Oppvarmingen av jordens atmosfære er muligens en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Til tross for anerkjennelsen av at vitenskaplig usikkerhet eksisterer, tror en stor majoritet av dagens klimaforskere at menneskeskapt klimaendringer allerede kan observeres, at fremtidige endringer er uunngåelig og at disse endringene vil ha store effekter på helse, økosystemer og økonomi.

De menneskeskapte klimaendringene knyttes til utslipp av gassene karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Utslippene av disse klimagassene i Oslo steg nesten ikke på begynnelsen av 90-tallet. Fra 1991 til 1995 var økningen kun på 0,6%. På siste halvdel av 90-talet var derimot økningen sterk. Utslippene i 1999 var 20,2% høyere enn i 1991. Til tross for den sterke veksten er Oslos utslipp likevel relativt lave i en europeisk sammenheng (fig 1). Dette kommer blant annet av den utstrakte bruken av elektrisitet til oppvarming.

De siste 40 årene har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med mellom 0,2 og 0,3 °C. FNs klimapanel (IPCC) regner det som sannsynlig at temperaturen vil øke ytterligere som følge av menneskeskapte aktiviteter. Konsentrasjonen i atmosfæren av den viktigste drivhusgassen CO2, er i dag rundt 30% høyere enn før industrialiseringen. De siste hundre årene har også havnivået økt med mellom 10 og 25 cm. Dette er tegn på at klimaet er i endring, men det er vanskelig å forutsi hvordan ytterligere endringer vil slå ut i de ulike delene av verden.

For Oslos del kan en se et svakt mønster i den faktiske værutviklingen siden 1980. Det har blitt varmere, våtere, mindre snø og færre dager med klarvær. Fig . viser hvordan en har observert en svak økning i temperaturen i indre Oslo. De største toppene har vært i 1983, 1990 og 2000. Tendensen er mindre klar for nedbør, men det er likevel en svak økning med topper i 1988 og 2000.

 
Fig. viser at det svinger en del i antall snødager per år. Tendensen er likevel nedadgående, med 1989 og 2000 som de dårligste snøårene.

FNs klimapanel (IPPC) anslår at en global temperaturøkning kan føre til mer ekstremt vær og havøkning. Havnivået er vurdert å stige mellom 15 og 95 centimeter frem mot 2100, med store følger for lavtliggende land som Nederland, Bangladesh og Egypt.  Kystliggende områder kan forvente seg mer nedbør mens innlandet kan vente mindre. Mer ekstremt vær vil også resultere i mer flom.

Til tross for bred enighet blant forskere om sammenhengen mellom menneskelig aktivitet og varmere klima, er det imidlertid stor usikkerhet knyttet til hvordan endringer i klimaet vil slå ut i detalj i de ulike delene av verden. Et norsk forskningsprosjekt kalt RegClim har vurdert hvordan klimaendringene kan slå ut for Norge i perioden frem til 2050 (se fig..). For Østlandets del regner en med at temperaturen i gjennomsnitt vil øke med 1,1 °C. Størst økning vil komme høst og vinter og sammenfalle med mer nedbør. Antall snødager forventes redusert med 10 til 20 dager per år. Kombinasjonen av høyere havnivå og mer ekstremt vær vil gi økt risiko for flom og springflo.
 

Når økonomien går godt bruker vi mer av alt. Den økonomiske levestandarden for de fleste i Oslo stiger, og med det følger mer trafikk og høyere boligstandard. Rundt en fjerdedel av Oslos husholdninger bruker flytende brensel som oppvarmingskilde, noe som utgjør et potensiale for økte utslipp.

Endringer i prisforskjeller på elektrisitet og fyringsolje slår også ut på CO2 utslippene fra boliger og industri. Industriens utslipp i Oslo kommer hovedsaklig som følge av oppvarmingsbehov. Mange selskaper og privatpersoner har mulighet for å fyre både med elektrisitet og olje, og benytter det som til enhver tid er billigst. I kalde perioder om vinteren er det et stort oppvarmingsbehov samtidig som strømmen kan være relativ dyr i forhold til fyringsolje.

Utslipp av CO2 fra veitrafikk og fra oljefyring er de største bidragsyterne til global oppvarming i Oslo. I tillegg bidrar metanutslipp fra avfallsfyllinger en vesentlig andel.

Fig ... viser at det i perioden fra 1991 til 1999 er økning i utslipp av CO2 ekvivalenter i alle sektorer, dette til tross for en svak nedgang i utslipp fra stasjonær forbrenning og prosesskilder mellom 1991 og 1995.

Veitrafikken står for størstedelen av utslippene fra mobile kilder. Tendensen i utslippene er klart økende uten tegn til verken stabilisering eller nedgang. Veitrafikkens store andel av Oslo's samlede CO2 utslipp kombinert med dens klare tendens til stadig økende utslipp er en stor og vanskelig utfordring for Oslos klimapolitikk (les mer om transport).

