Miljøstatus i Askøy - Faktakunnskap om Askøy

MILJØSTATUS I NORGE

MILJØSTATUS I FYLKENE

MILJØSTATUS I KOMMUNENE

Miljøstatus i Askøy

Natur

Faktakunnskap om Askøy

Askøy kommune består av totalt 203 øyer og har et samlet areal på ca. 100 km2. Fra Kleppestø i sør til nordspissen av Herdla i nord har kommunen en utstrekning i luftlinje på om lag 25 km. Ca 6% av kommunen er ferskvann. Det meste av terrenget er mer eller mindre kupert. Vestsiden av øyen er sterkt oppskåret av fjorder og har en rekke øyer og holmer. Jordsmonnet er skrint, med mye fjell i dagen. I sør er landskapet mer preget av slakke østvendte skråninger. Det høyeste fjellet i kommunen er Kolbeinsvarden med sine ca. 230 moh, mens det meste av arealet (2/3) er under 60 moh.

Skrint jordsmonn med mye fjell i dagen. Her fra Hauglandshella kai.
Foto: Askøy kommune

På østsiden i området mellom Hop og Ask er jordsmonnet rikt og det finnes næringskrevende og varmekjær vegetasjon. Morenelandskapet på Herdla er svært ulikt resten av Askøy og er også et godt jordbruksområde. Herdla gård er Hordalands største gårdsbruk.

Innenfor kommunegrensen finner vi store kontraster i naturen. Årsaken til dette skyldes en rekke forhold, slik som klimaet, berggrunnen, lausmasser, landskapsformer og kulturpåvirkning.

Landskap og geologi

Berggrunnen på Askøy består hovedsakelig av næringsfattige og middelsrike bergarter. Men helt øst på Askøy går det et smalt belte av næringsrike bergarter. Øyen Herdla helt nord på Askøy består av mektige løsavsetninger fra istiden og skiller seg ut fra resten av Askøy.

Bortsett fra morenedekket på Herdla, er det fjellgrunnen som dominerer landskapet på Askøy.

Sørlige del av Askøy består for det meste av næringsfattig gneis med et område mellom Krokås, Follese og Kleppestø bestående av middelsrik gabbro (Follesegabbro) og noritt.

Fra Krokåsdalen. Foto: Askøy kommune

Fra østsiden av Strømsnesvannet og nord til Gulbrandsøy har vi et belte av næringsfattig amfibolitt.

Øst for amfibolittbeltet, fra Strømsnes i sør til Heggernes i nord, har vi et smalt delvis sammenhengende belte av næringsrik grønnskifer og glimmerskifer. Forvitring av glimmerskiferen har dannet grunnlaget for et frodig jordsmonn og frodige lauvskoger på østsiden av Askøy.

Herdla er en egen øy lengst i nord som skiller seg sterkt ut, ikke bare i fra resten av kommunen, men den er spesiell også i fylkessammenheng. Årsaken er de store mengdene med lausmasser som ble avsatt her på slutten av siste istid for om lag 10.500 år siden. Les mer om Herdla.

Fra rullesteinsstrand på Herdla. Foto: Bjørn Moe

På vestsiden av Askøy ligger det en rekke øyer som danner en skjærgard, spesielt i strekningen fra Breivik til Fauskanger og Hauglandsosen. Mange av disse øyene har et magert jordsmonn og mye skrinn lyngmark. Her finnes naturtyper som mangler i resten av kommunen. Noen av øyene er lite påvirket av inngrep og er derfor av interesse som naturområder.

Klima og vegetasjonsseksjoner

Klimatisk er Askøy påvirket av nærheten til havet, dette gir utslag i milde vintre og kjølige somrer. Gjennomsnittstemperaturen er om lag 8 grader. Selv om vinteren er gjennomsnittstemperaturen oftest over 0 grader. Gjennom året har kommunen heller rike nedbørsmengder, med mest nedbør i høstmånedene.

Askøy ligger i le av Sotra og Øygarden, og kommunen er dermed inntrukket fra den ytterste kystsonen. Klimaet er likevel sterkt oseanisk fordi den mektige Hjeltefjorden har stor innvirkning på Askøy, spesielt vestkysten.

Fra Storøy. Merk hvordan de bratte sidene vender mot vest og danner et sagtannet landskap både på Askøy og på Sotra som vises i bakgrunnen. Foto: Bjørn Moe.

Forskjellen i klimaet mellom vest og øst er såpass stor at kommunen er blitt skilt i to ulike vegetasjonsseksjoner som begge hører til en sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon, dvs at de er påvirket av nærhet til havet.

Området langs vestkysten tilhører O3t som er en vintermild underseksjon hvor blant annet artene purpurlyng og havburkne inngår.

Den midtre og østlige delen av Askøy tilhører O3h som er en humid ("fuktig") underseksjon, karakterisert av vestlige vegetasjonstyper og arter som er avhengig av høy luftfuktighet, f.eks ramsløk, hinnebregne, vårmarihand, sanikkel og kusymre. Skogen dekker store arealer.

Nedbøren på Askøy er høy, men det er en del geografisk variasjon. Mest nedbør får områdene i sør og øst, om lag 2100 mm i året. Vest- og nordsiden som ligger mot Hjeltefjorden får mest vind, og om sommeren kan solgangsbrisen komme opp i kuling i vest, mens østsiden har bortimot vindstille vær. Dette kan gi store utslag på temperaturene i kommunen. Effekten av det gunstige klimaet på østsiden av Askøy blir forsterket ved at også jordsmonnet er klart bedre her enn ellers i kommunen.

Hanevik gård. Foto: Askøy kommune