Oslo kommune har kartlagt naturtyper og biologisk mangfold siden sytti-tallet. I 2000 startet en systematisk kartlegging i henhold til en registreringsmetode som Direktoratet for naturforvaltning har utarbeidet. Direktoratet henstiller til alle norske kommuner å kartlegge sitt biologiske mangfold etter denne metoden innen 2003. Oslo har foreløpig samlet eksisterende kunnskap om byggesonen og er i gang med marka. Det er tatt i bruk et digitalt registreringsverktøy kalt Natur 2000. (Klikk her for å se verktøyet). Dette er et saksbehandlerverktøy for de etatene i kommunen som driver arealplanlegging og arealforvaltning. Hensikten er at man i fremtiden skal forsøke å unngå konflikter mellom artsmangfoldet og utbyggingsinteressene og at kunnskapsgrunnlaget som beslutningene tas på, skal være best mulig. Friluftsetaten veileder Plan- og bygningsetaten, Helsevernetaten, Vann- og avløpsetaten og Samferdselsetaten om bruken av dette.

Kommunen har en rekke naturtyper som er sjeldne også i nasjonal sammenheng. Eksempler er naturtyper som finnes på øyene i indre Oslofjord (kalkrike strandberger, kalktørrberger, kalkskoger) og i byggesonen (rike edelløvskoger, kalkfuruskoger). Over 300 såkalte rødlistearter finner vi også innen kommunens grenser. Rødlistearter er arter som på noen måte er truet av utryddelse.

Mange plante- og dyrearte lever i nær tilknytning til vann. Det at ca. 60% av elvene i Oslo går i rør, påvirker biodiversiteten i og langs elvene, og en relativt nedbygd kyststrekning  har konsekvenser for biodiversiteten i slike områder. Det er med andre ord en kamp om arealer for å leve videre i Oslo, også blant planter og dyr! En annen trussel er sykdommer på enkelte plante- og dyrearter. I Oslo som i resten av Europa, er almen angrepet av den såkalte almesyken. Almen er det vanligste treet i byggesonen, slik at omfattende almedød vil få konsekvenser for vegetasjonsbildet på lang sikt. Sykdommen går langsommere her enn sørover i Europa, der almen så å si er utryddet.
 

De mange dyre - og planteartene er en del av kretsløpet i Oslo. Dyr og planter bidrar til å "rydde opp" på den måten at de bryter ned organisk materiale, renser luft og tar opp vann slik at det går i kretsløpet på en mer skånsom måte for byens rørsystem og renseanlegg. Artene kan man si er genbanken vår, og selv om ikke byer representerer den viktigste genbanken, er Oslo i en særstilling fordi byen fremdeles inneholder så variert plante- og dyreliv og så mange ulike naturtyper.

Av størst betydning for innbyggerne er nok opplevelsen av artsmangfoldet. Jo flere dyre- og plantearter som vi finner i våre nære miljøer, jo flere blir opplevelsene av disse. Fugler, sommerfugler og fargerike blomster er noe som folk flest har sagt i spørreundersøkelser at de setter pris på. Også større dyr, som bever og rådyr i randsonen av Marka og grevlinger og rever i byen, er spennende innslag for mange.
 

I byggesonen er det fortettingen og utbyggingen av de åpne, grønne arealene som påvirker det biologiske mangfoldet mest. Med andre ord er det hvor mye areal som er tilgjengelig for dyre-og planteartene som er mest utslagsgivende.

Det er også av stor betydning hvordan disse arealene blir behandlet, det vil si hvilken kvalitet de har. Er de preget av sterk slitasje og fattige på trær og busker, er de også mindre attraktive som bo- og oppholdssted for mange dyr og planter. I slike områder er det de artene som klarer de tøffe forholdene best, som sprer seg lettest og tar i bruk omgivelsene.

Vi registrerer ofte at slike arealer preges av noen få arter med mange individer. De såkalte rødlisteartene, det vil si de som er sjeldne og truet av utrydning, er ekstra sårbare for hvordan kvaliteten på arealene er. De er også avhengig av at arealet de "bor" på er stort nok for å dekke deres behov.
 

De overordnene planene og strategiene som styrer arbeidet for det biologiske mangfoldet i Oslo, er:

• Bystyremelding 5/2003 "Strategi for bærekraftig utvikling", innsatsområde 3: Oslo skal bevare og styrke sin blågrønne struktur.
• Bystyresak 417/2002: Kartlegging og verdisetting av naturtyper og biologisk mangfold.

Av andre tiltak er fortsatt sikring av markagrensen viktig for å sikre mangfoldet i skogen. Dessuten må fortetting i byggesonen bygge på grønnstruktur- og naturanalyser som viser hvilke arealer som det ikke er ønskelig å bygge på. En slik analyse utføres blant annet i arbeidet med Grønn Plakat.
 

Lenker:

• Friluftsetaten: www.friluftetsaten.oslo.kommune.no
• Miljøstatus i Norge:www.miljostatus.no
• Direktoratet for naturforvaltning:www.dirnat.no
• Miljøverdepartementets informasjonssider om WSSD:www.odin.dep.no/md/rio
• Samarbeidsrådet for biologisk mangfold: www.sabima.no
• Stiftelse for bevaring av biologisk mangfold:www.sistesjanse.no