Uteluftkvaliteten er blitt vesentlig bedre de senere år som en følge av reduserte utslipp av både svoveldioksyd (SO2), bly (Pb), svevestøv (PM10) og nitrogendioksider (NOx).

Figur 1: Historisk utvikling av bybakgrunnsnivået av luftforurensinger i Oslo sentrum de siste 40 årene. Kilde: Helsevernetaten

Konsentrasjonene holder seg i hovedsak innenfor forskriftens grenseverdier, med unntak av svevestøv (30-75 dager) og nitrogendioksid(10-45 timer) i deler av byen vinterstid . Omfanget av bakkenært ozon er ikke noe stort problem, men her har det faktisk vært en økning de senere år.

Veitrafikken bidrar med 80-90 % av utslippet av NOx. Til tross for trafikkvekst viser
tall fra Statistisk sentralbyrå at utslippet av NOx har blitt redusert gjennom hele 90-tallet som følge av økt andel personbiler med katalysator. Konsentrasjonen av NO2 har imildertid ikke blitt redusert tilsvarende. Dette har en sammenheng  med at NO2 i liten grad slippes direkte ut, men dannes gjennom en reaksjon med O3.

Utslippet av svevestøv har ikke hatt en tilsvarende entydig trend da de tre hovedkildene vedfyring, veistøv og dieselkjøretøy har hatt ulik utvikling, samt at det er store usikkerheter knyttet til både utslippet fra vedfyring og fra veistøv.

Anslagsvis bidrar vedfyring med rundt 50-60 % av utslippet, mens veitrafikken bidrar med rundt 30 %. Imidlertid viser målinger at konsentrasjonsmessig vil bidraget fra veitrafikken være langt høyere. Utslipp fra veistøv har blitt redusert gjennom hele 90-tallet. Denne reduksjonen har trolig fortsatt frem til 2001 som følge av at byrådet innførte piggdekkgebyr i vintersesongene 1999/2000 og 2000/2001. Andelen biler som kjørte piggfritt økte med 30 % til målet 80 % i 2001 som en følge av ordningen. Etter at piggdekkgebyrordningen ble opphevet har imidlertid andelen som kjører piggfritt falt med ca 10 %."

Luftkvaliteten i Oslo har både sesongmessige og geografiske variasjoner. Alle deler av byen har tilfredsstillende luftkvalitet sommerstid, mens luftkvaliteten vinterstid varierer fra bydel til bydel. De høyereliggende bydelene har stort sett god luftkvalitet også om vinteren, mens de lavereliggende deler av byen er mer utsatt for luftforurensing. Dette gjelder særlig områdene langs de store gjennomfartsveiene E-6, E-18 og Ringveiene, samt indre by. Her er 30 - 45 % av dagene vinterstid noe eller mer forurenset, mens svært forurenset luft forekommer bare opp til 3 % av dagene vinterstid

Helsevernetaten sender i vintersesongen ut daglig varsel om luftforurensing i byen. Til hjelp i varslingen benyttes modellresultater (kart) som er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Bedre byluft i et samarbeid mellom Oslo kommune og blant annet Norsk institutt for luftforskning, Meteorologisk institutt og Vegdirektoratet.. Klikk her for å se et varsel for en relativt typisk noe forurenset vinterdag. (Kilde Helsevernetaten/HVE)

Figur 3: Kart som viser geografisk spredning av forurensing av PM10 samme dag. (Kilde: HVE). Klikk her for å se kartet.
Figur 4: Kart som viser geografisk spredning av forurensing av NO2 samme dag. (Kilde: HVE) Klikk her for å se kartet.
Figur 5: Kart som viser geografisk spredning av forurensing av PM10 en dag med svært forurenset luft. (Kilde: HVE) Klikk her for å se kartet.
Figur 6: Kart som viser geografisk spredning av fururensing av NO2 en dag med svært forurenset luft. (Kilde: HVE) Klikk her for å se kartet.

Det foreligger internasjonal forskning som kan gi grunnlag for å hevde at luftforurensingen i byer med samme luftforurensingsnivå som Oslo  har betydelige negative helseeffekter på befolkningen. Det er likevel ikke påvist vesentlige negative helseeffekter av luftforurensingen på befolkningen i Oslo. Det er heller ikke påvist noen overhyppighet av astma hos barn i Oslo i forhold til barn fra andre deler av landet.

Den viktigste årsaken til astma hos små barn er passiv røyking og fuktig inneklima, mens røyking er den helt dominerende årsak til lungekreft (Oslohelsa 2000). Dårlig luftkvalitet noen uker vinterstid reduserer imidlertid livskvaliteten for astmatikere og andre med store luftveislidelser, da disse  bør holde seg innendørs på dager med stor forurensing.

