Salbudalen (25) Rik edelløvskog, Kystfuruskog (36,1 dekar)

Områdeskildring og begrunnelse for verdivurdering: Salbudalen ligger mellom Salbuvatnet og Askevatnet på østsiden av Askøy. Et karakteristisk trekk ved landskapet i området er de mange brattsidene som vender mot vest og sørvest, særlig mot Askevatnet, Salbuvatnet, Tresvatnet og Strømsnesvatnet. Disse brattsidene følger strøkretningen til glimmerskiferen som dekker en stor del av berggrunnen omkring Ask. Glimmerskiferen er årsaken til at jordsmonnet på Ask er langt rikere enn ellers i kommunen. Det bratte berget er om lag 1 km langt og kan følges gjennom hele Salbudalen, og fortsetter 400 m nordover langs østsiden av Salbuvatnet. Berget er ca 20 -30 m høgt, sjeldnere over 40 m på det høgeste. Myske. Foto: Bjørn Moe  Under berget er det blitt dannet rasmarker etter at stein og blokker har ramlet ned. Her er det blitt utviklet et rikt jordsmonn på en jord av rasmateriale med innslag av forvitringsjord. Sørvestlig eksponering gir et klima med mye sol, og i tillegg har Salbudalen et lunt klima godt skjermet mot vind. Furu forekommer i hele skogen, men spiller størst rolle lengst sør i Salbudalen og ved Salbuvatnet. Her er det et relativt tørt jordsmonn som favoriserer furu framfor andre treslag. Men hassel forekommer, ofte som et lavere tresjikt under de mer eller mindre høgtragende furustammene. Noen furustammer har diameter på opp til 60 cm. Lind forekommer enkelte steder i tørr ur. Busker og kratt med krossved og vivendel er karakteristisk. I vegetasjonen er det gjennomgående lågurtskog med mye hengeaks og teiebær, mens sanikel, skogvikke og vårmarihand er sjeldnere. I et parti fra sørenden av Salbuvatnet og 400 m sørover Salbudalen er skogen dominert av alm fordi jordsmonnet er dypere og fuktigere. Her er det mengder av ramsløk som dekker nesten hele skogbunnen i juni. Andre karakteristiske arter er skogsvingel, skogstarr og junkerbregne. Det er skarp overgang fra skogen og rasmarken til det steile berget ovenfor. I bergsprekker og på forvitringsjord forekommer arter som gulsildre, rosenrot, blankburkne og loppestarr. Dette er en av de største og rikeste skogene på Askøy. Vestlig utpostlokalitet for denne typen skog. Vårmarihand. Foto: Bjørn Moe Karakteristiske arter: Furu  Hengeaks  Teiebær Hassel  Skogsvingel  Kantkonvall Svartor  Storfrytle  Jordnøtt Kristtorn  Blankburkne  Skogsalat Lind  Olavsskjegg  Myske Trollhegg  Junkerbregne  Ramsløk Vivendel  Blåknapp  Vårmarihand Krossved  Sanikel  Skogvikke Loppestarr  Skogfiol  Stankstorkenebb Inngrep og trusler: Det er plantet gran og edelgran i skogen, men sammenhengende plantefelt mangler. Edelgranen sprer seg. Skogbruksaktiviteten går inn i dalbunnen av Salbudalen der det er blitt grøftet noe av skogbunnen. Aktuelle forvaltningstiltak: Hogge ut mest mulig gran fra området.