 |
Follese |  |
Follesenavnet har trolig sin
opprinnelse fra fjorden utenfor, Folla eller Folda fra gammel tid. Siste
del av navnet -se, er gammelt for landingsplass ved
sjøen.
Folket på Follese var leilendinger under
Apostelkirken i Bergen. Etterhvert ble bygda eid av kjøpmannsenken madam
von der Lippe. Vinteren 1755 gjorde Anders Jacobsen, Søren Andersen, Anders
Tønnesen, Rasmus Rasmussen og Hans Nielsen Follese et stort sildesteng. De
brukte inntektene til å kjøpe brukene sine av assessor (dommer) von der
Lippe. Det var fisket som ga brukene penger, gårdsdriften var til det daglige brød.
Fisket og senere fiskeforedling ble grunnlaget for Folleses
storhetstid. At fisket og fiskerne var viktige, ser vi også ved at
staten fikk bygget moloen i Follesevågen i 1905-1909. Sardinfabrikken USF,
saltebuene i Follesevågen og tønnefabrikken i Træ ga mange arbeidsplasser.
Mange flyttet til Follese fra bygdene omkring. Rundt 1900
var Follese den bygda på Askøy som hadde størst befolkning. Det var 4-6
butikker i drift samtidig, bl.a. et lite slakteri.
Etter
utskiftningen måtte bøndene flytte husene sine til der jorda deres var. Hovestølen, Kråkestølen
og Stølen fikk dermed sine hus og bruk.
Øverst i brekka fra Skogen og opp mot Lindhaug var
det tidligere en stabbestein. Her satt Lars Søraas da han fikk
inspirasjonen til melodien til Per Sivles dikt "Den fyrste song eg høyra
fekk".
Opplysningene over er dels fra Olav Lerø og dels
hentet fra Anders Bjarne Fossens "Askøy fra de eldste tider og fram til ca
1800" - del 1, utgitt av skolekontoret i 1974.
Kulturminneelementer på
Follese
Murt naust like ved husmannsplassen Træ,
Follese
Foto: Askøy kommune
Steingarder
Få steingarder er igjen i området,
men steingarden på husmannsplassen i Træ er registrert.
Bakkemurer
Mindre parti av bakkemurer er
registrert.
Steinsatt bekk/elv/grøft
Elva gjennom Haugadalen til Damskjærsvika er for det
meste steinsatt. Bekken fra Hovestølen ned til elva gjennom Haugadalen er delvis
steinsatt, men bare i svært små parti.
Gamle løer/uthus/våningshus
Husmannsplassen i
Træ med et våningshus og to små uthus er registrert. På gnr.12 bnr.21 er det
en gammel løe der grunnmuren er fra 1922, påbygd i 1936 . Av våningingshus
må en spesielt nevne et stort hus i sveitserstil langs veien opp mot
Hovestølen. Ned mot Follesevågen ligger det eldste bedehuset på Askøy,
bygget i 1896. Ellers finnes det flere eldre bygninger rundt Follesevågen.
Det var landhandel på kaien. For området totalt er det registrert flere
gamle våningshus og løer.
Gamle naust/sjøhus
På husmannsplassen i Træ er
det et naust. Like ved ligger et intakt naustmiljø. Ved tuftene etter
tønnefabrikken ligger et murt naust som nylig er restaurert.
I
Follesevågen er det registrert bl.a. to tidligere sildebuer, som nå er
båthus. Innerst i Follesevågen er det en lang naustrekke som i stor grad
har fått beholde sitt utseende.
Jordkjellere
I Folleseområdet er det bare registrert en
jordkjeller. Denne ligger rett nord for Damskjærsvika. I tillegg
er det en jordkjeller i Træ like bak husmannsplassen, en i øvre
Stølasvingane og en like forbi Mizpa.
Tuft etter tidligere bygninger
Tuftene etter
hermetikkfabrikken i Follesevågen og etter tønnefabrikken i Træ er
registrert.
Veifar
Sti fra Hovedstølen til Krokåsdalen.
Den
gamle kirkeveien fra Follese til Strusshamn (ikke registrert digitalt).
Den startet på Stølen, gikk over Mizpa og ned mot Tressvatnet.
Steintrapp mellom Stølasvingen og gammel vei ned til Træ.
Gjennom Sjøskaret går den
gamle veien fra gårdene og ned til Follesevågen.
Opparbeidede stier/veier
Noen veier nede i
Follesevågen er registrert. Skolevegen fra Hetlevik via Nesjaskaret, ut
Haugadalen, over elva og videre til det gamle skolehuset på Ekrene, er
registrert. Vegen er fra ca. 1850-60.
Kilder/brønner
Fra gammelt av var det tre
brønner på Follese. I Follesevågen er en gjenfylt brønn. Den ble gravd ut
da moloen ble bygd. Den var fellesbrønn for alle som søkte nødhavn i
Follesevågen etter at moloen ble bygd i 1905.
Kunstige dammer/tjern
Hermetikkfabrikken fikk
demt opp skaret på Ekrene som vannkilde til fabrikken, den er
registrert.
Gårdstun
Husmannsplassen i Træ med sin
omgivelser er registrert.
Allèer
Rester av en allè inn til Mizpa er ikke
registrert digitalt.
Tuntrær/enkelttrær
Noen trær som omkranser
Mizpa er ikke registrert digitalt.
Fornminner
En heller på Eide i Hetlevik er
registrert som fornminne. Den var trolig i bruk fra bronsealder/eldre
jernalder.
Hellere
En heller på Eide i Hetlevik, se
punktet over.
Andre elementer
Den overbygde talerstolen på
Mizpa.
Rester av en trappesti mellom svingene i Tresbrekka ned
mot Træ.
Moloen
og murene i Follesevågen er fra 1905 (moloen ble ferdig i 1909). 1) Ytterst på
moloen er en pollert.
Over bekken som renner
gjennom Haugadalen finner vi et par mindre klopper, steinheller, som er
lagt over bekken. Dette var skolevegen så lenge skolen på Follese lå på
Ekrene. Også elevene fra Hetlevik gikk her fram til 1895, da de fikk egen
skole
1).
1) Etter Conrad Clausen
"Askøy Herad i Hundrad år", 1937
| 
