 |
Søre Haugland |  |
Gamlestova på gnr.15 bnr.24 er muligens fra 1820.
Noen elementer er i følge fylkeskonservatoren, listverk fra 1600-tallet.
Ca 1850 ble huset benyttet til skolestue da Sjur Pedersen Haugland drev
gården. Omgangsskolen holdt til her inntil Haugland skole ble bygget i
1897. Bygningen er det nåværende losjehuset. Da sønnene til Sjur overtok
gården, ble gamlestova saget i to og dene ene halvdelen flyttet noe
sørover og ble stående til utskiftningen i 1928. Grunnmuren fra den tiden
kan ennå ses. Huset ble siden ombygget på sin nye tuft. Gamlestova ble
innredet til treskofabrikk under 2. verdenskrig og deler av østveggen ble
revet for å få inn maskiner.
Løebygningen
fra 1890 har beholdt mye av det opprinnelige, bl.a. er de gamle steinhellene
fortsatt gulv i de ytre delene av bygningen. Jrdkjelleren på bruket
ble bnyttet som tilfluktsrom under krigen.
Kulturminneelementer på Søre
Haugland
Bakkemurer på Søre
Haugland
Foto: Askøy kommune
Steingarder
En
lang og sammenhengende steingard mellom Søre Haugland og Ravnanger er registrert
digitalt. På Søre Haugland ellers finnes det mange, men lite
sammenhengende steingarder.
Bakkemurer
Det er registrert bakkemurer
flere steder rundt om i området. I bakken ned mot Lavik er det registrert
flere bakkemurer, mer som en terrassering av området.
Steinsatt bekk/elv/grøft
Loneelva er registrert
med steinsetting fra broen og oppover mot en stemme. Området ovenfor
stemmen er laget istand som natursti. Loneelva ble brukt til å fløte
tømmer i helt til ut på 1960- tallet.
Det
er registrert en steinsatt elv nederst i Juvik.
Gamleløer/uthus/våningshus
«Gamlestova» på gnr.
15 bnr. 24 som en tid ble nyttet som skolestue, er fra ca 1820. «Nyestova»
på samme sted er fra ca. 1898. «Plankestova» på nabobruket er også svært
gammel, muligens det eldste i nåværende bruk på Haugland. Løebygningen på
samme bruk er fra ca. 1890 og er dels bygget av materialer fra et
gammelt hus fra Øygarden. I tillegg til de nevnte er det også registrer
noen flere våningshus og løer på Søre Haugland. I området Solheim/
Kråvik er flere bygninger registrerte, bl.a. et murt uthus i Kråvik
og et murt torvhus/vedhus på Solheim.
Gamle naust/sjøhus
Det er registrert et
naustmiljø i Grønnevik og et i Lavik. I Juvik er det et gammelt naust og
på Hauglandshella et naust fra 1800-tallet, begge er registrert
digitalt.
Jordkjellere
Totalt fem jordkjellere er
registrert på Søre Haugland.
Tuft etter tidligere bygninger
Et par tufter
etter skjeneflorer er registrert i utmarken til Søre Haugland. På bnr. 3
er det tufter etter sauefjøs. Nederst på bnr. 24 er det tufter etter det
delte huset (se innledningen). Nausttuften på Hauglandshella er registrert
digitalt. På nordsida av Pollen ved Solheim er det en nothengje-tuft og i
samme område er det også rester etter en husmannsplass som ikke er
registrert digitalt. I Juvik er det registrert murer etter et torvhus.
Veifar
Stien/tråkket fra Tveitevåg over Kleiva
via Grønnevik til Hauglandshella er ikke registrert digitalt.
Kilder/brønner
På Søre Haugland er det
registrert to murte brønner med mindre trapper i. Det er lagt lokk over
disse brønnene. I området Solheim-Djupavika er det registrert tre brønner.
På Solheim er brønnen murt med trappetrinn ned til selve vannflaten i
brønnen. Brønnen har et brønnhus over. Ved det første huset i Kråvik er
det en brønn sprengt ned i fjellet. Denne ble benyttet av flere gårder i
tørkeperioder i tidligere tider. Den tredje brønnen ligger i Kråvik.
Gårdstun
Bruk 24 med «gamlestova»,
«nyestova» og løa. Andre tun er svært mye endret ved påbygging og
ombygging.
Område i drift
På store deler av Søre Haugland
er det ennå jordbruksdrift.
Andre elementer
En stemme i Loneelva opp mot Krabbetjørna og
en nedlagt sildefabrikk på Hauglandshella er registrert
| 
