Hele dalføret har vært dyrket. Veien fra Krokåsvågen til Vestrevatnet var den første kommunale veien som ble bygget (1850-1860). Strusshamn kirke ble bygget i 1741-1742. Folket nord for Hauglandsosen tok da Krokåsdalen i bruk som sin kirkevei. De syntes sjøveien til kirken rundt Hetlevik (Kvithovdneset), Follese og Marikoven var lang og farlig i dårlig vær. Tråkket ble utvidet og utbedret etterhvert, og fra midten av 1800-tallet var det blitt en kjerreveg som kommunen hadde ansvaret for. Veien regnes for å være verneverdig.

Steinsatt bekk ved Tjønnemyro. Krokåsdalen.
Foto: Askøy kommune

Kulturminneelementer i Krokåsdalen

Steingarder
Det er registrert flere til dels lange steingarder i området. Grensen mellom Minde og Linaker er en steingard. Linaker har steingard i vest mot utmarka. Rundt Raudmolda er det også flere steingarder. Det samme i Torvkleiva og langs vegen nede i Krokåsvågen.

Bakkemurer
Flere bakkemurer er registrert i området ved Krokåsvatnet. Bakkemurer øst for elva nede i Krokåsvågen og på Kleppestølen er ikke registrert digitalt.

Steinsatt bekk/elv/grøft
Bekken fra Follesevatnet til Minde er delvis steinsatt. Elva fra Krokåsvatnet er delvis steinsatt (noe gammel steinsetting og noe ny). Elva ovenfor Krokåsvatnet er også steinsatt. Nesten hele elveløpet fra Vestravatnet til Krokåsvågen er steinsatt.

Gamle løer/uthus/våningshus         
Et gammelt våningshus på Tjønnamyro er registrert digitalt. Gamle hus på gnr.14 bnr.10, Haugsdal, er ikke registrert digitalt.
Meieriet i Krokåsdalen var eid av melkebøndene selv.
Det er et par gamle løer i dalen.
Helt i sør i Krokåsdalen, på bnr.10 er det registrert et småbruk med løe, uthus og våningshus.

Lemstove på Tjønnemyro. Foto: Askøy kommune

Gamle naust/sjøhus
Et gammelt naust i Krokåsvågen er registrert.

Tuft etter tidligere bygninger
Nausttuften i Krokåsvågen er registrert, mens tuftene etter stølen på Krokåshaugane ikke er registrert digitalt.

Veifar
Det er flere veifar: Fra Raudmolda til Hovestølen på Follese og fra Minde og nord for Follesevatnet til Kråkestølen. Flere veifar er registrert både til Follese, Juvik og Krokåshaugane.

Opparbeidede stier/veier
Krokåsveien er registrert (se innledningen). Veien øst for Krokåsvannet til Ospelid er også registrert.

Kilder/brønner
En murt brønn på Minde er registrert.

Botanisk undersøkelse
(slåttemark, beitemark, gjengroende mark) Krokåsdalen og Minde er kartlagt botanisk.

Område i drift
I Krokåsdalen fra Krokåsvågen til Nordbø er flere bruk i drift.

Hellere
En heller nordøst for Krokåsvågen er registrert. Ved Raudmolda er det en heller  som ikke er registrert digitalt.

Andre elementer
«Longabryggjo» i Krokåsvågen i naturmur fra 1884 (1)  og tre mindre steinklopper over elva som renner i Krokåsdalen er registrert. Det er også en steintrapp ved Tjønnamyro.  Demningen langs skogkanten til Folleseskogen  (fra etter 1870 da mølla i Strusshamn fikk vannrettighetene fra Folleseskogen) og steintrappene på Krokåshaugane er ikke registrert digitalt.
1) Etter Conrad Clausen «Askøy Herad i hundre år» 1937