Skog
Ved siden av å være et verdifullt friluftsareal og område for biologisk mangfold, er skogen i Marka en naturressurs som er av økonomisk betydning for grunneierene, enten de er privateid eller kommunalt eid. Det er mye privateid skog i Nordmarka, mens store deler av Østmarka eies av Oslo kommune. Hogsten av tømmer på de kommunalt eide områdene har vært jevn de siste 10 årene. I flerbruksplanen for Marka er hensynet til friluftsliv og det biologiske mangfoldet viktigere enn den kommersielle utnyttelsen av tømmeret. Figur 1 viser hvor stor andel av tilveksten som er hugget. Det har ligget stabilt på 20-22% de siste 10 årene. Det stabile tilvekstuttaket er etablert i en overgangsperiode for å øke andelen av gammelskog i Marka.

Figur 1. Figuren viser hvor mye som er hugget i Oslo kommunes skoger i Marka i forhold til tilveksten av gran og furu.

Ferskvannsressurser
Det fiskes ørret, abbor, gjedde og flere andre ferskvannsfiskeslag i vannene i Oslomarka. I tillegg fiskes det ørret og laks i Akerselva, Ljanselva og Lysakerelva. De siste fem årene har antallet fiskekort som er solgt, fordoblet. De siste to årene er det solgt ca. 10.000 fiskekort pr. år. I Akerselva og flere ferskvann (Nøklevann, Gjerdingen m.fl.) fanges det dessuten kreps i krepsesesongen.

Saltvannsfisk
Det foregår ganske utstrakt fiske både langs kaiene i havnebassenget, fra øyene og ellers fra fastlandet og småbåter. Det fanges arter som torsk, hvitting, flyndre og makrell. 

Jakt og fangst
Det er grunneieren som disponerer retten til jakt og fangst i Norge. I Oslo er det Løvenskiold-Vækerø og Oslo kommune som eier det meste av de aktuelle jaktområdene.

Elg og rådyr er de to jaktbare hjorteviltartene i Oslo. For å få fellingstillatelse på elg og rådyr, må grunneier disponere et sammenhengende skogareal av en bestemt størrelse, såkalt minsteareal. Kommunen utsteder fellingstillatelser i samsvar med fastsatt minsteareal. På kommunal grunn foregår det en såkalt desimering av elg- og rådyrstammene dersom de blir større enn det som er ønskelig. Det vil si at det skytes et antall dyr hvert år for å holde bestanden på den ønskede størrelsen.

Figur 2. Antall elg som er felt i forhold til tildelte kvoter

Figur 3. Antall rådyr som er felt i forhold til tildelte kvoter

Jaktbart småvilt omfatter en rekke fuglearter, gnagere, hare og de mindre rovdyrene. I Oslo er det bare private grunneiere som har småviltjakt. De mest "populære" artene er hare, orrfugl og storfugl.

Sopp og bær

Foto: Steinar Samsing Myhre

Statistikk som viser hvor mye sopp og bær som faktisk plukkes og spises i Oslo, er ikke tilgjengelig. Generelt er det slik at forekomsten av blåbær, tyttebær og bringebær er rikelig i Oslos skogsområder og kulturlandskapsrester, men mengden er alltid avhengig av blant annet temperatur og nedbør. Soppmengden varierer også svært mye. Enkelte år kan derfor være nesten fri for sopp mens andre år kan tilby store mengder. Det forekommer  enkelttilfeller av soppforgiftning i høstningssesongen, men det er ikke rapportert om dødsfall i Oslo de senere årene.
 

Oslofolk har gode muligheter til å høste naturressurser som fisk, sopp og bær. Jaktmulighetene er foreløpig begrenset til de privateide arealene i marka. Bystyret har imidlertid pålagt byrådet i et verbalvedtak å utrede muligheten for storviltjakt på kommunens grunn. Naturressurser som frukt og bær, høstes det rikelig av i private hager og hagekolonier i deler av Oslos boligstrøk.
 

Flere faktorer bidrar til å regulere hogst av trær i marka. Tømmerpriser på verdensmarkedet kan være en, politiske prioriteringer en annen. I Oslo er både naturvernorganisasjonene og et flertall av politikerne for bevaring av marka og den nåværende markagrensen, som er grunnlaget for at naturressursene bevares. Økende fokus på hva maten betyr for helsen kan bety at naturressursene vil få ytterligere oppmerksomhet og betydning. Det har vært flere artikler i aviser og ukeblader om den store mengden med antioksidanter i bær og hvordan dette kan bidra til å minske risikoen for kreft.
 

Forvaltning og bruk av markaområdene kan påvirke sopp og bærforekomsten. Skogsdrift, utsetting av fisk og jaktkvoter påvirker viltressursene. I dag foregår hogsten slik at det felles mindre områder med trær på samme tid, i motsetning til tidligere tiders flatehogst. Dette er en riktigere forvaltning utfra økologiske prinsipper, men en bieffekt kan være at bær, særlig bringebær som kan forekomme på de store hogstflatene, ikke vil finnes i så rikelige mengder lenger.  Samtidig reduseres elgbeitet, noe som vil påvirke elgbestanden. Det kan bli færre elg, men det vurderes ikke som noen fare på grunn av at bestanden i dag er stor.

Vannkvaliteten i bekker, elver, innsjøer og fjorden er av stor betydning for naturressursene. Sur nedbør påvirker artenes sammensetning og har særlig negativ betydning for fiskeyngel og sopp. Oslo har vært skånet for store mengder sur nedbør. Allikevel kalkes en del fiskevann i marka, blant annet for å sette ut ørret i vann som fra naturens side er sure (har lav pH). Ved hogst er det spesielt viktig å ta hensyn til gytebekkene. Klimaendringer kan på sikt føre til at andre arter enn de som finnes i dag, etablerer seg i Oslo.
 

Fra 1950-tallet har flatehogst vært en meget vanlig avvirkningsmetode for tømmer. I dag har hensynet til biologisk mangfold og friluftsliv fått en viktigere plass også i skogbruket. Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 1995-2005 gir retningslinjer og regulerer forvaltningen av arealene. Verne- og rekreasjonsinteressene er prioritert i denne planen.

Det foregår et utstrakt samarbeid med Oslomarkas fiskeadministrasjon OFA for å holde vedlike gytebekker, sette ut fisk og kalke vann. I tillegg arbeides det for å gjenåpne elvestrekninger i Oslo i regi av Samarbeidsutvalget for vassdragene der det er mulig. Oslo kommunes skoger er miljøsertifisert etter en internasjonal standard (ISO 14001). Dette er et viktig tiltak for å sikre en bærekraftig forvaltning av skogen og naturressursene.
 

Lenker:

• Oslomarkas fiskeadministrasjon:www.ofa.no
• Nyttevekstforeningen:www.nyttevekstforeningen.no
• Friluftsetaten:www.friluftsetaten.oslo.kommune.no
• Soppforeningen:www.soppforeningen.no
• Miljøstatus i Norge:www.miljostatus.no 

Foto: Olav Olsen