Sesongvariasjonene i luftforurensingen i Oslo følger klimaet. Luftforurensningen er høyest på kalde, klare vinterdager og på vindstille dager med tørre veier om våren. Dette skyldes to forhold:

1. Biltrafikk forurenser både ved utslipp av eksos som inneholder særlig NO2 og svevestøv, og ved at piggdekk sliter ned asfalten i små partikler. Dette støvet virvles opp fra tørre veibaner av biler i fart. Eksos fra dieselmotorer inneholder mer svevestøv enn eksos fra bensinmotorer.
2. Vedfyring forurenser i hovedsak ved utslipp fra pipe som inneholder svevestøv m.fl. Gamle vedovner med ufullstedig forbrenning forurenser mest.

Oslo kommune arbeider aktivt med å redusere luftforurensingen i byen, jfr Innsatsområde 2 i Byøkologisk program i bystyremelding nr 1/2003: (link til bystyremeldingen). Mange av tiltakene som settes inn for å redusere utslipp av klimagasser vil også ha en positiv effekt på luftkvaliteten (Les mer om klima i denne rapporten).
 
For å redusere luftforurensing fra transport satser kommunen på bl.a. følgende virkemidler:

• Trikk, T-bane og tog utgjør til sammen 2/3 av kollektivtransporten  i Oslo, og  drives av strøm fra hydroelektisk energi som ikke forurenser. Oslo satser gjennom Oslopakke 2 på bl.a. en utvidelse av T-banetilbudet med bygging av T-baneringen som vil binde sammen Sognsvannbanen med Grorudbanen, samt fornyelse av vognparken og opprusting av eksisterende baneinfrastruktur. Det er kommunens mål at kollektivtransport skal ta økningen i trafikkveksten i årene fremover. Det vil bli lagt frem en egen melding om kollektivtransporten i Oslo.
• Etableringen av bompengeringen med omlegging av det overordnete hovedveinettet (Oslopakke 1) har bidratt til å redusere luftforurensingen noe generelt, og spesielt i de deler av byen der veinettet er lagt i tunnell: Sentrum (Fjell-linjen og deler av Ibsenringen), Gamlebyen/Vålerenga  (Vålerengatunnellen og  Ekebergtunnellen), Tåsen-tunnellen m.v.
• Kommunen har i dag ca 50 el-biler i eget bruk, og har som mål å øke andelen el-biler/miljvennlige biler i eget bruk til 50 % innen 2008.
• Fremkommeligheten for gående, syklende og kollektivtrafikk søkes bedret bl.a. ved gjennom utvidelse av gågatenettet og reduksjon av tillatt kjørehastighet i sentrum til max 30 km i timen, bygging av gang- og sykkelveier og prioritering av egne traseer for kollektivtrafikk.
• Det er etablert et eget prosjekt MOBILITET i samarbeid mellom Oslo kommune, Statens Vegvesen, Syklistenes Landsforening, NAF og NHO for å stimulere næringslivet til mer miljøvennlig transportbruk.
• Dersom piggdekkandelen fortsetter å øke vil byrådet vurdere å gjeninnføre pikkdekkavgift.
• Oslo kommune er i dialog med staten om bedre virkemidler for å redusere bruk av  og utslipp fra diesel-olje, som er den mest forurensende drivstofftypen.

For å redusere luftforurensingen fra oppvarming av bygninger satser kommunen på bl.a. følgende virkemidler:

• Oslo har etablert et fjernvarmenett som dekker ca 12% av byens bygningsmasse, og andelen er økende. Fjernvarmenettet får sin energi i hovedsak fra forbrenning av avfall og annen biobrensel, og utslippene til luft fra forbrenningsanleggene blir høygradig renset. De som knytter seg til fjernvarmenettet  skjalter ut sine forurensende oljefyringslanlegg og evt. vedovner.
• Oslo har også etablert et eget ENØK-fond som bl a. gir tilskudd til de som skifter ut sine gamle forurensende vedovner med nye rentbrennende og energieffektive vedovner (pt. kr 1.500 per ovn). ENØK-fondet gir også tilskudd til utnyttelse av passive energikilder som jord, sjø og luft i stedet for forbrenning av olje.
  

Lenker:

• Miljøstatus i Norge:http://www.miljostatus.no/
• Helsevernetaten: http://www.helsevernetaten.oslo.kommune.no/
• Samferdelsetaten: http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/
• Oslo Sporveier AS: http://www.sporveien.no/
• Statens Vegvesen: www.luftkvalitet.info/oslo
• Fjelllinjen AS:www.fjellinjen.no/
• ENØK-bedriften: http://www.enokbedriften.oslo.kommune.no/
• Viken fjernvarme: http://www.viken.no/