Strusshamn er en av de mest sentrale og best kjente
bygdene på Askøy. Havna er lun, og den var karantenehavn for Bergen. Kong
Kristian IV besøkte stedet i 1641. Han forordnet senere at det skulle
settes opp fortøyningsringer i havna.
Bygda var eigd av Apostelkirken på 1600-tallet.
Siden ble den krongods. Da askøyværingene fikk oppylt sitt ønske om en
kirke i 1741, var kong Kristian 6. eier av bygda. Fra 1750 kom bygda i
privat eie. Hovedhuset, bygd før 1750, ble en herskapsbolig for bl.a.
familien Gørbitz. Et gjestgiveri ble bygget ca på 1700-tallet. Møllebruket
kom i stand med økonomisk støtte fra Hans Nilsen Hauge i 1803. Møllen
brant i 1861. Kirken, som kommunen hadde overtatt i 1849, strøk også med i
brannen. Bare Prestehuset sto igjen, og er nå vernet.
Far til Johan Sebastian Welhaven var prest i
Strusshamn i 1819-1828. Det sies at dikteren fikk inspirasjon til diktet
"En vildand svømmer stille" her.
Langs Strusshamnvågen er det flere strandsitterhus,
husmannsplasser under strusshamn gård. Et eksempel på dette er
"Finahuset", trolig fra 1700-tallet.
Mølledriften opphørte i begynnelsen av 1900-tallet.
Arne Johannesens shoddyfabrikk overtok Strusshamn mølle i 1909. Shoddy er
gjennvinning av tekstiler av ull, bomull og silke. På det meste var over
100 personer engasjert i arbeidet. Utover på 50- og 60-tallet ble
naturfiberstoff utkonkurert av kunstfiberstoff. Produksjonen av shoddy ble
nedlagt. Bygningene er nå under oppussing, og huser i dag flere
aktiviteter, museumslag m.m. Strusshamn var kommunesenter fra 1918 til
1956.
Kulturminneelementer i
Strusshamn
Steingarder
Det er
noen registrerte steingarder i området, en i utmarka øst for Stongafjellet
som skille mellom brukene 11 og 12, og i Klampavika mot utmarka.
Rundt kirkegårdene i Strusshamn er det flere. I Svebråtet står deler av
steingarden igjen mellom de nye husene.
Bakkemurer
Det er
registrert en svært lang bakkemur i Vågen (Skarholmen mot
Strusshamnsvågen) i alt ca. 100m. Øst for Skarholmskrysset er det også
registrert en bakkemur. Det er uregistrerte bakkemurer i Engevik og
Kråkevik.
Steinsatt bekk/elv/grøft
Det er registrert at elva fra Vestravatnet
langs Grisabrekka er steinsatt. Strusshamnselva er murt, i dag er bare
litt synlig ved Teglstenshuset. Deler av Skiftesvikbekken er murt men ikke
registrert digitalt. Det er rester etter en steinmurt renne vest for
Kolerakirkegården i Strusshamn. Denne renna kom fra «Flagget» og førte
vannet derfra til møllen.
Gamle løer/uthus/våningshus
Det er en løe på Fagerli øverst oppe i
Skiftesvikdalen, et uthus/våningshus sør for gravplassen i Skiftesvik, en
løe og uthus øst for Vestravatnet ved den nye fylkesvegen. I Skarholmen er
det registrert et lite tun der våningshuset er en gammel lemstove fra ca.
1850. I tillegg hører det uthus/eldhus og løe til dette tunet.
I Strusshamn er strandsitterhusene spesielle. Det
såkalte «Finahuset» er fra før 1750.
Gørbitzgården
i Strusshamn er også fra før 1750. Denne gården skal være den eldste
storgården på Askøy.

"Finahuset" i Strusshamn
Foto:
Askøy kommune
Gamle naust/sjøhus
I
Skarholmen er naustet på gnr.10 bnr.34 registrert, det er fra ca. 1910.
Ved Svartafossen er «Prestenaustet» med en murt steinvegg registrert.
Sjøhuset på Holmen i Strusshamn ble bygget delvis med materialer fra før
1750 (muligens flyttet fra Sandviken), registrert digitalt. I Skiftesvik
er et naustmiljø registrert.
Tuft etter tidligere bygninger
I Strusshamn ligger tuften etter det første
skolehuset som siden ble kommunehus. Det er rester etter flomkvern nord
for Strusshamn senter. Ellers er det tufter etter hus, løer og andre uthus
registrert i området.
Veifar
Det er
registrert et veifar langs Skarholmsveien like ved gnr.10 bnr.125 til
gnr.10 bnr.457.
Opparbeidede stier/veier
Deler av veien fra Engevik er steinmurt og er
registrert. Steinsatt veg fra Vågen og opp til riksveien er registrert.
Den gamle kirkevegen fra Kleppestø via «Trollskaret» mot Bakken og
Skarholmshøyden er fortsatt synlig i utmarka; bl.a. rett nedenfor
Ørnefjellet. Veien er ikke registrert digitalt.
Kilder/brønner
Det er
registrert en melkebrønn i Vågen.
Kunstige dammer/tjern
Andedammen ved kirken er registrert.
Allèer
En registrert
allè fra Gørbitzgården ned mot enden av Kolerakirkegården. Den er bare
delvis intakt. Allèen i Vågen langs den gamle veien er også registrert
digitalt.
Tuntrær/enkelttrær
To
lindetrær i nord på den gamle kirkegården (ikke registrert). Hengeasken på
kirkegården er registrert. Blodbøk og barlind i hagen til Arne
Johannessens direktørbolig er ikke registrert. Lønnetrærne nedenfor skolen
er registrert digitalt.
Område i drift
I
Skiftesvik og på Bakken holdes jorda delvis i hevd, uregistrert.
Mølle/kvernhus
Møllebygningen i Strusshamn fra 1862-63 er
registrert digitalt.
Andre elementer
Vi har registrert bygningskomplekset i
Strusshamn med møllebygningen og Shoddyen samt dampskipskaien i Strusshamn
fra ca. 1850 (den eldste på Askøy)
Den eldste
kirkegården der den første kirken stod. Fortøyningsringer ved Prestehuset,
på Holmen og på Ringaskjæret er registrert digitalt.
Minneplaten over den første kirke i Strusshamn står
ved foten av Kirkefjellet (uregistrert).
Ankringsmerkene på fjellveggene ved ytterste del av
Waagens flytebryggeanlegg, Kolerakirkegården fra 1848 og en liten
steintrapp ved lønnetrærne nedenfor Strusshamn skole er også
registrert.

Fortøyningsring ved
"Prestehuset"
Foto: Askøy kommune