Hjorten har knapt naturlige fiender i dag. Hjortestammen endrer seg derfor hovedsakelig utfra hvilke dyr man tar ut i jakten. Hvis man skyter for mange hanndyr, vil hjortestammen få en skjevhet mellom koller og bukker. Man vil få en del eldre koller, men bukkene i stammen vil være svært unge.

Kondisjonen på stammen avhenger av at det er nok (eldre) bukker i området.  De eldste dyrene blir brunstig først, og kalvene blir født tidlig og får god tid til å bli stor før vinteren. Kollen er bare brunstig i kort tid (ca 20 timer rundt eggløsning). Hvis ikke paring skjer i dette tidsrommet, tar det tre uker før hun kommer i brunst igjen. Jo senere kollen blir bedekket, jo senere vil kalven bli født og den vil få mindre tid til å "feite seg opp" før den første kritiske vinteren. De unge hannene er senere brunstig enn de eldre.


Hjort, hunndyr (kolle) ved Kjerrgarden. Foto: Bjørn H. Hanto
 
Hjortestammen på Askøy har variert
Hjorten har vært i Norge i tusenvis av år, siden yngre steinalder ca 2500 før Kristus. Det er grunn til å tro at hjorten var en alminnelig art i jernalder og middelalder. Hjortebestanden hadde trolig en topp på 1500 tallet. Fra siste halvdel av 1600-tallet og til midten av 1800-tallet gikk hjortebestanden sterkt tilbake. Fra slutten av 1800-tallet begynte den igjen å øke i antall, trolig pga fravær av ulv og bjørn.(Kilde: Erling L. Meisingset; "Hjort og hjortejakt i Norge" 2003)

Før krigen var hjortebestanden fremdeles lav, og mange hadde aldri sett hjort, selv om de var mye ute i skog og mark.

Jakten på Askøy startet på begynnelsen av 1960-tallet. Et par år før kommunesammenslåingen(1964) ble det felt hjort både på Stien og på Åsebø. Vi kan dokumentere en fellingstillatellse på Åsebø fra 1965. (Kilde: Arthur A. Aasebø). Uten å gå så langt tilbake i historien, kan vi si at i årene mellom 1981 og 1997 var det et moderat antall med dyr som ble felt. Det ble det gitt mellom 18 - 25 fellingsløyver hvert år, men antall felte dyr varierte. I 1981 ble det kun felt 7 dyr. Dette bedret seg, og i 1984 ble det felt 18 dyr på Askøy. Da tillot man flere fellingsløyver i 1985, men det ble likevel ikke felt mer enn 17 dyr. i 1988 og 1989 ble det felt henholdsvis 4 og 5 dyr. Nå satset man kun på å skyte bukkene, for å sikre at hjortestammen skulle øke raskt. Dette hjalp (selv om det trolig førte til skjevhet i hjortestammen), og utover 1990-tallet økte antall felte dyr jevnt og trutt. 

Fra 1998 kom det signaler på at hjortestammen ikke burde bli større i Hordaland, i hvertfall ikke før en hadde kontroll på veksten. Målet er en jevn bestand av hjort, slik at en ikke får for mange, og heller ikke for få. Man har i ca. ti år prøvd å skyte jevnt med hanndyr og koller, for å få en levedyktig og god bestand. I 1998 økte antall fellingsløyver, og det ble felt 36 dyr. Fra 1999 og til i 2001 har det blitt felt over 50 dyr i året. De siste par årene har det blitt felt hhv 47 dyr i 2002 og 44 dyr i 2003.

Hjorten legger igjen spor etter seg. Foto: Målfrid Eide


Andre årsaker til at hjortestammen øker
De milde vintrene som har vært de siste årene kan være en av forklaringen på hvorfor stammen har økt. En medvirkende årsak kan også være at utmarksområder ikke blir drevet så intensivt som før. Det er langt færre gårdsbruk med husdyr i dag enn bare for noen år siden. I en del utmarksområder som før ble beitet av husdyr, kan nå hjorten beite alene.


Kart: "Hjortevilt" (PDF). Viser viktige beite- og oppholdsområder, og trekkveier.

Fellingsstatistikker (Miljøstatus Hordaland)

Fellingsstatistikk (PDF) for de tre siste årene fordelt på jaktvald.