Områdeskildring og begrunnelse for verdivurdering:
På grensen mellom Askøy og Fjell kommuner ligger de tre Rotøyene. Nordre og midtre ligger i Askøy, mens den søndre ligger i Fjell. Den mest interessante av disse øyene er midtre Rotøy.

På denne øya er det i motsetning til den søndre ikke gjort tekniske inngrep. I berggrunnen på midtre Rotøy inngår det stedvis amfibolitt som er en betydelig mer næringsrik bergart enn gneisene som dominerer den regionale geologien. Amfibolitten som inneholder kalk forvitrer lett og gir et gunstig vekstgrunnlag, ikke bare i jordsmonnet, men også i sprekker som er blitt dannet i bergene, spesielt i klippene som vender mot sjøen. Det går nokså steile klipper rundt hele øya, spesielt i sørvest hvor det ikke er mulig å ta seg frem langs stranden.

En forekomst med havburkne ble registrert i en strandklippe i den sørvestlige delen av øya. Klippen er 5 m høy og står steilt innenfor en liten horisontal flate. Fra denne flaten og vertikalt ned til sjøen er det ca 3 m. I klippen er det om lag 1 meters overheng, og det er her havburkne vokser i små tuer på tre steder. Tuene forekommer spredt innen noen få meters avstand. Det er til sammen ca 30 blader av planten. Bladene er småvokste. Dette er den eneste registrerte forekomsten av havburkne på Askøy. Planten vokser vanligvis eksponert mot åpent hav, men her på midtre Rotøy står den eksponert mot Hjeltefjorden. 

 
Havburkne. Foto: Bjørn Moe 

I strandklippene som vender mot sør vokser det noen små trær med kristtorn. Her er det i tillegg en del purpurlyng i bergene. Langs den lune sørsiden av øya er habitatet for purpurlyng spesielt gunstig, og derfor finnes den i store mengder her.

Purpurlyng er vanlig også andre steder da den inngår i lyngheivegetasjonen på midtre Rotøy. Lyngheien dekker stort sett hele arealet som ligger innenfor strandklippene. Purpurlyng er spesielt vanlig like ovenfor bukten i øst. Ellers er lyngvegetasjonen dominert av røsslyng, men det er også partier med grasmark og beitemarksplanter. Grasmarken tyder på sterk beitepåvirkning. Det går sauer på øya, noe som har gitt en den tråkk og slitasje på vegetasjon og jord. Det er likevel en del einer som er forholdsvis småvokst, fra en halvmeter til meteren høg.

Registrerte rødlistearter:
Havburkne Asplenium marinum

Karakteristiske arter:

• Kristtorn 
• Olavsskjegg 
• Blåkoll
• Einer 
• Svartburkne 
• Fargeperikum
• Vivendel 
• Fjelljamne 
• Heiblåfjær
• Røsslyng 
• Heistarr 
• Kystmaure
• Klokkelyng 
• Bråtestarr 
• Kystbergknapp
• Purpurlyng 
• Dvergsmyle 
• Revebjelle
• Blankburkne 
• Geitsvingel 
• Sylarve

Inngrep og trusler:
Gjengroing ved redusert beiting.

Aktuelle forvaltningstiltak:
Opprettholde beitingen.

Purprulyng. Foto: Bjørn Moe