Gårdene Åsebø, Hanevik, Træna og Stien ble trolig ryddet alt på 1000-tallet og ble del av jordegodset til Munkeliv kloster fra 1122. På slutten av middelalderen lå gårdene under Ask hovedgård som i sin tur hørte til Bergen bispestol. Etter reformasjonen ble alt overført til kongen. I 1577 ble Hanevik, Stien og Åsebø gitt til skriver på Bergenhus slott, Hans Hansen. I 1642 ble gårdene kjøpt av adelsmannen Axel Mowat. Datteren hans ble gift med baron Ludwig Rosenkaratz. Da baroniet ble etablert i 1678, var derfor disse gårdene en del av jordgodset til baroniet. I 1799 ble gårdene kjøpt av dem som drev gårdene - de ble selveiere.

Gårdene var blant de mest fruktbare på hele Askøy. Korn og fedrift var hoveddriften, men skogen var også av stor betydning. Skogsdriften førte med seg hestehold. Det ble bygget sagbruk ved Åsebøvannet, Hanevikvågen og Askevannet.

Sjøveien var den naturlige ferdselsåren da kommune-Norge ble dannet på slutten av 1830-årene. Derfor ble Hanevikkretsen lagt under Hamre herred. Fra 1885 ble bygdene lagt under Alversund herred. 01.01.1904 kom også Sæterstøl inn i den samme kommunen. Ved neste regulering kom de inn i Meland kommune. Fra 01.01.1964 ble de del av den nye Askøy kommune.
(Opplysningene er tatt fra Anders Bjarne Fossens "Askøys Historie III Vår egen tid)

Foto: Askøy kommune

Kulturminneelementer fra Hanevik skolekrets

Steingarder
Det er mange registrerte steingarder, både på Åsebø og Hanevik. Amund Olsen Aasebø er mester for flere. Da han bygget steingardene ble all jord skrapt vekk før muringen tok til. Knud Rasmussen ble i 1950 tildelt Hordaland Landbruksselskaps sølvmedalje og diplom for sine murer.

Bakkemurer
I Hanevik er det registrert en ganske lang bakkemur. I området forøvrig er det registrert mange bakkemurer.

Steinsatt bekk/elv/grøft
I Skjelvik er et kort parti av bekken steinsatt.

Gamle løer/uthus/våningshus
Sør for Slettevika er det registrert et hus som muligens er det eldste i hele kretsen. På gnr.22 bnr.5 ligger den eldste løen på Åsebø. Løen på bruk 1 har steinmurt vegg mot øst. Den har spiss takvinkel. På Hanevik er det registrert et uthus murt i stein med helletak. Ellers er det registrert mange bygninger i området.

Gamle naust/sjøhus
Følgende naust er registrert: I Slettevika et murt naust, i tillegg et murt naust ved Lonevatnet og et innerst i Plassavika. De tre litt adskilte naustmiljøene i Hanevik og naustmiljøet ved Askevannet er registrert.

Jordkjellere
Sør for Slettevika er det en jordkjeller. På Åsebø er det en som er bygd sammen med et uthus. Utenom disse er det registrert 11 andre jordkjellere i området.

Tuft etter tidligere bygninger
Ved elva ned mot Åsebøvatnet er det registrert tufter etter kvernhus- og sagbruksdrift. På Hanevik er det lagt tak over en gammel løemur. Ellers er det registrert flere kvernhus- og nausttufter i området.

Opparbeidede stier/veier
Flere oppmurte veiparti er registrerte.

Kilder/brønner
Det er registrert en melkebrønn sør for Storekletten.

Gårdstun
På gnr.23 bnr.1, Hanevik er gårdstunet intakt.

Gamle hager 
Bærhagen på gnr.23 bnr.1, Hanevik er registrert.

Botanisk undersøkelse
(slåttemark, beitemark, gjengroende mark)
Det er foretatt botaniske undersøkelser på Hanevik.

Område i drift
På Hanevik, Stien og deler av Åsebø finner vi gårder i drift.

Mølle/kvernhus
Det er et kvernhus ved Sagelven.

Andre elementer
Det er registrert mange ulike elementer i området, bl.a. en murt demning ved elva ned mot Åsebøvatnet, sagbruk, båtopptrekk, demninger, rydningsrøyser, steinklopp og en bautastein. Ved kaien i Hanevik var en gammel skokremfabrikk.