Sammenlignet med mange europeiske byer er Oslo en grønn by med gode muligheter for å drive friluftsliv og oppleve natur. 60-70% sier at de bruker de grønne arealene i Oslo fra tid til annen eller ofte. Oslo er en stor by målt i areal, men bare 27% av arealet er urbanisert eller bebygd.

Undersøkelser i forbindelse med den europeiske bærekraftindikator nummer 4, viser at 95% av befolkningen har tilgang til et grøntområde innen 300m fra bolig, uansett størrelsen på grøntområdet. 89% av innbyggerne har tilgang til grønne arealer som er på 10 dekar eller mer i størrelse. Dette tror vi er grunnen til at 79% av befolkningen sier at de er fornøyd med grøntarealene i Oslo. Resultatet kom frem i service- og brukerundersøkelsen (2002) som Oslo kommune gjennomfører hvert tredje år. Vi har imidlertid ikke undersøkt kvaliteten på grøntområdene, og om det er vanskelig å nå områdene til fots. I forbindelse med utarbeidelsen av Grønn Plakat i Helsevernetaten, er det imidlertid gjort barriereanalyser som viser at enkelte steder er stengt for mange på grunn av sterkt trafikkerte veier.

Markaområdene er det nærmeste Oslofolk har for å gå lengre turer på ski eller bena eller jogge og sykle. Områdene er egnet til bær- og soppsanking, fisking, bading, kanopadling og lek. Det er også opparbeidet turløyper spesielt beregnet på handikappede. De 14 øyene som har tilhørighet til Oslo utgjør 2,65 km² og har til sammen 35 km strandlinje. Fastlandets totale strandlinje innenfor Oslo kommune er 39 km lang. Statistisk sentralbyrå har gjort en grov beregning av kystlinjen inkludert øyene som viser at 23% er inngrepsfritt areal.

Fisking er en utendørsaktivitet som en del av innbyggerne driver med. Det er godt med fisk i innsjøene i marka og laksen er kommet tilbake i Akerselva og Ljanselva. Den blågrønne strukturen er imidlertid svært oppsplittet fordi mange bekker og elver er lagt i rør.
 

Mange innbyggere i Oslo har god tilgang til rekreasjonsarealer både i byggesonen og marka. Tall hentet fra KOSTRA, det nye regnskaps- og budsjettsystemet til offentlige virksomheter i Norge, viser at det er 3707 dekar med kommunale friområder per 10000 innbyggere i Oslo. Til sammenligning ligger landsgjennomsnittet på 3417 dekar, Bergen på 1663 og Trondheim på 795.

Når det gjelder lengden på tilrettelagte turveier fra kommunens side, så finnes det i Oslo 15 km turveier per 10000 innbyggere. Her ligger landsgjennomsnittet på 120 km, mens Bergen har 4 km og Trondheim 28 km per 10000 innbyggere. Hvis man har lyst til å være aktiv utendørs, er det med andre ord svært gode muligheter for dette. Det er imidlertid noe dårligere tilgang til fjorden fra fastlandet fordi mange områder er nedbygde eller stengt for allmenheten. Derimot er det god tilgang til fjorden på de fleste av øyene i indre Oslofjord.

Det er også stor forskjell på tilgang til elvene i byggesonen. Eksemplene varierer fra meget tilgjengelig, som Akerselva og deler av Mærrabekken og Alna, til ganske utilgjengelig, som deler av Alna og Ljanselva.
 

Det er og har vært ganske sterk befolkningsøkning i Oslo de siste årene. Det betyr at behovet for arealer til boliger øker. Da er det blant annet de gjenværende åpne arealene som blir vurdert til dette formålet, noe som kommer i konflikt med ønsket om å bevare en godt fungerende og sammenhengende grønnstruktur til rekreasjonsformål. Det er imidlertid også slik at når bolig- og befolkningstettheten øker, øker behovet for åpne grønne arealer som en kontrast og en avlastning til de bebygde arealene.

Mange europeiske storbyer, for eksempel Barcelona, har løst dette ved at de har laget mange små møteplasser med benker og noen trær i den tette bebyggelsen. Behovet for større grønne områder er imidlertid dårlig dekket i Barcelona.

