|
Områdeskildring og begrunnelse for
verdivurdering:
Salbudalen
ligger mellom Salbuvatnet og Askevatnet på østsiden av Askøy. Et
karakteristisk trekk ved landskapet i området er de mange
brattsidene som vender mot vest og sørvest, særlig mot Askevatnet,
Salbuvatnet, Tresvatnet og Strømsnesvatnet.
Disse brattsidene følger strøkretningen til
glimmerskiferen som dekker en stor del av berggrunnen omkring Ask.
Glimmerskiferen er årsaken til at jordsmonnet på Ask er langt rikere enn
ellers i kommunen. Det bratte berget er om lag 1 km langt og kan følges
gjennom hele Salbudalen, og fortsetter 400 m nordover langs østsiden av
Salbuvatnet. Berget er ca 20 -30 m høgt, sjeldnere over 40 m på det
høgeste.
Myske. Foto: Bjørn Moe
Under berget er det blitt dannet rasmarker etter
at stein og blokker har ramlet ned. Her er det blitt utviklet et rikt
jordsmonn på en jord av rasmateriale med innslag av forvitringsjord.
Sørvestlig eksponering gir et klima med mye sol, og i tillegg har
Salbudalen et lunt klima godt skjermet mot vind.
Furu forekommer i hele skogen, men spiller størst
rolle lengst sør i Salbudalen og ved Salbuvatnet. Her er det et relativt
tørt jordsmonn som favoriserer furu framfor andre treslag. Men hassel
forekommer, ofte som et lavere tresjikt under de mer eller mindre
høgtragende furustammene. Noen furustammer har diameter på opp til 60 cm.
Lind forekommer enkelte steder i tørr ur. Busker og kratt med krossved og
vivendel er karakteristisk. I vegetasjonen er det gjennomgående lågurtskog
med mye hengeaks og teiebær, mens sanikel, skogvikke og vårmarihand er
sjeldnere.
I et parti fra sørenden av Salbuvatnet og 400 m
sørover Salbudalen er skogen dominert av alm fordi jordsmonnet er dypere
og fuktigere. Her er det mengder av ramsløk som dekker nesten hele
skogbunnen i juni. Andre karakteristiske arter er skogsvingel, skogstarr
og junkerbregne.
Det er skarp overgang fra skogen og rasmarken til
det steile berget ovenfor. I bergsprekker og på forvitringsjord forekommer
arter som gulsildre, rosenrot, blankburkne og loppestarr.
Dette er en av de største og rikeste skogene på
Askøy. Vestlig utpostlokalitet for denne typen skog.
Vårmarihand. Foto: Bjørn Moe
Karakteristiske arter:
Furu
Hengeaks
-
Teiebær
-
Hassel
-
Skogsvingel
-
Kantkonvall
-
Svartor
-
Storfrytle -
Jordnøtt -
Kristtorn
Blankburkne -
Skogsalat -
Lind
-
Olavsskjegg
Myske
Trollhegg
-
Junkerbregne
-
Ramsløk
-
Vivendel
-
Blåknapp -
Vårmarihand
-
Krossved
Sanikel -
Skogvikke -
Loppestarr
Skogfiol
-
Stankstorkenebb
Inngrep og
trusler:
Det er plantet gran og edelgran
i skogen, men sammenhengende plantefelt mangler. Edelgranen sprer seg.
Skogbruksaktiviteten går inn i dalbunnen av Salbudalen der det er blitt
grøftet noe av
skogbunnen.
Aktuelle forvaltningstiltak:
Hogge ut mest mulig
gran fra området.
|