På bakgrunn av politiske vedtak har kommuneadministrasjonen sett det som ønskelig å prøve å utarbeide enkle nøkkeltall/indikatorer som kan gi et bilde på i hvilken grad en lykkes i å legge til rette for ønsket utvikling. I det følgende er dette kalt "Indikatorer for bærekraft". Av praktiske årsaker har en foreløpig delt inn indikatorene i: Generelle indikatorer/oversikt, arealforvaltning, transport, forbruksmønster, og en legger til grunn at disse kan utvikles over tid. Det er og naturlig å se slike nøkkeltall/indikatorer i sammenheng med økonomi/produktivitet og indikatorer som blir brukt i KOSTRA.

Generelle indikatorer/oversikt
Folketallsutvikling 1999 - 2003 fordelt på aldersgrupper

Aldersgruppe	1999	2000	2001	2002	2003
0- 1 år	295	294	328	304	301
1- 5 år	1594	1628	1682	1786	1797
6-15 år	2737	2817	2908	3014	3159
16-66 år	13084	13307	13589	13829	14125
67-79 år	1426	1423	1429	1407	1448
80 og over	595	617	633	662	688

 
Arealforvaltning
Oversikt over planlagte og tilrettelagte boligområder/næringsområder (i dekar)

	Eksisterende	Planlagte	Samlet
Boligområder (gjeldende kommuneplan)	9.128	3.951	13.079
(Boligområder (forrige kommuneplan)	8.771	4.366	13.137
Næringsområder (gjeldende kommuneplan)	1.806	662	2.468
Næringsområder (forrige kommuneplan)	1.658	686	2.344

Tallene er ca tall, basert på tilgjengelige data, dvs nåværende kommuneplan (2002 - 2014) og forrige kommuneplan (1997 - 2009)

Kystnære områder med brukerkoknflikt
Dispensasjonssaker i 100 meters belte. Innvilgede og avslåtte søknader etter årstall.

2000

2001

2002

2003

Ja	Nei	Ja	Nei	Ja	Nei	Ja	Nei
23	8	24	5	22	4	23	11

Areal omdisponert fra jordbruksformål/tall på gårdsbruk i drift

år	driftsenheter 5-200 daa	driftsenheter over 200	jordbruksareal i alt (daa)
1989	155	1	4895
1999	96	1	4261

Endring i jordbruksareal fra første til siste måletidspunkt: -634 daa  Kilde:SSB.

Transport
Andelen arbeidsreiser som skjer kollektivt:

år	prosent arbeidsreiser som skjer med buss
2001	11.7

Kilde: Reisevaneundersøkelsen, Transportøkonomisk institutt

Antall registrerte transportulykker med personskader/år

drepte

skadde

år	fotgjengere	på sykkel	totalt	fotgjengere	på sykkel	totalt
1997	0	0	2	6	5	38
1998	1	0	1	3	3	27
1999	0	0	0	4	2	24
2000	0	0	0	5	2	30
2001	0	0	0	2	0	29
2002	0	0	1	1	2	22
2003	0	0	0	4	3	50

 Kilde: SSB.no

Utslipp av CO2 fra transportmidler i tonn/år- Askøy

utslipp CO2 (1000 tonn)

utslipp NOx (tonn)

år	fra landbasert trafikk	fra luftfart	fra sjøfart	fra landbasert trafikk	fra luftfart	fra sjøfart
2000	25	0	4	145	0	86

Luftfart over 100 m omfatter kun innenriks luftfart. Utenriks sjøfart omfatter kun utslipp i havn
Kilde: SSB.no

Forbruksmønster

Totalt energiforbruk brensel og liknende (Ikke elektrisitet!) pr innbygger. Fordelt på sektor: Husholdninger, industri, offentlig- og privat tjenesteyting.

brenselforbruk målt i kWh

brenselsforbruk målt i Gwh

år	husholdning og primærnæringer	industri	offentlig tjenesteyting	privat tjenesteyting
1991	1985	24.5	2.8	4.5
1995	1556	91.9	2.1	7.1
1999	1301	52.2	3.7	7.3

Kilde: SSB.no

Graden av omlegging til alternative og mer miljøvennlige energiformer: Husholdninger

Energikilde til oppvarming %

dato	boliger	elektrisitet	fast brensel	flytende brensel	annet
11/3/01	7730	96.0	68.7	25.9	25.9

Energikilder til oppvarming av bolig i prosent. Det kan være mer enn én energikilde per bolig. Kilde: SSB folketellingen

Total mengde avfall som ikke gjenvinnes fordelt på sektor: Husholdninger, bedrifter og offentlig virksomhet/år

år	restavfall	materialgjenvunnet avfall
1999	267	120
2000	259	140
2001	269	132
2002	285	133
2003	293	136

Innsamlet husholdningsavfall fordelt på å restavfall og gjenvunnet avfall. Kilo per innbygger. Det varierer fra kommune til kommune hvor mye næringsavfall som registreres som husholdningsavfall. Kilde: BIR årsrapport.

Av restavfallet legger en videre til grunn at det er en energigjenvinning på ca 25 % ved at avfallet blir brukt i forbrenningsanlegget.

Disse indikatorene er politisk valgte, og er plukket ut på bakgrunn av at de er oversiktlige og håndterbare, samtidig som de kan få frem de viktigste sidene av bærekraftig utvikling på Askøy.