 |
Krokåsdalen |  |
Hele dalføret har vært dyrket. Veien fra
Krokåsvågen til Vestrevatnet var den første kommunale veien som ble bygget
(1850-1860). Strusshamn kirke ble bygget i 1741-1742. Folket nord for
Hauglandsosen tok da Krokåsdalen i bruk som sin kirkevei. De syntes
sjøveien til kirken rundt Hetlevik (Kvithovdneset), Follese og Marikoven
var lang og farlig i dårlig vær. Tråkket ble utvidet og utbedret
etterhvert, og fra midten av 1800-tallet var det blitt en kjerreveg som
kommunen hadde ansvaret for. Veien er i dag den eneste offentlige grusvei
i kommunen, og kulturavdelingen mener at den er verneverdig.
Kulturminneelementer i
Krokåsdalen
Steinsatt bekk ved Tjønnemyro,
Krokåsdalen
Foto: Askøy kommune
Steingarder
Det er registrert flere til dels lange
steingarder i området. Grensen mellom Minde og Linaker er en steingard.
Linaker har steingard i vest mot utmarka. Rundt Raudmolda er det også
flere steingarder. Det samme i Torvkleiva og langs vegen nede i
Krokåsvågen.
Bakkemurer
Flere bakkemurer er registrert i
området ved Krokåsvatnet. Bakkemurer øst for elva nede i Krokåsvågen og på
Kleppestølen er ikke registrert digitalt.
Steinsatt bekk/elv/grøft
Bekken fra Follesevatnet
til Minde er delvis
steinsatt. Elva fra Krokåsvatnet er delvis steinsatt (noe gammel steinsetting
og noe ny). Elva ovenfor Krokåsvatnet er også steinsatt. Nesten
hele elveløpet fra Vestravatnet til Krokåsvågen er steinsatt.
Gamle
løer/uthus/våningshus
Et gammelt våningshus på Tjønnamyro er registrert
digitalt. Gamle hus på gnr.14 bnr.10, Haugsdal, er ikke registrert
digitalt.
Meieriet i Krokåsdalen var eid av melkebøndene selv.
Det
er et par gamle løer i dalen.
Helt i sør i Krokåsdalen, på bnr.10 er det registrert
et småbruk med løe, uthus og våningshus.
Lemstove på Tjønnemyro. Foto: Askøy
kommune
Gamle naust/sjøhus
Et gammelt naust i
Krokåsvågen er registrert.
Tuft etter tidligere bygninger
Nausttuften i
Krokåsvågen er registrert, mens tuftene etter stølen på Krokåshaugane ikke
er registrert digitalt.
Veifar
Det er flere veifar: Fra Raudmolda til
Hovestølen på Follese og fra Minde og nord for Follesevatnet til
Kråkestølen. Flere veifar er registrert både til Follese, Juvik og
Krokåshaugane.
Opparbeidede stier/veier
Krokåsveien er
registrert (se innledningen). Veien øst for Krokåsvannet til Ospelid er
også registrert.
Kilder/brønner
En murt brønn på Minde er
registrert.
Botanisk undersøkelse
(slåttemark, beitemark,
gjengroende mark) Krokåsdalen og Minde er kartlagt botanisk.
Område i drift
I Krokåsdalen fra Krokåsvågen
til Nordbø er flere bruk i drift.
Hellere
En heller nordøst for Krokåsvågen er
registrert. Ved Raudmolda er det en heller som ikke er registrert
digitalt.
Andre elementer
«Longabryggjo» i Krokåsvågen i naturmur fra 1884
(1)
og tre mindre steinklopper over elva som
renner i Krokåsdalen er registrert. Det er også en steintrapp ved
Tjønnamyro. Demningen langs skogkanten til Folleseskogen (fra
etter 1870 da mølla i Strusshamn fikk vannrettighetene fra Folleseskogen)
og steintrappene på Krokåshaugane er ikke registrert digitalt.
1) Etter Conrad Clausen «Askøy
Herad i hundre år» 1937
| 
