 |
Hanevik skolekrets |  |
Gårdene Åsebø, Hanevik, Træna og Stien ble trolig
ryddet alt på 1000-tallet og ble del av jordegodset til Munkeliv kloster
fra 1122. På slutten av middelalderen lå gårdene under Ask hovedgård som i
sin tur hørte til Bergen bispestol. Etter reformasjonen ble alt overført
til kongen. I 1577 ble Hanevik, Stien og Åsebø gitt til skriver på
Bergenhus slott, Hans Hansen. I 1642 ble gårdene kjøpt av adelsmannen Axel
Mowat. Datteren hans ble gift med baron Ludwig Rosenkaratz. Da baroniet
ble etablert i 1678, var derfor disse gårdene en del av jordgodset til
baroniet. I 1799 ble gårdene kjøpt av dem som drev gårdene - de ble
selveiere.
Gårdene var blant de mest fruktbare på hele Askøy.
Korn og fedrift var hoveddriften, men skogen var også av stor betydning.
Skogsdriften førte med seg hestehold. Det ble bygget sagbruk ved
Åsebøvannet, Hanevikvågen og Askevannet.
Sjøveien var den naturlige ferdselsåren da
kommune-Norge ble dannet på slutten av 1830-årene. Derfor ble
Hanevikkretsen lagt under Hamre herred. Fra 1885 ble bygdene lagt under
Alversund herred. 01.01.1904 kom også Sæterstøl inn i den samme kommunen.
Ved neste regulering kom de inn i Meland kommune. Fra 01.01.1964 ble de
del av den nye Askøy kommune.
(Opplysningene er tatt fra
Anders Bjarne Fossens "ASkøys Historie III Vår egen tid)
Kulturminneelementer fra
Hanevik skolekrets
Foto: Askøy
kommune
Steingarder
Det er mange
registrerte steingarder, både på Åsebø og Hanevik. Amund Olsen Aasebø
er mester for flere. Da han bygget steingardene ble all jord skrapt
vekk før muringen tok til. Knud Rasmussen ble i 1950 tildelt Hordaland
Landbruksselskaps sølvmedalje og diplom for sine murer.
Bakkemurer
I Hanevik er det
registrert en ganske lang bakkemur. I området forøvrig er det registrert
mange bakkemurer.
Steinsatt bekk/elv/grøft
I Skjelvik er et kort parti av bekken steinsatt.
Gamle
løer/uthus/våningshus
Sør for Slettevika er det
registrert et hus som muligens er det eldste i hele kretsen. På gnr.22 bnr.5 ligger
den eldste løen på Åsebø. Løen på bruk 1 har steinmurt vegg mot øst. Den
har spiss takvinkel. På Hanevik er det registrert et uthus murt i stein
med helletak. Ellers er det registrert mange bygninger i området.
Gamle naust/sjøhus
Følgende
naust er registrert: I Slettevika et murt naust, i tillegg et murt naust
ved Lonevatnet og et innerst i Plassavika. De tre litt adskilte
naustmiljøene i Hanevik og naustmiljøet ved Askevannet er registrert.
Jordkjellere
Sør for
Slettevika er det en jordkjeller. På Åsebø er det en som er bygd sammen
med et uthus. Utenom disse er det registrert 11 andre jordkjellere i
området.
Tuft etter tidligere bygninger
Ved elva ned
mot Åsebøvatnet er det registrert tufter etter kvernhus- og sagbruksdrift.
På Hanevik er det lagt tak over en gammel løemur. Ellers er det registrert
flere kvernhus- og nausttufter i området.
Opparbeidede stier/veier
Flere oppmurte veiparti er registrerte.
Kilder/brønner
Det er
registrert en melkebrønn sør for Storekletten.
Gårdstun
På gnr.23 bnr.1, Hanevik er gårdstunet intakt.
Gamle hager
Bærhagen på gnr.23 bnr.1, Hanevik er registrert.
Botanisk undersøkelse
(slåttemark, beitemark, gjengroende mark)
Det er foretatt botaniske
undersøkelser på Hanevik.
Område i drift
På Hanevik,
Stien og deler av Åsebø finner vi gårder i drift.
Mølle/kvernhus
Det er et
kvernhus ved Sagelven.
Andre elementer
Det er registrert mange ulike
elementer i området, bl.a. en murt demning ved elva ned mot Åsebøvatnet,
sagbruk, båtopptrekk, demninger, rydningsrøyser, steinklopp og en
bautastein. Ved kaien i Hanevik var en gammel skokremfabrikk.
| 
