Follesenavnet har trolig sin opprinnelse fra fjorden utenfor, Folla eller Folda fra gammel tid. Siste del av navnet -se, er gammelt for landingsplass ved sjøen.

Folket på Follese var leilendinger under Apostelkirken i Bergen. Etterhvert ble bygda eid av kjøpmannsenken madam von der Lippe. Vinteren 1755 gjorde Anders Jacobsen, Søren Andersen, Anders Tønnesen, Rasmus Rasmussen og Hans Nielsen Follese et stort sildesteng. De brukte inntektene til å kjøpe brukene sine av assessor (dommer) von der Lippe. Det var fisket som ga brukene penger, gårdsdriften var til det daglige brød.

Fisket og senere fiskeforedling ble grunnlaget for Folleses storhetstid. At fisket og fiskerne var viktige, ser vi også ved at staten fikk bygget moloen i Follesevågen i 1905-1909. Sardinfabrikken USF, saltebuene i Follesevågen og tønnefabrikken i Træ ga mange arbeidsplasser. Mange flyttet til Follese fra bygdene omkring. Rundt 1900 var Follese den bygda på Askøy som hadde størst befolkning. Det var 4-6 butikker i drift samtidig, bl.a. et lite slakteri.

Etter utskiftningen måtte bøndene flytte husene sine til der jorda deres var. Hovestølen, Kråkestølen og Stølen fikk dermed sine hus og bruk.

Øverst i brekka fra Skogen og opp mot Lindhaug var det tidligere en stabbestein. Her satt Lars Søraas da han fikk inspirasjonen til melodien til Per Sivles dikt "Den fyrste song eg høyra fekk".

Opplysningene over er dels fra Olav Lerø og dels hentet fra Anders Bjarne Fossens "Askøy fra de eldste tider og fram til ca 1800" - del 1, utgitt av skolekontoret i 1974.

Murt naust like ved husmannsplassen Træ, Follese
Foto: Askøy kommune

Kulturminneelementer på Follese

Steingarder
Få steingarder er igjen i området, men steingarden på husmannsplassen i Træ er registrert.

Bakkemurer
Mindre parti av bakkemurer er registrert.

Steinsatt bekk/elv/grøft
Elva gjennom Haugadalen til Damskjærsvika er for det meste steinsatt. Bekken fra Hovestølen ned til elva gjennom Haugadalen er delvis steinsatt, men bare i svært små parti.

Gamle løer/uthus/våningshus
Husmannsplassen i Træ med et våningshus og to små uthus er registrert. På gnr.12 bnr.21 er det en gammel løe der grunnmuren er fra 1922, påbygd i 1936 . Av våningingshus må en spesielt nevne et stort hus i sveitserstil langs veien opp mot Hovestølen. Ned mot Follesevågen ligger det eldste bedehuset på Askøy, bygget i 1896. Ellers finnes det flere eldre bygninger rundt Follesevågen. Det var landhandel på kaien. For området totalt er det registrert flere gamle våningshus og løer.

Gamle naust/sjøhus
På husmannsplassen i Træ er det et naust. Like ved ligger et intakt naustmiljø. Ved tuftene etter tønnefabrikken ligger et murt naust som nylig er restaurert.
I Follesevågen er det registrert bl.a. to tidligere sildebuer, som nå er båthus. Innerst i Follesevågen er det en lang naustrekke som i stor grad har fått beholde sitt utseende.

Jordkjellere
I Folleseområdet er det bare registrert en jordkjeller. Denne ligger rett nord for Damskjærsvika. I tillegg er det en jordkjeller i Træ like bak husmannsplassen, en i øvre Stølasvingane og en like forbi Mizpa.

Tuft etter tidligere bygninger
Tuftene etter hermetikkfabrikken i Follesevågen og etter tønnefabrikken i Træ er registrert.

Veifar
Sti fra Hovedstølen til Krokåsdalen.
Den gamle kirkeveien fra Follese til Strusshamn (ikke registrert digitalt). Den startet på Stølen, gikk over Mizpa og ned mot Tressvatnet.
Steintrapp mellom Stølasvingen og gammel vei ned til Træ.
Gjennom Sjøskaret går den gamle veien fra gårdene og ned til Follesevågen.

Opparbeidede stier/veier
Noen veier nede i Follesevågen er registrert. Skolevegen fra Hetlevik via Nesjaskaret, ut Haugadalen, over elva og videre til det gamle skolehuset på Ekrene, er registrert. Vegen er fra ca. 1850-60.

Kilder/brønner
Fra gammelt av var det tre brønner på Follese. I Follesevågen er en gjenfylt brønn. Den ble gravd ut da moloen ble bygd. Den var fellesbrønn for alle som søkte nødhavn i Follesevågen etter at moloen ble bygd i 1905.

Kunstige dammer/tjern
Hermetikkfabrikken fikk demt opp skaret på Ekrene som vannkilde til fabrikken, den er registrert.

Gårdstun
Husmannsplassen i Træ med sin omgivelser er registrert.

Allèer
Rester av en allè inn til Mizpa er ikke registrert digitalt.

Tuntrær/enkelttrær
Noen trær som omkranser Mizpa er ikke registrert digitalt.

Fornminner
En heller på Eide i Hetlevik er registrert som fornminne. Den var trolig i bruk fra bronsealder/eldre jernalder.

Hellere
En heller på Eide i Hetlevik, se punktet over.

Andre elementer
Den overbygde talerstolen på Mizpa. 
Rester av en trappesti mellom svingene i Tresbrekka ned mot Træ.
Moloen og murene i Follesevågen er fra 1905 (moloen ble ferdig i 1909). 1) Ytterst på moloen er en pollert.
Over bekken som renner gjennom Haugadalen finner vi et par mindre klopper, steinheller, som er lagt over bekken. Dette var skolevegen så lenge skolen på Follese lå på Ekrene. Også elevene fra Hetlevik gikk her fram til 1895, da de fikk egen skole 1).
1) Etter Conrad Clausen "Askøy Herad i Hundrad år", 1937

Den overbygde talerstolen på "Mizpa"
Foto: Askøy kommune