Miljø- og bærekraftstatus for
  Oslo 2003

               

  
Tema
Vann

 

Tema > 
Vann

Vann er nødvendig for alt liv. Vann må finnes i store nok mengder og det må være rent. Uten nok vann går liv tapt og forurenset vann kan dessuten spre sykdommer. Av verden befolkning har en av fem ikke tilgang til rent vann. Pålitelig vannforsyning er en av de største utfordringene for en bærekraftig utvikling i det 21. århundre. Derfor har arbeidet med vann høy prioritet i forvaltningen. Oslo har generelt et godt drikkevann selv om kvaliteten er varierende i forhold til gjeldende standard. Det er også nok vann i motsetning til mange byer vi sammenligner oss med.

Kloakkrensingen er effektiv med VEAS og det nye Bekkelaget renseanlegg, men store nedbørsmengder over kort tid er allikevel vanskelig å håndtere. Saltvann og ferskvann er leveområder for mange dyr og planter, og vi bruker fjorden og vassdragene i stor grad i fritiden.Vannkvaliteten i fjorden og vassdragene kan variere fra meget god til ganske dårlig i forhold til gjeldende normer. Vannkvaliteten i fjorden og vassdragene har imidlertid jevnt over blitt sterkt forbedret de siste tiårene.


Katnosa i Nordmarka
  

Status for drikkevannet
Internasjonale normer for FN anbefaler minimum 20 liter vann per person i døgnet. Vannet må oppfylle minstekrav til hygiene ved tapping, og det må fraktes og oppbevares på en slik måte at det ikke blir forurenset. I 2002 ble det produsert 95,3 millioner kubikkmeter drikkevann til byens 513000 innbyggere - det vil si 187 liter per person per døgn. Generelt er Oslos drikkevann litt surt, noe som fører til tæring på ledinger og installasjoner. Store deler av ledningsnettet som skal sørge for transport og distribusjon av drikkevannet er derfor av dårlig kvalitet. Dette medfører tap av vann mellom vannkilde og abonnent. I 2002 var tapet ca. 25%. Videre krever  drikkevannsforskriften at det skal være to hygieniske barrierer mellom vannkilden og abonnentene. Dette kravet er i dag bare tilfredstilt ved Skullerud renseanlegg. Det er bygget ut et omfattende anlegg som sørger for sikker vannforsyning og håndtering av det brukte vannet - avløpsvannet.
 
Status for rensing av kloakk og avløpsvann

Med åpningen av det nye Bekkelaget renseanlegg har Oslo, sammen med VEAS renseanlegg, et effektivt system for rensing av kloakk og avløpsvann. Byens to avløpsrenseanlegg behandlet og renset til sammen 112 millioner kubikkmeter avløpsvann i 2001. Dårlige avløpsledninger og ledninger med for liten kapasitet fører hvert år til vann- og kloakkskader på eiendom. Som eksempler på hva litt ekstremt vær kan forårsake, førte et kraftig nedbørstilfelle den 10. august i 2001 til 18 kjelleroversvømmelser.  Det samme året medført kloakkstopper 27 kjelleroversvømmelser. Klimaendringer med mer ekstreme nedbørintensiteter har de senere årene ført til at disse problemene har økt. Lekkasjer fra avløpssystemet er en av hovedårsakene til forurensing av vassdragene.

Rensingen av kloakk og avløpsvann produserer årlig store mengder slam. Målet er at slammet skal kunne brukes direkte i jordbruket som en ressurs. Forutsetningen er at slammet ikke inneholder for høy konsentrasjoner av miljøgifter.
 
Status for vassdragene og fjorden

Markavannene har god vannkvalitet som i liten grad avviker fra naturtilstanden. Et  forurensningsproblem som eksisterer er imidlertid sur nedbør og de negative konsekvensene dette har for fiskebestanden i enkelte vann. I byggesonen er det registrert 75 dammer. Oslo er i en spesiell situasjon med alle sine vassdrag av varierende størrelse. Det er vanlig å regne med 8 vassdrag som renner gjennom byen, noen regner til og med 9. Disse er Ljanselva, Alnaelva, Hovinbekken, Akerselva, Gaustadbekken, Frognerbekken, Merrabekken og Lysakerelva. Store deler av vassdragene er lagt i rør under bakken, nærmere bestemt 166 km. 117 km er åpne elver og bekker. Kvaliteten er svært varierende, både med hensyn til vannkvaliteten og kantsonene med vegetasjon langs vassdragene.

For Oslos innbyggere er fjorden et svært viktig rekreasjonsareal. Ca. 23 % av arealene langs kysten er inngrepsfrie og åpne for ferdsel. Vannkvaliteten betyr mye for friluftslivet. Kvaliteten kan blant annet vises på hvor god siktdybden i sjøen er. Den er stadig forbedret de siste tiårene.

