 |
Strusshamn |  |
Strusshamn er en av de mest sentrale og best
kjente bygdene på Askøy. Havna er lun, og den var karantenehavn for
Bergen. Kong Kristian IV besøkte stedet i 1641. Han forordnet senere at
det skulle settes opp fortøyningsringer i havna.
Bygda var eigd av Apostelkirken på 1600-tallet.
Siden ble den krongods. Da askøyværingene fikk oppylt sitt ønske om en
kirke i 1741, var kong Kristian 6. eier av bygda. Fra 1750 kom bygda i
privat eie. Hovedhuset, bygd før 1750, ble en herskapsbolig for bl.a.
familien Gørbitz. Et gjestgiveri ble bygget ca på 1700-tallet. Møllebruket
kom i stand med økonomisk støtte fra Hans Nilsen Hauge i 1803. Møllen
brant i 1861. Kirken, som kommunen hadde overtatt i 1849, strøk også med i
brannen. Bare Prestehuset sto igjen, og er nå vernet.
Strandsitterhus i
Strusshamn
Foto: Askøy kommune
Far til Johan Sebastian Welhaven var prest i
Strusshamn i 1819-1828. Det sies at dikteren fikk inspirasjon til diktet
"En vildand svømmer stille" her.
Langs Strusshamnvågen er det flere
strandsitterhus, husmannsplasser under strusshamn gård. Et eksempel på
dette er "Finahuset", trolig fra 1700-tallet.
Mølledriften opphørte i begynnelsen av
1900-tallet. Arne Johannesens shoddyfabrikk overtok Strusshamn mølle i
1909. Shoddy er gjennvinning av tekstiler av ull, bomull og silke. På det
meste var over 100 personer engasjert i arbeidet. Utover på 50- og
60-tallet ble naturfiberstoff utkonkurert av kunstfiberstoff. Produksjonen
av shoddy ble nedlagt. Bygningene er nå under oppussing, og huser i dag
flere aktiviteter, museumslag m.m. Strusshamn var kommunesenter fra 1918
til 1956.
Kulturminneelementer i
Strusshamn
Steingarder
Det er noen registrerte steingarder
i området, en i utmarka øst for Stongafjellet som skille mellom brukene 11
og 12, og i Klampavika mot utmarka. Rundt kirkegårdene i Strusshamn er
det flere. I Svebråtet står deler av steingarden igjen mellom de nye
husene.
Bakkemurer
Det er registrert en svært lang bakkemur i
Vågen (Skarholmen mot Strusshamnsvågen) i alt ca. 100m. Øst for
Skarholmskrysset er det også registrert en bakkemur. Det er
uregistrerte bakkemurer i Engevik og Kråkevik.
Steinsatt bekk/elv/grøft
Det er registrert at
elva fra Vestravatnet langs Grisabrekka er steinsatt. Strusshamnselva er
murt, i dag er bare litt synlig ved Teglstenshuset. Deler av
Skiftesvikbekken er murt men ikke registrert digitalt. Det er rester etter
en steinmurt renne vest for Kolerakirkegården i Strusshamn. Denne renna
kom fra «Flagget» og førte vannet derfra til møllen.
Gamle løer/uthus/våningshus
Det er en løe på Fagerli
øverst oppe i Skiftesvikdalen, et uthus/våningshus sør for gravplassen
i Skiftesvik, en løe og uthus øst for Vestravatnet ved den nye fylkesvegen.
I Skarholmen er det registrert et lite tun der våningshuset er
en gammel lemstove fra ca. 1850. I tillegg hører det uthus/eldhus og løe
til dette tunet.
I Strusshamn er
strandsitterhusene spesielle. Det
såkalte «Finahuset» er fra før 1750.
Gørbitzgården i Strusshamn er
også fra før 1750. Denne gården skal være den eldste storgården på
Askøy.
"Finahuset" i Strusshamn
Foto:
Askøy kommune
Gamle naust/sjøhus
I Skarholmen er naustet på gnr.10
bnr.34 registrert, det er fra ca. 1910. Ved Svartafossen er
«Prestenaustet» med en murt steinvegg registrert. Sjøhuset på Holmen i
Strusshamn ble bygget delvis med materialer fra før 1750 (muligens flyttet
fra Sandviken), registrert digitalt. I Skiftesvik er et naustmiljø
registrert.
Tuft etter tidligere bygninger
I Strusshamn
ligger tuften etter det første skolehuset som siden ble kommunehus. Det er
rester etter flomkvern nord for Strusshamn senter. Ellers er det tufter
etter hus, løer og andre uthus registrert i området.
Veifar
Det er
registrert et veifar langs Skarholmsveien like ved gnr.10 bnr.125 til gnr.10 bnr.457.
Opparbeidede stier/veier
Deler av veien
fra Engevik er steinmurt og er registrert. Steinsatt veg fra Vågen og opp
til riksveien er registrert. Den gamle kirkevegen fra Kleppestø
via «Trollskaret» mot Bakken og Skarholmshøyden er fortsatt synlig i
utmarka; bl.a. rett nedenfor Ørnefjellet. Veien er ikke registrert digitalt.
Kilder/brønner
Det er registrert en melkebrønn
i Vågen.
Kunstige dammer/tjern
Andedammen ved kirken er
registrert.
Allèer
En registrert allè fra Gørbitzgården ned
mot enden av Kolerakirkegården. Den er bare delvis intakt. Allèen i Vågen
langs den gamle veien er også registrert digitalt.
Tuntrær/enkelttrær
To lindetrær i nord på den
gamle kirkegården (ikke registrert). Hengeasken på kirkegården er
registrert. Blodbøk og barlind i hagen til Arne Johannessens direktørbolig
er ikke registrert. Lønnetrærne nedenfor skolen er registrert
digitalt.
Område i drift
I Skiftesvik og på
Bakken holdes jorda delvis i hevd, uregistrert.
Mølle/kvernhus
Møllebygningen i Strusshamn fra
1862-63 er registrert digitalt.
Andre elementer
Vi har registrert
bygningskomplekset i Strusshamn med møllebygningen og Shoddyen samt
dampskipskaien i Strusshamn fra ca. 1850 (den eldste på Askøy)
Den eldste kirkegården der den første kirken stod.
Fortøyningsringer ved Prestehuset, på Holmen og på Ringaskjæret er
registrert digitalt.
Minneplaten over den første kirke i
Strusshamn står ved foten av Kirkefjellet
(uregistrert).
Ankringsmerkene på fjellveggene ved ytterste del av
Waagens flytebryggeanlegg, Kolerakirkegården fra
1848 og en liten steintrapp ved lønnetrærne nedenfor Strusshamn skole er
også registrert.
Fortøyningsring ved "Prestehuset"
Foto: Askøy
kommune
| 