Utslippene fra stasjonær forbrenning er delt opp på flere kilder, men er hovedsaklig et resultat av behovet for oppvarming (fig...). Mellom 1991 og 1995 resulterte nedgangen i utslipp fra private husholdninger et fall i de totale utslippene. Den sterke veksten i utslippene fra industrien etter 1995 har likevel ført til en økning i de totale utslippene mellom 1991 og 1999. Kategorien "annen stasjonær forbrenning" dekker blant annet oljefyring i offentlige virksomheter.

 
En viktig bidragsyter til utslipp fra stasjonær forbrenning er Viken Energi's bruk av olje i fjernvarmesystemet. I 2000 brant Viken opp olje tilsvarende 29.000 tonn CO2. Fra 2001 forventer en imidlertid at oljebrukene vil gå ned fordi en har bygget et biobrenselsannlegg som kan bidra på vinterdager med stort oppvarmingsbehov (les mer om energi).

Utslippene fra prosesskilder kommer i hovedsak fra metanutslipp fra Grønmo avfallsfylling, samt tidligere nedlage fyllinger. Figuren under (fig..) viser hvordan utslippene falt frem til 1995, men økte frem til 1999. Det er knyttet en del usikkerhet til disse tallene. Sannsynligvis er tallene før 1998 høyere en tidligere antatt, og det er derfor vanskelig å si noe bestemt om trenden i utslippene av metan. En kan forvente at ytterligere undersøkelser vil bli foretatt.

 
Til tross for veksten i utslipp av klimagasser er utslippene per person relativt lave sammenliknet med landsgjennomsnittet og andre europeiske byer (se fig.. (toppen av siden)). Hver innbygger i Oslo slipper ut rundt 3 tonn CO2 ekvivalenter i løpet av et år. Til sammenlikning er landsgjennomsnittet på 5,5 tonn, etter at utslipp fra oljeindustrien er trukket fra.

Oslos lave utslipp forklares hovedsaklig ut ifra disse grunnene:
· Utstrakt bruk av elektrisitet til oppvarming
· Bruk av energien fra søppelforbrenning i fjernvarmenettet.
· 15% av byens oppvarmingsbehov dekkes av fjernvarmenettet
· Høy befolkningstetthet som fører til mindre transport og mer energieffektive boformer
· Mindre boligareal per person enn landsgjennomsnittet
· Lavere bilhold
· Høy kollektivandel
· Lite landbruk
· Oppsamling av metangass fra avfallsfyllinger

Klima- og energistrategien for Osloregionen (Oslo, Akershus og Buskerud) slår fast at klimagassutslippene skal reduseres til kun 1% over 1991-nivå innen 2010. Dette er i tråd med Norges forpliktelser i henhold til Kyoto-avtalen. Osloregionen skal dermed ta sin del av ansvaret.

Det er allerede satt i gang konkrete tiltak for å nå målsettingen. Oslo kommune  har etablert et ENØK-fond på 600 mill.kr. hvor avkastningen går til energi- og miljøeffektiviseringstiltak i private og kommunale prosjekter m.v. Fondet forvaltes av Enøkbedriften.

Oslo har også et fjernvarmenett som dekker ca 15% av oppvarmingsbehovet i Oslo. De to store  avfallsforbrenningsanleggene Brobekk og Klemetsrud forsyner fjernvarmeanleggene med energi. Fjernvarme erstatter forbruk av fossil brensel tilsvarende 150.000 tonn hvert år. Fjernvarmedekningen er økende, og stadig flere kobler seg til nettet. Det er bygget et bygget biobrenselanlegg ved Brobekk for å ta toppbelastningene vinterstid. Dette vil minske bruken av fyringsolje i fjernvarmenettet. (les mer om energi)

Over 60% av Oslos kollektivtransport går på elektrisk strøm uten klimagassutslipp.
Banenettet utvides, bl.a. med en ny T-banering, og det leveres nytt vognmateriell. 20% av inntektene fra bompengeringen rundt Oslo øremerkes kollektivtransporttiltak. Sykkel- og gangveinett utvides. (les mer om transport)

Tiltak videre ligger i økt regionalt samarbeid. Oslo har inngått et samarbeid med de andre fylkene i Osloregionen, Akershus og Buskerud, om en felles Klima- og energistrategi. På grunnlag av denne videreføres samarbeidet om en "Klima- og energihandlingspakke" for Osloregionen. Det forutsettes et nærmere samarbeid med staten og  energiselskapene o.a. om aktuelle konkrete tiltak for utslippsreduksjoner med hensyn til utslipp fra stasjonære og mobile kilder, samt avfall . Tiltakspakken skal være ferdig utredet i løpet av 2003, og gjennomføres innen 2010. (les mer om Klima- og energistrategien)

Lenker:

• Miljøstatus i Norge: www.miljostatus.no
• Klima- og energisamarbeid i Osloregionen: www.klimasamarbeid.no

Klikk på bildet for å se kart over utslippene i europeiske byer