Rensing av kloakken fra Oslos innbyggere foregår henholdsvis i VEAS og Bekkelaget renseanlegg. Figurene under viser hvor store utsilppene av nitrogen og fosfor er. Været i form av nedbørdsmengden er bestemmende for hvor mye som går i overvann og dermed slippes urenset ut i fjorden og vassdragene. For dårlige kloakkrør i deler av byen medfører også lekkasje til grunnen og dermed til fjord og vassdrag.

En av Oslos store utfordringer er de forurensede sedimentene i havnebassenget. Forurensningen stammer fra mange års havneaktivitet og skipsverftdrift. Hovedproblemet er det høye innholdet av PCB (polyklorerte bifenyler, et organisk stoff som likner DDT og som brytes svært langsomt ned i naturen).
 

Hvordan arbeides det med vann i Oslo?

En rekke tiltak er satt i verk for å møte de utfordringer som forvaltningen av vann stiller :

  • I 1996 ble det erkjent at vannkildene som forsyner kommunen med drikkevann, ikke har ubegrenset kapasitet. En måte å bøte på dette ville være å foreta en kraftig nedtapping av flere vann i marka, noe som ville være i klar konflikt med friluftsinteressene. Det er nå utarbeidet hovedplan for vannforsyningen i Oslo som skal hindre en gjentakelse av situasjonen i 1996 (Hovedplan for Oslos vannforskyning - utbyggingssak. Byrådsak 353/01)
  • Bystyret vedtok i mars 2002 at alt drikkevann skal fullrenses ved at Oset renseanlegg i Maridalen utvides og moderniseres.
  • Det er iverksatt et omfattende fornyelsesprogram - saneringsplan for vannledningsnettet - som skal pågå frem til 2010. I gjennomsnitt blir vannledningsnettet fornyet med 45-50 millioner kroner hvert år. Målet er å redusere vannlekkasjene til fra 35% til 20%. For å øke sikkerheten i vanndistribusjonen skal  også hovedlendingsnettet (stamledningene) styrkes.
  • Bystyret vedtok i mars 2002 Hovedplan for avløp og vannmiljø 2000-216 (Byrådsak 354/01). Denne legger opp til en omfattende fornying av avløpssystemet. Målet er å redusere forurensningene slik at det biologiske mangfoldet sikres og med mulighet for at laksefisken etablerer seg i alle vassdrag. Ingen vassdrag skal forsøples av kloakk.
  • For å hindre for høye verdier av miljøgifter i slammet, arbeider vann- og avløpsetaten aktivt for å forebygge uønskede innslipp til avløpsnettet ved å gjennomføre kontroller i bedrifter og inngå innslippsavtaler med industrien.
  • Arbeidet med opprensning av vassdragene vil ikke avsluttes før alle alvorlige utslipp er fjernet og tilnærmet naturlig tilstand er gjenopprettet.
  • I tillegg til å minimalisere forurensningen av vassdragene skal en forsterke og utvikle vassdragene slik at de i større grad tåler de forurensinger bysamfunnet medfører. Dette vil en oppnå ved å bygge rensedammer for forurenset overvann, regulere vannføringen og åpne gamle elve- og bekkelukkinger.
  • Det arbeides med kalking og utsetting av fisk for å bøte på problemene med forsuring av vassdragene.
  • Oslo kommune ved byrådsavdeling for miljø og samferdsel har etablert et tverretatlig forum "Samarbeidsutvalget for vassdragene" med deltakelse fra andre relevante offentlige og private organisasjoner. Her blir saker som berører Oslos vassdrag diskutert på tvers av organisasjonsgrenser og fagområder. Fokus er spesielt satt på mulige gjenåpningsprosjekter i byens vassdrag.
Tilleggsinformasjon

De viktigste lovene:

  • Plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr.77
  • Forurensningsloven av 13. mars 1981 nr. 6.
  • Næringsmiddelloven av 19.mai 1933 nr 3
  • Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.november 1982 nr 66 (kommunehelsetjenesteloven)
  • Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juli 2000 nr 56
  • Lov om vassdrag og grunnvann av 24.november 2000 nr 82
  • Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31.mai 1974 nr 17

De viktigste forskriftene:

  • Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 4.desember 2001 nr. 1372
  • Internkontroll på næringsmiddelområdet (IK-mat) (15.12.1994)
  • Forskrifter for tilsyn med anlegg i vassdrag
  • Forskrifter for dammer
  • Forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyrer (10.01.1995
  • Sanitærreglementet.  Vedtatt av Oslo bystyre 16.desember 1992.

Lenker:

 

 
 
 
Bekkelaget renseanlegg
 
 


   
Kontakt: Signe Nyhuus  e-post: signe.nyhuus@radhuset.oslo.kommune.no
Denne siden var sist oppdatert: 30.06.2003