I kommuneplanen for Oslo som ligger ute til høring (mars 2003) er det foreslått at grønnstrukturen ikke skal berøres som følge av fortettingen.
 

Oslofolk bruker de grønne rekreasjonsarealene ganske intenst og det oppstår derfor  slitasje på vegetasjonen i de mest brukte områdene. De store sammenhengende skogsområdene i marka påvirkes ikke bare av folks bruk, men også hvordan skogen drives og forvaltes. Flerbruksplanen for Osloskogene fastlår at rekreasjonsinteressene skal veie tyngst i forvaltningen av skogen.

Langtransporterte miljøpåvirkninger og klimaendringer kan få konsekvenser for kvalitet og innhold i rekreasjonsarealene, både i marka og grønnstrukturen. Sur nedbør, ozon og klimaendringer er faktorer som kan påvirke vegetasjonen slik at den forandres i forhold til dagens situasjon.

Fortettingen i Oslos byggesone er imidlertid den viktigste faktoren som påvirker grønnstrukturen.  Det som foregår av aktiviteter innenfor de grønne arealene spiller også en stor rolle.

Det er med andre ord både kvantiteten og kvaliteten av grønnstrukturen som betyr noe for Oslofolks muligheter til å oppleve natur i nærheten av der de bor og oppholder seg til daglig. Spesielt er dette betydningsfullt for barn og eldre. De har ikke så stor aksjonsradius og ofte ikke de samme mulighetene til å bevege seg over lange strekninger for og komme til arealer som byr på andre opplevelser enn de bygde miljøene gjør. I forskningen er det særlig pekt på at barn trenger arealer til kreativ lek. Det er få bygde arealer som byr på muligheten til å forandre og skape, slik naturrestene gjør.
 

Rasteplass

Tiltak for å sikre varierte rekreasjonsinteresser kan deles i to grupper.

Første gruppe er tiltak på et mer overordnet nivå, som det å utarbeide strategier og planer for rekreasjons- og grønnstrukturinteressene.

Følgende er de viktigste dokumentene som beskriver fremtidig sikring og videreutvikling:

• Bystyremelding 5/2003 "Strategi for bærekraftig utvikling"
• Bystyremelding 4/2001 "By i bevegelse. Om fysisk aktivitet og friluftsliv"
• Kommunedelplan for Anlegg og områder for idrett og friluftsliv 2001-2004
• Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 1995-2005
• Grøntplanen (1993)
• Grønn Plakat

Enkelttiltak og mindre prosjekter gjennomføres for å nå målene som de overordnede planene setter. Av spesielle tiltak kan nevnes:

• MoRo-prosjektet (Mosjon i Romsås) gir kunnskap om utebasert mosjon som helsefremmende tiltak i bydelen Romsås. Det er et samarbeidsprosjekt mellom bydelen og forskningsinstitusjoner.
• Lutvann skole er etablert som såkalt uteskole. Dette mottok de Oslo bys miljøpris for i 2002. Uteskolen fremmer kunnskap og holdninger om betydningen av natur og  friluftsliv.
• Grønt rekreasjonskart er et bydelskart utarbeidet av til nå 10 bydeler i Oslo. Kartet viser hvordan de små åpne grøntarealene brukes og hvem som bruker de.
• Byrådet har etablert et samarbeidsforum for vassdragene i Oslo (SaFoVa) som arbeider med å analysere mulighetene for gjenåpning av elve- og bekkestrekninger, og eventuelle sikringer av elvekantene. Både kommunen, relevante statlige institusjoner og organsisajoner deltar i dette.

Lenker:

• Friluftsetaten: www.friluftsetaten.oslo.kommune.no
• Direktoratet for naturforvaltning:www.dirnat.no
• Miljøverndepartements sider om by- og tettstedsutvikling:www.dep.no/md/planlegging/by
• Norges idrettshøgskole: www.nih.no
• Miljøstatus i Norge:www.miljostatus.no
• Oslo og Omland Friluftsråd: www.friluftsrad.no/sld012.htm
• Oslofjordens friluftsråd: www.oslofjordens.friluftsrad.no
• Skiforeningen: www.skiforeningen.no