Miljøstatus i Askøy - Ask, Hop og Erdal
MILJØSTATUS I NORGE   MILJØSTATUS I FYLKENE  MILJØSTATUS I KOMMUNENE
Miljøstatus i Askøy
Kulturminner
Ask, Hop og Erdal

De første mennesker fra Askøy vi vet navnet på, hadde tilknytning til Ask. Midt på 600-tallet forteller sagaen om stormannen Grane som var hirdmann hos kong Hjertor på Ålrekstad (Årstad). På 900-tallet ble Ask eid av Torgeir Tyrnefot. Sønnen hans, Berg Onund, mistet livet da Eigil Skalagrimssøn angrep Ask i 932, og gården brant ned. På 1200-tallet satt en av Håkon Håkonssons stallare, Gudleik, med gården.

Noen år etter 1526 ble Ask omtalt som "biscopens gaardt Ask" og Bergens siste katolske biskop, Olav Tørkildsøn oppholdt seg her. Mye tyder på at det var Munkeliv kloster som eide gården. Etter reformasjonen i 1536 gikk gården over på kongens hender. Det samme skjedde med Hop.

Ask ble kjøpt av Mauritz Bostede i 1628. Hop ble kjøpt av Hans Hans Hansen Smit, senere adlet Lillienschiold. Ca 1700 ble Hop overtatt av Niels Knag, adlet Knagenhielm. Stormenn fra Bergen eide både Hop og Ask lenge etter at de andre gårdene på Askøy var solg til de tidligere leilendingene. Det var stormenn som Thomas Ericssen som fikk bygd herskapshusene i området. Thomas Ericssens Minde fra 1795 er et eksempel på dette. Bygningen er den eneste som er fredet på Askøy.

Det kom tidlig møller og sagbruk i området. Den største møllen, ved Strømsnesvannet, var en tid eid og bestyrt av K.A.Müller, Amalie Skrams første ektemann. På 1890-tallet drev Emanuel Jæger jordbærdyrking og sendte bærene til Fleischers Hotell på Voss. I 1909 etablerte Samson Eik seg med jordbærtypen "Seierherren" på Ask. Den ble veldig populær blant bergenserne og Askebærene ble et begrep. Flere andre på Ask og Hop startet med jordbær og bringebærdyrking. Det kom flere gartneri og drihus fra 1900 og utover. Ask og Hop ble på et vis bergens kjøkkenhage utover mellomkrigstiden, med bær, grønnsaker, tomater og snittblomster.
Etter "Askøy fra den eldste tider til omlag 1800" og "Askøys Historie II Det moderne Askøy blir til", begge av Anders Bjarne Fossen.


Kårhus på Minde. Foto:Askøy kommmune

Kulturminneelementer på Ask, Hop og Erdal

Steingarder
Ser en helhetlig på området Ask/Hop/Erdal er det ikke registrert mange steingarder digitalt. Det finnes en ca. 200m lang steingard som ikke er registrert digitalt på Sørli.
På Erdal er det registrert et par lange, sammenhengende steingarder.

Bakkemurer
Det finnes bakkemurer på alle gårdene. På gården Sørli er det flere. Terrenget krevde mange bakkemurer i forhold til driftsformen.

Steinsattbekk/elv/grøft
En steinsatt bekk/elv er registrert i Holadalen på Erdal.

Gamle løer/uthus/våningshus
I området Ask/Hop/Erdal er det registrert mange ulike bygninger. Det kan nevnes flere bygninger bygget i sveitserstil. Spesielt å merke seg er våningshus bygget i 1793 med navnet «Thomas Erichsens Minde» på Hop. I tillegg forfatteren Olav Laviks hjem med våningshus og løe (løen er fra 1873). På Nyland er det et intakt gårdsmiljø med flere registrerte bygninger. Mindegården er registrert med våningshus og kårstue. På Erdal er det registrert bygninger på et par småbruk, samt bygningene på gården Sandvikshaugane.

