|
Det er PM10 som er hovedproblemet
når det gjelder luftforurensning i Oslo vinterstid.
Hovedkilden er svevestøv fra veitrafikken, generert av
piggdekkbruk og eksos, og vedfyring. NO2 er også en
kilde til luftforurensning. NO2 dannes blant annet av
eksosavgasser og ozon (O3). Mye langtransportert ozon
fra Europa gir oss mer NO2 i Oslo. Groruddalen og
østsiden av indre by viser som regel høyere
luftforurensningsverdier. Dette skyldes bl.a. de
geografiske forholdene. Det går en kaldluftsdrenasje ned
Groruddalen som "tømmer seg" på Løren og Grønland. SO2
har vært en kilde til luftforurensning opp til
begynnelsen av 80-tallet. Kilden har vært tunge
fyringsoljer. Siden man innførte tiltak, blant annet
krav til lette og svovelfattige fyringsoljer, har ikke
denne typen luftforurensning vært et stort problem.
Tabell 1 viser at det stort sett
er verdiene av partikler (PM10) som overskrider de
tillatte grensene. Dette skjer om vinteren under
bestemte værforhold med høytrykk og lite vind. I 2001
ble også NO2 -grensen overskredet, trolig på grunn av
klimatiske forhold. I forhold til de andre europeiske
byene som er med i sammenligningen, er luften i Oslo
middels god når det gjelder PM10 og god når det gjelder
de andre utslippsgassene det er målt på. Tabell 2 viser
hvordan de målte verdiene av PM10 og NO2 fordeler seg på
de ulike målestasjonene i byen, og det er de høyeste
verdiene fra denne tabellen som vises i tabell 1.
Tiltak for å forbedre Osloluften
er innarbeidet i byøkologisk program (lenke mangler)
.
Tabell 1. Netto antall ganger
grenseverdier har blitt overskredet i Oslo.

Tabell 2. Overskridelse av EUs
grensverdier

Lenker:
|