsdeponiene Rommen og Grønmo samles opp og går til energiproduksjon.

Klikk her for å se kart over fjernvarmenettet i Oslo 2002; Kilde:Viken Fjernvarme

Viken Nett AS har konsesjon på distribusjon av elektrisiteti Oslo by. Viken Fjervarme har, som vist på figuren ovenfor, fjernvarmekonsesjon for store deler av Oslo sentrum, Skøyen, Blindern/Ullevål, Groruddalen og Søndre Nordstrand.

Klikk her for å se figur for utviklingen av fjernvarmeproduksjonen i Oslo og i Norge samlet

Hva påvirker energiforbruket?
Økonomisk vekst gir høyere forbruk, også av energi. Mobiliteten øker med mer bilkjøring og transport, og høyere boligstandard gir større leiligheter som skal oppvarmes per husstand. Endringer i familiestrukturen med delte familier bidrar også til økt arealforbruk per familiemedlem

Økningen i elektrisitetsforbruket vil føre til knapphet på elektrisk kraft og høyere energipriser. Høyere energipriser vil på sin side stimulere til redusert forbruk.

Forbruket av energi fra fossile brensler fører til økte utslipp av klimagasser, samt svevestøv, nitrogenoksider og annen luftforurensing.

Utslipp fra vedfyring er en vesentlig kilde til luftforurensing på kalde dager vinterstid

Les mer om luftforurensing og klima

Energisparing og energieffektivitet:

I 1981 etablerte kommunen en ordning med økonomisk stimulans til å gjennomføre enøktiltak i bygninger i Oslo. Byggeiere som var interessert kunne få 20-30 % finansieringstilskudd fra kommunen til å gjennomføre enøktiltak. Tilskuddsordningen var i sin tur finansiert ved avsetninger fra kommunens overskudd fra eget energiverk.

Denne økonomiske støtteordningen som innebærer tilskuud på ca 35 mill kroner per år er  enestående blant kommunene i Norge og har siden den ble etablert resultert i en samlet årlig besparelse på ca 700 GWh.

Kommunens enøktilbud innebærer også årlige holdningskampanjer rettet mot husholdningenes energibruk, informasjon i skolen, forskning og utdanning av driftspersonell.

Enøkbedriften, som forvalter tilskuddsordningen, har de senere år bl.a. gitt tilskudd til følgende konkrete tiltak:

• Biobrenselanlegg på Brobekk for næringsavfall til forsyning av varmeenergi til fjernvarmenettet (tilskudd 8 mill kr).
• Stor varmepumpe i Nydalen med henting og lagring av varme i fjell (tilskudd 5,5 mill kroner).
• Utskifting av en rekke gamle vedovner til ny rentbrennende og energieffektive vedovner.
• Et meget stort antall etterisoleringer av eldre boligblokker.
• En rekke enøktiltak i rehabiliteringen av Postgirobygget, et av de største byggene i Oslo sentrum, bl.a. varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg og nye isolerende vinduer (tilskudd 4,9 mill kr.)
• Varmepumpe for Hydro på Lysaker for bruk energi fra sjøvann til oppvarming og kjøling (tilskudd 4,8 mill kr.)

Enøktilskuddet har i løpet av de siste 20 år bidratt til  å finansiere energieffektiviseringstiltak  tilsvarende 700 GWh årlig, eller mer enn effekten av et Alta-kraftverk.

Fjernvarme:
Fjernvarmenettet dekker i dag ca 15 % av energibehovet til oppvarming  i Oslo, mens potensialet antas å være det dobbelte. Dagens fjernvarmeproduksjon på ca 1 TWh utgjør om lag halvparten av fjernvarmeproduksjonen i Norge. Fjernvarmenettet er under stadig utbygging for å dekke større deler av byen. Ytterligere vekst vil  kreve utbygging av ny fornybar varmeproduksjon slik at andelen fornybar energi, som i dag er i overkant av 50%, kan økes. Det arbeides for tiden med konkrete planer for en ny varmepumpe på Skøyen med kloakk som varmekilde. I tillegg er biobrensel, avfallsforbrenning og utnyttelse  av varmepumper med sjøvann som varmekilde aktuelle alternativer.

Passive varmekilder:
Det er økende bruk varmepumper med jordvarme som varmekilde i Oslo. Fem skoler og ett sykehjem har oppvarmingssystemer basert på varmepumpe med jordvarme. Europas største varmeanlegg basert på fjellbrønner er under utbygging for et større nytt kontor- og hotellkompleks i Nydalen med tilskudd fra ENØK-fondet.

Grønn Kommune:
Flere virksomheter i Oslo kommune arbeider aktivt med energiøkonomisering og energiledelse. Innføring av miljøstyring i Oslo kommunes etater og virksomheter vil bidra til innføring også av energiledelse i hele kommunen. 

Planer:
Det er utarbeidet en Klima- og energistrategi for Osloregionen som er vedtatt av de tre fylkene Akershus, Buskerud og Oslo. (klikk her for dokumentet) Strategien blir nå fulgt opp med utarbeidelse av en Klima- og energihandlingspakke. Oslo kommune har vedtatt en egen bystyremelding (3/2001) om ENØK og stasjonær energibruk i Oslo.(klikk her for dokumentet) Bystyremelding nr. 1/2003 Strategi for Bærekraftig utvikling, vedtatt av byrådet, gir også føringer for Oslos energipolitikk.

Mer informasjon om energisituasjonen og aktuelle energiaktører i Oslo finnes på følgende nettsteder:

• Enøkbedriften: www.enokbedriften.oslo.kommune.no
• E-CO: www.e-co.no/default.asp
• Viken AS: www.viken.no
• Renovasjonsetaten: www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no 
• Klima- og energisamarbeid i Osloregionen: www.klimasamarbeid.no