Gamlestova på gnr.15 bnr.24 er muligens fra 1820. Noen elementer er i følge fylkeskonservatoren, listverk fra 1600-tallet. Ca 1850 ble huset benyttet til skolestue da Sjur Pedersen Haugland drev gården. Omgangsskolen holdt til her inntil Haugland skole ble bygget i 1897. Bygningen er det nåværende losjehuset. Da sønnene til Sjur overtok gården, ble gamlestova saget i to og dene ene halvdelen flyttet noe sørover og ble stående til utskiftningen i 1928. Grunnmuren fra den tiden kan ennå ses. Huset ble siden ombygget på sin nye tuft. Gamlestova ble innredet til treskofabrikk under 2. verdenskrig og deler av østveggen ble revet for å få inn maskiner.
Løebygningen fra 1890 har beholdt mye av det opprinnelige, bl.a. er de gamle steinhellene fortsatt gulv i de ytre delene av bygningen. Jordkjelleren på bruket ble bnyttet som tilfluktsrom under krigen.

Bakkemurer på Søre Haugland. Foto: Askøy kommune

Kulturminneelementer på Søre Haugland

Steingarder
En lang og sammenhengende steingard mellom Søre Haugland og Ravnanger er registrert digitalt. På Søre Haugland ellers finnes det mange, men lite sammenhengende steingarder.

Bakkemurer
Det er registrert bakkemurer  flere steder rundt om i området. I bakken ned mot Lavik er det registrert flere bakkemurer, mer som en terrassering av området.

Steinsatt bekk/elv/grøft
Loneelva er registrert med steinsetting fra broen og oppover mot en stemme. Området ovenfor stemmen er laget istand som natursti. Loneelva ble brukt til å fløte tømmer i helt til ut på 1960- tallet.
Det er registrert en steinsatt elv nederst i Juvik.

Gamleløer/uthus/våningshus
«Gamlestova» på gnr. 15 bnr. 24 som en tid ble nyttet som skolestue, er fra ca 1820. «Nyestova» på samme sted er fra ca. 1898. «Plankestova» på nabobruket er også svært gammel, muligens det eldste i nåværende bruk på Haugland. Løebygningen på samme bruk er fra ca. 1890  og er dels bygget av materialer fra et gammelt hus fra Øygarden. I tillegg til de nevnte er det også registrer noen flere våningshus og løer på Søre Haugland. I området Solheim/ Kråvik  er flere bygninger registrerte, bl.a. et murt uthus i Kråvik og et murt torvhus/vedhus på Solheim.

Gamle naust/sjøhus
Det er registrert et naustmiljø i Grønnevik og et i Lavik. I Juvik er det et gammelt naust og på Hauglandshella et naust fra 1800-tallet, begge er registrert digitalt.

Jordkjellere
Totalt fem jordkjellere er registrert på Søre Haugland.

Tuft etter tidligere bygninger
Et par tufter etter skjeneflorer er registrert i utmarken til Søre Haugland. På bnr. 3 er det tufter etter sauefjøs. Nederst på bnr. 24 er det tufter etter det delte huset (se innledningen). Nausttuften på Hauglandshella er registrert digitalt. På nordsida av Pollen ved Solheim er det en nothengje-tuft og i samme område er det også rester etter en husmannsplass som ikke er registrert digitalt. I Juvik er det registrert murer etter et torvhus.

Veifar
Stien/tråkket fra Tveitevåg over Kleiva via Grønnevik til Hauglandshella er ikke registrert digitalt.

Kilder/brønner
På Søre Haugland er det registrert to murte brønner med mindre trapper i. Det er lagt lokk over disse brønnene. I området Solheim-Djupavika er det registrert tre brønner. På Solheim er brønnen murt med trappetrinn ned til selve vannflaten i brønnen. Brønnen har et brønnhus over. Ved det første huset i Kråvik er det en brønn sprengt ned i fjellet. Denne ble benyttet av flere gårder i tørkeperioder i tidligere tider. Den tredje brønnen ligger i Kråvik.

Gårdstun
Bruk 24 med «gamlestova», «nyestova» og løa. Andre tun er svært mye endret ved påbygging og ombygging.

Område i drift
På store deler av Søre Haugland er det ennå jordbruksdrift.

Andre elementer
En stemme i Loneelva opp mot Krabbetjørna og en nedlagt sildefabrikk på Hauglandshella er registrert