Fugl
Dyrelivet på Askøy er variert, men fuglelivet bør trekkes frem spesielt.

Herdla Naturreservat og fuglefredningsområde er det rikeste fugleområde i hele Hordaland. Området er rasteplass for mange fuglearter, spesielt om høsten. Det sies at det er det eneste stedet mellom Vigra på Sunnmøre og til Jæren i Rogaland som kan tilby liknende forhold.

Vestrefjæra på Herdla. Foto Bjørn Moe

Hele 223 forskjellige fuglearter er observert på Herdla. Området er først og fremst rasteområde for vadefugl under trekket og beiteområde for andefugl vinterstid. Men Herdla har et rikt fugleliv hele året. Les mer om Herdla naturreservat og fuglefredningsområde.

Sjelden hakkespett: Hvitryggspetten finnes på Askøy. Trolig har Vestlandet den største og kanskje eneste livskraftige bestand i hele Vest-Europa. Hvitryggspetten er en hakkespett-art som krever eldre skog med en del stående død ved innenfor leveområdet. Den finnes i skogsområdene mellom Davanger og Åsebø, (Svultåsen-Ospåsen-Gaursfjellet). Det er uklart om den hekker i dette området. Flere løvtrær og mer stående død ved, ville bedret forholdene for hekkende spetter. Hvitryggspetten er valgt til fylkesfugl i Hordaland.

Det er mer sjøfugl langs kysten om vinteren enn om sommeren. Askøy har tre sjøfuglreservat (utenom Herdla):
- Laksholmen
- Hanøyklubben
- Ertenøya

Lomvi. Foto: Stein Byrkjeland 

Det finne også flere sårbare og sjeldne viltarter på Askøy. Noen er sjeldne trekkfuglgjester på Herdla, mens andre har leveområder i andre områder på Askøy. I tillegg til hvitryggspett kan nevnes:
- hønsehauk
- jaktfalk
- vandrefalk
- lomvi
- skogdue
- hubro

Andre fåtallige arter er:
- havørn
- sangsvane
- trane
- pinnsvin
- skjeggflaggermus (er trolig fåtallig)
- dvergflaggermus (er trolig ganske vanlig, men lite undersøkt)

Dvergflaggermus. Foto: Målfrid Eide 

Hjort
Det finnes en livskraftig hjortebestand på Askøy. Hjorten reproduserer seg relativt raskt, og har vært jaktet på siden steinalderen i Hordaland. Uten jakt på arten ville den sannsynligvis lidd under matmangel og sykdom. Les mer om jaktstatistikk på Askøy. Her får du detaljert jaktstatistikk for de tre siste årene.

Hjortejakten foregår i tidsperioden 10. sept.-15. nov.
Askøy er delt opp i ulike jaktområder - "jaktvald". Her har flere grunneiere valgt å samarbeide for å få til jakt i et område. Området må minst være 1200 dekar stort. En person (valdansvarlig) har ansvaret for å organisere jakten innenfor "sitt" vald. Hver jeger er ansvarlig for at jakten foregår etter regelverket.

Hjortetelling gir oss ikke et eksakt tall om hvor stor hjortestammen er, men sier litt om hjortebestanden øker eller minker fra år til år. Les mer om telleresultater fra Askøy.

Mangfoldet av arter vil likevel synke med økt menneskelig aktivitet. Befolkningen øker i Bergensområdet, og Askøy har hatt stor vekst i husbygging de siste årene, og økningen synes å fortsette. Mange viltarter er avhengig av uberørte naturområder for å reprodusere seg. Likevel er noen naturområder mer gunstig enn andre for et artsrikt dyreliv. Dette kan man ta hensyn til i planleggingen av nye boligområder.

Hjortestammen har økt kraftig de siste årene. Les mer om hvorfor.

En del sjøfugl har økt i antall, mens andre har blitt færre. Ærfugl og grågås har økt i antall de siste ti årene. En del måke-arter ser ut til å ha blitt færre.

Ærfugl i flokk vinterstid. Foto: Målfrid Eide

I Norge generelt blir det færre og færre områder som er uberørt av tekniske inngrep og menneskelig aktivitet. Dette er med på å påvirke dyrelivet i ulik grad. Dette kan gjelde uberørte fjell- eller skogsområder, men også menneskelig aktivitet som f.eks fiske til sjøs som gjør at mattilgangen for sjøfugl blir svekket.

Økt menneskelig påvirkning fører tradisjonelt til at en del viltarter forsvinner. Noen viltarter krever store urørte naturområder for å kunne trives. Menneskelig påvirkning kan være ulike ting, alt fra ferdsel til fots som forstyrrer viltet til nedbygging av leveområder for viltet. Traktorveier fører ofte til økt ferdsel og dermed forstyrrelse av leveområdene til ulike viltarter. Tekniske inngrep som veier og høyspentlinjer gjør at et område ikke lenger regnes som "inngrepsfrie naturområder". Les mer på Direkoratet for Naturforvaltning sine hjemmesider.

Hoggormen blir fortrengt bort ved bygging av nye boligstrøk.
Foto: Målfrid Eide

Noen områder er viktigere for mange viltarter enn andre. Mangfoldet av viltarter er større enkelte steder, enten på grunn av lokalklima, godt jordsmonn, gode muligheter for skjul og liknende. Det er viktig med god plassering av nye boligområder, slik at en bygger ned færrest mulig områder som er viktig for viltet på Askøy. Spesielt gjelder dette truede og sårbare arter.

Sjeldne og sårbare arter i Hordaland: klikk her for å se rødlisten for Hordaland.

 Foto: Målfrid Eide

Utover dette kan man hjelpe en del arter med enkle midler.
Noen arter kan man hjelpe for at de lettere skal kunne overleve og formere seg på Askøy. Man kan bygge fuglekasser og henge dem opp på egnete steder. Ulike fuglekasser er tilpasset ulike fuglearter.

Hageeiere kan la det være et "rotehjørne" med tørket kvist og løv i et hjørne av hagen. Her kan pinnsvinet søke ly og overvintre. Pinnsvin har svarte snegler på menyen, så den er en populær gjest for mange hageeiere.