I dag vet vi at det biologiske mangfoldet er presset, enten det gjelder arter som står på randen av utryddelse eller leveområder som blir endret i negativ retning.

Det er lett å glemme at mennesket er en del av naturen. Mennesket er avhengig av en natur som fungerer og produserer. Vi er avhengig av de produktene som naturen gir oss, enten det er mat, energi, medisiner eller byggematerialer: Naturens mangfold er den kapital som mennesket har utnyttet for å skape den materielle rikdom som vi i dag omgir oss med. Vi skal bruke den samme kapitalen i framtiden for å dekke nye behov. Fremtidige generasjoner skal ha samme muligheter til å utnytte naturens muligheter som vi har i dag.


På Ystøya er det naturbeitemark, men deler av øya er tilplantet med buskfuru.
Fotograf: Bjørn Moe

Det at Askøy har områder med spesielle biologiske kvaliteter vil enkelte si har en verdi i seg selv.

Andre kan ha innfallsvinkelen at dette kan være en ressurs:

• Det kan være en ressurs for folk flest å vite at her er områder med spesielle naturkvaliteter, og at Askøynaturen er rik og mangfoldig. Dette kan være med på å skape trivsel og identitet for de som bor i kommunen.

• Det kan være en ressurs for elever/studenter som vil lære om ulike plantesamfunn - helt fra barnehagen og opp til universitetsnivå. Det sies at det du opplever selv gir den beste lærdom.

• At et område har spesielle naturkvaliteter vil kunne gi økt rekreasjonsverdi, og gjøre at man synes det er mer interessant å komme seg ut i skog og mark, noe som gir bedre fysisk og psykisk helse.

• I forbindelse med opplevelsesturisme, gårdsturisme eller tematurer/ekskursjoner som omhandler planter, geologi, økologi eller historie, vil disse ressursene kunne være en økonomisk ressurs dersom bruken ikke forringer de kvalitetene turistene kommer for å se.

Totalt registrert areal over viktige naturtyper på Askøy er 2.918,9 dekar. Totalt areal på Askøy er ca 100 km² , eller 100.000 dekar. Det er derfor ikke snakk om store arealer totalt sett som er spesielt viktige for biologisk mangfold. 33 av de 49 arealene er under 25 dekar i utstrekning. 19 av disse igjen er under 3 dekar. Mange av disse arealene ligger i områder som ikke blir intensivt utnyttet i dag. Det er viktig at en er klar over disse arealene, slik at man kan gjøre et bevisst valg på om man ønsker å bevare disse arealene, eller om andre samfunnsinteresser må gå foran vern av disse arealene.


Midtre Rotøy. Lynghei som holder på å gro til med einer er vanlig både i Askøy og ellers på ytre vestlandet.
Fotograf: Bjørn Moe

Hvorfor ta vare på biologisk mangfold?
Grunnen til at vern av biologisk mangfold har blitt gjenstand for både internasjonale og nasjonale lovverk og avtaler er mange, men de fleste er bygd på erkjennelse at vi selv er en del av naturen og er helt avhengige av naturprodukt for å overleve.Les mer .

Både globalt og nasjonalt er det press på det biologiske mangfoldet. Ofte blir naturområder forringet til fordel for næringsinteresser. Globalisert og internasjonal handel gjør det ofte vanskelig for kundegrupper å vite om varen de kjøper er med på f.eks utfisking av havområder eller nedhugging av regnskogen.

 

Mange naturtyper forsvinner i Norge i dag fordi vi har endret bruken av områdene. Spesielt gjelder dette at det er mange færre dyr på beite enn tidligere, slik at åpne utmarksområder er i ferd med å gro igjen. Lynghei som er i ferd med å gro igjen er et vanlig syn på Askøy og ellers på ytre vestlandet. (Se også bildet over fra Midtre Rotøy)


Sauer på beite på Nordre Haugland.
Foto: Askøy kommune

Askøy kommune er en av de kommunene i Hordaland som øker mest i folketall. Det er også en av de kommunene det blir bygget flest hus i (utenom Bergen). Områder med industri øker også.

Menneskene har benyttet seg av naturens arealer til alle tider, men det er først i vår tid at vi "forbruker" arealer på en slik måte at naturlige organismer stenges ute. Bygging av hus og veier, muring og asfaltlegging er nødvendig for bosetting og industri, men samtidig fortrenger det naturen.

En måte å ta hensyn til både mennesker og natur, kan være å bygge noen områder forholdsvis tett, men samtidig sørge for at det finnes "grønne belter" gjennom disse tettbygde områdene. Disse grønne beltene vil bli "spredningsgater" hvor vilt og andre organismer kan forflytte seg fra det ene store grøntområde til det andre.
 
Boliger i Askøy kommune:
Et eksempel er antall boliger(enheter) godkjent i kommunen:
På ti år er det godkjent 1.711 boliger i kommunen. Askøy er den kommunen i Hordaland med nest flest innbyggere (etter Bergen).
Se årsstatistikk

Areal avsatt til bygging. Kommuneplan 2002 - 2014:
Eksisterende Boligområder: 9.128 dekar
Planlagte Boligområder: 3.951 dekar        
TOTALT 13 079 dekar

Eksisterende Næringsområder: 1.806 dekar
Planlagte Næringsområder: 662 dekar      
TOTALT 2 468 dekar

Omdisponering av landbruksareal
Fra 1989 til 1999 har 634 dekar gått bort fra å være jordbruksland. Mye av dette blir "byggeland".

Utenfor regulerte boligområder er det byggeforbud i 100 m beltet, dvs fra sjøen og 100 meter innover land. Dette er fordi kystsonen regnes som spesielt viktig. I Askøy kommune ble det i 2. halvår 2001 gitt 13 dispensasjoner fra dette forbudet (og 3 avslag). I 2002 ble det gitt 22 dispensasjoner fra byggeforbudet (og 4 avslag). Askøy kommune kommer dermed et godt stykke opp på statistikken i Hordaland over antall gitte disposisjoner i 100 m beltet. 


 

Kartlegging
Spesielt for en kommune med stort utbyggingspress som Askøy, er det viktig å ha gode faktakunnskaper om kommunen. Kartlegging av biologisk mangfold og viltkartlegging gir kunnskap om hvilke områder som er spesielt viktig i kommunen. Men denne kartleggingen kan også si noe om hvilke områder som ikke er spesielt viktige. Dette er nyttig bakgrunnsinformasjon når en skal planlegge nye utbyggingsområder.

Bilde fra Skarholmen, ved foten av Askøybroen.
Foto: Askøy kommune

I tettbygd strøk er det viktig å ikke bygge ned biologisk mangfold i kommunen. Men selv om en legger nye byggeområder utenfor spesielt sårbare områder, må en likevel ta vare på grønne områder i nærområdet for friluftsliv, lek og rekreasjon. Slik "hverdagsnatur" er noe folk flest ønsker i sitt nærmiljø.

I mer spredtbygd strøk er det gjerne god plass, og nettopp derfor er det viktig å ikke bygge ned spesielt sårbare områder.

Langsiktig planlegging
Langsiktig og helhetlig planlegging er viktig for å kunne planlegge et godt samfunn for fremtiden. Plan og bygningsloven stiller krav til utforming av kommuneplaner og reguleringsplaner. Spesielt i kommuneplanen blir helhetstenkning og langsiktighet i planleggingen vektlagt.


Rundskolm på Herdla.
Foto: Bjørn Moe