Gamle naust/sjøhus
I området er det særlig å merke seg et registrert sjøhus i Askehavn som i fabrikkens tid ble det brukt til lager av kull og shoddy. Naustene i Hopshavn er registrert som et helt naustmiljø.

Jordkjellere
Det er registrert flere jordkjellere på Ask, en på Erdal og tre på Lille Breivik.

Tuft etter tidligere bygninger
Det er registrert flere tufter i området, bl.a. er det tufter på Minde etter en eldre løe og et eldhus. På Nyland er det en tuft etter et vaskehus.

Veifar
«Kjærlighetsstien» i Lien, går fra «Lærergarden» til Ormaneset. Stien fra Sørli til Dronningen og veifar fra Askevann til Breivik er registrert.

Opparbeidede stier/veier
Den gamle veien gjennom Breivikskogen fra Ask til lille Breivik er registrert. Det er også registrert deler av den gamle gårdsveien fra Kirkevik til Nyland.

Kilder/brønner
Det er registrert en melkebrønn på Sørli, tre melkebrønner og en steinsatt naturlig kilde på Ask og en restaurert melkebrønn ved Erdal barnehage.

Kunstige dammer/tjern
Mølledammen i Lien er registrert. Det er også en noe gjengrodd dam i hagen til Thomas Erichsens Minde. I Troyehagen, mellom Erdal og Strømsnes er det registrert flere kunstige dammer.

Gårdstun
På Ask er det registrert fire helhetlige gårdstun. Gårdstunet til forfatteren Olav Lavik er også registrert. På Erdal er gårdstunet med de gamle bygningene på Sandvikshaugane registrert, det er også i stor grad intakt.

Gamle hager
På Hop er det registrert flere gamle opparbeidde hager, deriblant ved Thomas Erichsens Minde. I tillegg Troyehagen mellom Erdal og Strømsnes. Troyehagen ble kjøpt og opparbeidet av Troye i 1895. Det er bygget flere steinmurte terrasser etter mønster etter engelske hager.

Allèer
Noen få allèer er registrerte, men særlig å merke seg er den lange alleen fra Hopshavn opp til Thomas Erichsens Minde. Nederste delen er asketrær, mens en lengre oppe har lindetrær. I hagen på Thomas Erichsens Minde går det en allè langs steingarden som omkranser deler av hagen.

Tuntrær/enkelttrær
På Ask og Hop er det registrert en del gamle enkelttrær. For å nevne noe er det et stort tuntre på Sætre gård, en alm på Frydenlund, flere bøketrær på Kongshaug, en stor blodbøk på Kronstad og Kirkevik, en tuja på «Lærergården» (i Lien) og en stor tuja på Nese gård på Hop.

Botanisk undersøkelse
(slåttemark, beitemark, gjengroende mark)
Det er gjort flere botaniske undersøkelser både på Ask og Hop.

Fornminner
Det er en gravhaug på Kongshaugen ved Thomas Erichsens Minde på Hop og en gravhaug på Ask. På Strømsnes er det en steinalderbostad fra yngre steinalder.

Område i drift
Det er et område med gartneridrift på Breivik og ellers flere områder med jordbruksdrift, bl.a. jordbærdyrking både på Ask og Hop. Marken på gården Sandvikshaugane på Erdal blir ennå slått.

Hellere
En heller blir kalt «Kruttkulane» og ligger i statsskogen vest for Sørli. Helleren er som et «rom» med ljore (hull) i taket hvor det gikk an å brenne bål.

Andre elementer
Dampskipskaien i Breivik
Steinkors ved Minde, satt opp av "Ungdomslaget Askestrilen" 16. august 1936 på den gamle kirketuften på Ask.
En rørgate og kraftstasjon i Sørli-området.
Tre pollerter i Askehavn der det tidligere lå seilskuter i havn
Steintrapper.
En stemme i elven mellom Askevannet og Mølledammen.


 

Steinkors på den gamle kirketuften på Ask.
Foto: Askøy kommune

Utskriftsvennlig versjon










Sist oppdatert av Askøy kommune 21.04.2006