Et godt utviklet styringssystem bør følge systematiske rutiner for kontinuerlige forbedringer. Det såkalte styringshjulet ivaretar alle trinnene i styringssystemet og er et grunnleggende verktøy for ledelse av alle typer virksomheter.

Figur 1. Figuren viser skjematisk hvordan gangen i et styringssystem bør være. Kilde: Teknologisk institutt: Håndbok i Revisjon - HMS, miljø og kvalitet

En forutsetning for at miljøarbeidet skal kunne bli effektivt og virkningsfullt er at det integreres som en naturlig del av både det overordnede styringssystemet og de daglige rutinene og arbeidsoppgavene. Flere etater i Oslo kommune har begynt å integrere miljømål og miljøtiltak i sitt styringssystem. Det er allikevel for få som har et godt fungerende miljøstyringssystem i forhold til det totale antallet av etater og virksomheter i Oslo kommune.

GRIP Senter for bærekraftig produksjon og forbruk har dokumentert at det kan spares mye på bevisst ressursbruk- og styring. Særlig gjelder dette for energibruken og avfallshåndteringen. I miljøstyringssystemene settes det krav til miljøprofil ved innkjøp av varer og tjenester. De ansatte må derfor skoleres i dette. En virksomhet som har innført et styringssystem som fokuserer på ressursbruk og som stadig ønsker å forbedre seg, kan derfor sies å være en miljøeffektiv bedrift.

I Bystyremelding 9/98 "Byøkologisk program, innsatsområde 1, tiltak 1.4.1 het det at "Det etableres et toårig pilotprosjekt i miljøledelse "Grønn kommune" .

Prosjektet Grønn kommune ble derfor gjennomført fra 2000 til 2002 for å fremskaffe kunnskap og erfaringer om miljøeffektiv drift og forvaltning av de kommunale virksomhetene. 6 bydeler (Gamle Oslo, Uranienborg-Majorstuen, Sagene-Torshov, Grunerløkka-Sofienberg, Grorud og Grefsen-Kjelsås) og 8 etater (Oslo Havnevesen, Samferdselsetaten, Friluftsetaten, Renovasjonsetaten, Gravferdsetaten, Vann- og avløpsetaten, Boligbedriften og Helsevernetaten) har deltatt i prosjektet i større eller mindre grad.

Handlingsplaner er iverksatt og erfaringer er oppsummert fra virksomhetene. Energi, transport, innkjøp, avfall og drift av bygg/anlegg har vært løftet frem som spesielt viktige tema. Dessuten er det utarbeidet forslag til indikatorer eller nøkkeltall som kan brukes for å følge utviklingen.

I løpet av prosjektperioden har Oslo Havnevesen gjennomført en ISO 14001-sertifisering, mens Renovasjonsetaten og Vann-og avløpsetaten har igangsatt en slik sertifisering. Bydelene Gamle Oslo, Sagene Torshov og Grunerløkka-Sofienberg har vedtatt å utarbeide miljøregnskap.

Figur 2 viser status over antallet av miljøsertifiserte virksomheter, både offentlige og private. Til sammen er 12 barnehager (både kommunale og private) sertifiserte. Lutvann skole er den første skolen og Villa Enerhaugen sykehjem er under sertifisering. Det er dessuten igangsatt arbeid med flere skoler og sykehjem.

Figur 2. Antall virksomheter i Oslo som er miljøsertifiserte, både private og offentlige.

Erfaringene fra Grønn kommune-prosjektet, samt erfaringer fra andre nasjonale og internasjonale prosjekter, er lagt til grunn for det videre arbeidet med miljøstyring og miljøsertifisering. For nærmere informasjon om dette arbeidet og om vedtak som er gjort, se Bystyremelding 3/2003 Grønn kommune: Om innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune. Klikk her for å se dokumentet. 
  

Lovverk og holdninger i samfunnet er forhold som gjør at det blir stilt større krav til at bedrifter og virksomheter rapporterer og innfører tiltak i forhold til det ytre miljøet. Regnskapsloven av 1 januar 1999 pålegger private bedrifter å rapportere om mulige miljøkonsekvenser av egen virksomhet. Hittil er det ikke stilt de samme kravene til offentlige virksomheter. 13 februar 2003 ble imidlertid Miljøinformasjonsloven presentert. Der heter det blant annet at:

"Det offentlige har plikt til å ha kunnskap om og gi ut opplysninger om miljøkonsekvenser av driften av offentlige organer, som avfallshåndtering, drift av bygninger, energiforbruk og innkjøp og bruk av produkter. "

Det er innført et nytt innkjøpsreglement for alle offentlige virksomheter i Norge fra 1 juli 2001 som åpner for å stille miljøkrav for det offentlige, slik det er muligheter for private bedrifter til å gjøre. GRIP Senter har dessuten utviklet et internettbasert verktøy til hjelp for virksomheter som vil innføre miljøstyring. Rammeverket er dermed tilrettelagt for at alle virksomheter har muligheten til "å feie for egen dør".

Det arbeides med ulike strategier og tiltak for at både offentlige og private virksomheter skal innføre en form for miljøstyringssystem. De overordnede dokumentene for Oslo kommune er:

• Bystyremelding 5/2003 "Strategi for bærekraftig utvikling, Innsatsområde 4 Miljøbyen Oslo skal feie for egen dør gjennom en miljøeffektiv kommunalforvaltning"
• Bystyremelding 3/2003 "Grønn kommune: Om innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune
  Av andre tiltak kan nevnes:
• Kontinuerlig arbeid for å Miljøfyrtårnsertifisere barnehager, skoler og sykehjem
• "Grønn Bølge", et prosjekt som koordineres av GRIP Senter for bærekraftig produksjon og forbruk. Prosjektet har blant annet som mål å øke både offentlige og private virksomheter innsats i arbeidet med å innføre miljøeffektivitet og miljøstyring.

Lover og avtaler:

• Regnskapsloven
• Miljøinformasjonsloven

Miljømål:

• Bystyremelding 1/2003 Strategi for bærekraftig utvikling
• Bystyremelding 3/2003 Grønn kommune: Om innføring av miljøeffektivitet i Oslo kommune

Lenker:

• GRIP: http://www.grip.no/
• Miljøfyrtårn: http://www.miljofytarn.no
• NHO: http://www.nho.no/
• Brønnøysundregistrene:www.brreg.no
• Standardiseringen i Norge:www.standard.no
• Grønn stat:www.odin.dep.no/md/gronnstat