Husholdningsavfall
Søppelposene blir stadig tyngre. Hver enkelt oslobeboer kastet i gjennomsnitt 334 kg husholdningsavfall i 2001 (se fig.1). Til tross for en liten nedgang på begynnelsen av nittitallet viser utviklingen at vi vil fortsette å kaste stadig mer.

Fig. 1: Husholdningsavfall per person i Oslo

Fig 2 viser at stordelen (vekt) av husholdningsavfallet er papir og våtorganisk avfall (matrester og liknende). Videre er plast glass og metall andre store fraksjoner.

Fig 2: Sammensetning av husholdningsavfallet i Oslo (vekt)

Samtidig som vi kaster mer blir vi bedre til å sortere avfallet vårt. Fig 3 viser hvordan økningen har vært i kildesorteringen av ulike avfallskategorier de siste årene. Nedgangen i den kommunale innsamlingen av jern, metaller og hvitevarer skyldes at det fra 1999 ble et bransjeansvar å motta elektrisk og elektronisk avfall, slik at leveringen til kommunale anlegg reduseres.  Ellers er det en klar tendens til økende grad av sortering.

Fig. 3: Grad av retur og materialgenvinning av husholdningsavfall i Oslo

Muligheten til å sortere har også økt. I 1990 var det kun 87 returpunkter i Oslo. I 2001 var det 289. Hele 72 prosent av byens befolkning har mindre enn 300 meter å gå for å komme til et returpunkt. I 1991 åpnet Oslos andre gjenbruksstasjon der folk kan levere grovavfall og hageavfall. Antall besøk her har økt fra 16.000 i 1991 til hele 239.000 i 2001.

Til tross for økende kildesortering er det et stort potensiale for mer sortering. Fig 3 viser at det er kun for papir, at mer enn 50% samles inn. Avfallet som ikke kildesorteres (restavfallet) går til energigjenvinning.

Oslo kommune har gjennom flere år satset på energigjenvinning som den viktigste behandlingsmetoden for avfall. Varmen fordeles i Oslos fjernvarmenett og dekker et oppvarmingsbehov tilsvarende 20.000 hustander. På grunn av økende kildesortering var andelen av husholdningsavfallet som forbrennes 66 prosent i 2000 mot 86 prosent i 1990. Det er signaler fra forurensningsmyndighetene som tilsier at våtorganisk avfall (matavfall) ikke skal forbrennes i framtida. I tillegg er plastgjenvinning vedtatt vurdert.

Næringsavfall
Størstedelen av avfallet som oppstår i Oslo er næringsavfall. Det genereres rundt 3 ganger så mye næringsavfall som husholdningsavfall. En stor del av næringsavfallet transporteres ut av byen til forbrenning eller deponi. Noe leveres imidlertid til det kommunale behandlingssystemet.

Spesielt bygge-og anleggsbransjen er en stor bidragsyter. Mengden næringsavfall svinger derfor mye i takt med konjunkturene i byggebransjen. Fra slutten av 1990-tallet er imidlertid tendensen at det deponeres mindre avfall på Grønmo til tross for høy aktivitet i bransjen. Dette skyldes både tiltak for å sikre gjenvinning av bygge- og riveavfall og at det har blitt mer vanlig å transportere næringsavfall til deponier ut ifra hvor det er billigst å levere.

Fig. 4: Mengde deponert avfall på Grønmo i Oslo

Spesialavfall
Hver innbygger i Oslo generer rundt 2 kg spesialavfall årlig. I 2001 ble det levert 1,1 kg spesialavfall per person. Det betyr at ca. halvparten av spesialavfallet kommer på avveie. Dette skaper blant annet problemer i energigjenvinningsanleggene. Her blir miljøfarlig avfall blandet med annet avfall som i utgangspunktet ikke er giftig. Resultatet er mulige utslipp til luft og vann, samt at restslagget fra energigjenvinning får uønskede giftmengder.

En stadig større del av avfallet vi kaster blir tatt ut av avfallsstrømmen ved at det leveres til kildesortering. Men hva skjer videre med avfallet som går på deponi og til forbrenning/energigjenvinning? Hva er konsekvensene?

Så lenge en ikke får reduksjoner i hvor mye avfall som genereres vil det eksistere et konstant behov for arealer til deponier. Ser en derfor Oslo og Akershus under ett vil det i årene framover være et behov for utvidelser av eksisterende deponier. Etter avviklingen av Oslos eneste deponi, Grønmo, i 2007 er Oslo helt avhengig å benyttes seg av deponikapasitet utenfor kommunen. Dette gjelder spesielt for næringsavfall.

Avfallsforbrenning med energigjenvinning produserer tungmetaller og dioksiner. Etter innstallering av nye rensefiltre (les mer under tiltak) er utslippene til luft meget lave i forhold til SFTs konsesjonskrav (se fig 5). Utslippene er også innenfor nye forventede EU krav. I tillegg til utslipp til luft kan det  oppstå problemer med kadmium i avløpsvannet på grunn av batterier og annet elektrisk utstyr i husholdningsavfallet.

Fig. 5: Utslipp til luft fra Klemetsrudanlegget

I forhold til deponier er de mest vesentlige problemene forurenset sigevann, lukt og utslipp av klimagassen metan (les mer under klima ). På Grønmo samles sigevannet opp og kontrolleres før det blir ledet inn i det kommunale avløpsnettet for rensing. Metangass samles opp av et større antall brønner og ledes til Klemetsrudanlegget for produksjon av strøm.

I en rekke sektorer i samfunnet øker miljøbelastningen når folk flest får mer å rutte med. Avfallsgenereringen er tett knyttet til variasjoner i folks kjøpekraft. Det er ikke tegn til at vi legger om til forbruk som ikke baserer seg på bruk av materielle ressurser. De økonomiske rammebetingelsene legger ikke heller opp til dette.

Betydningen av den økonomiske situasjonen er spesielt tydelig i bygge-og anleggsbransjen. I oppgangstider oppstår det tradisjonelt mye avfall fra denne bransjen.

• Det strategiske målet for den nasjonale avfallspolitikken er som følger: Avfallsproblemene skal løses slik at avfallet gir minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av dette legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser.  Videre er det satt følgende nasjonale resultatmål: Utviklingen i generert mengde avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten.  Basert på at mengden avfall til sluttbehandling skal reduseres i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå, tas det sikte på at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25% av generert avfallsmengde.  Praktisk talt alt spesialavfall skal tas fors-varlig hånd om, og enten gå til gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjonal behandlingskapasitet. Les mer om den statlige avfallspolitikken
• Gjennom EØS avtalen er Norge også underlagt EUs direktiver på avfallsområdet. En forventer blant annet et framtidig direktiv vil kunne legge begrensninger på forbrenning av våtorganisk avfall.
• Videre søker Oslo kommune å arbeide fram løsninger for avfallsbehandling i samarbeid med Akershus fylkeskommune. Det har derfor blitt utarbeidet en fylkesdelplanen for avfall for perioden 2001-2004. Her legges det opp til samarbeid for reduserte avfallsmengder, høyere grad av materialgjenvining, samt samordning av regionens kapasitet for sluttbehandling av restavfallet.
• Oslo kommune har i flere år samarbeidet med Grønt inspirasjonssenter i Oslo sentrum Her kan byens innbyggere blant annet få veiledning i avfallsreduksjon i praksis. Klikk her for mer informasjon
• Ordningen med gjenbruksstasjoner har vært en suksess med stadig flere som benytter seg av tilbudet. Ordningen er planlagt utvidet med en ekstra stasjon i den vestre delen av byen. I tillegg er stasjonen på Grønmo under opprustning. I tillegg er det etablert et utvidet returpunkt i Sofienbergparken som er betjent på dagtid.
• Det vil også bli satt inn ressurser på å få til mer kildesortering av flere fraksjoner. Byrådet har bedt om at plastretur skal vurderes. Det skal det etableres flere returpunkter. Det utredes alternative løsninger for fremtidig behandling av våtorganisk avfall. Oslos innbyggere har fått tilbud om gratis kurs i hjemmekompostring og tilskudd til kjøp av egen beholder. Totalt har ca. 2200 personer benyttet seg av dette tilbudet om gratis kurs.
• Det er forsøksordninger under utprøving der en henter spesialavfall i husholdningene, i tillegg til levering på miljøstasjonene.
• Sommeren 2001 ble det innstallert nye filtre på forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Dette er årsaken til at utslippene av tungmetaller og dioksiner nå er langt lavere enn utslippstillatelsen fra Statens forurensingstilsyn. I 2002 er det blitt innstallert nye filtre også på forbrenningsanlegget på Brobekk.
• Det ryddes også opp på Grønmo. En nedlagt del av Grønmo fylling er blitt overdekket slik at det har blitt etablert en golfbane på tomta. Det er også arbeid på gang for å få samlet opp mer av klimagassen metan som siver ut av Grønmodeponiet.
   

Lover og avtaler: 

• St.meld. nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand: Klikk her for å lese meldingen. 

Lenker:

• Miljøstatus i Norge: http://www.miljostatus.no/  
• Renovasjonsetaten: http://www.renovasjonsetaten.oslo.kommune.no/