OLJEOPPRYDDING ETTER DEN TRAGISKE M/S ROCKNES ULYKKEN 19. JANUAR 2004.

I etterkant av den tragiske MS Rocknes-ulykken 19. januar 2004, har Askøy kommune vært med i arbeidet med oppsamling av olje langs land.

Lense legges ut og barking pågår. Foto: Målfrid Eide

Oljevernaksjonen etter M/S "Rocknes" sitt forlis var statlig. Kystverkets beredskapsavdeling har hatt ansvar for oljeforurensning på sjøen, og her har Bergen og Omland Havnevesen hatt en viktig rolle lokalt i oljesanering på sjø.

Oljen som nådde land (strandsanering) ble håndtert av Interkommunalt Utvalg for Akutt forurensning (IUA), med de berørte kommunene som aktører.

Aksjonsledelsen registrerte 40,3 km forurenset strandlinje, fordelt på 172 områder i Bergen, Fjell, Askøy og Øygarden. Fjell ble hardest rammet med 9,5 km berørt strandlinje. På Askøy ble 5,6 km strandlinje registrert som oljeforurenset.

Fase 1 - Akuttfasen
I perioden 19.01.03 - 29.01.03 ble det gjennomført oljevernaksjoner både på sjø, kyst og strand.

Fartøyet M/S "Rocknes" hadde i følge Kystverket følgende mengde olje om bord:
466 m3 tung bunkersolje IF 380
78 m3 diesel
16 m3 smøreolje

Total mengde væske (olje og vann) som er tatt opp på sjø var ca. 400 m³, som utgjør mellom 85 og 90 m³ ren olje.

Kommuneansatte ble bedt om å melde seg frivillig til oppryddingsarbeidet langs land i første fase av aksjonen.

Oljeoppryddingens første fase. Foto: Askøy kommune

Spader og andre redskaper ble brukt for å samle olje i sekker i første fase av arbeidet. Oljen var tung og seig å arbeide med, og tykkere enn sirup. Den måtte skrapes av spadene og ned i plastsekker.
Flytende olje i sjø ble avgrenset med oljelenser i viker, og "slurpbåter" eller "skimmere" samlet opp denne flytende oljen fra sjøen.

Første fase ble avsluttet, og det ble samlet inn ca 100 tonn oljebestandig masse langs strandsonen i fase 1.

En del friluftsområder som regnes som viktig for båtutfart har fått påslag av olje. Dette gjelder for eksempel Skorpo, Færøy, Lamholmen og Nordre Rotøyane. Dominerende strandtype er svaberg.

Fase 2a - Strandsanering - Grovsanering 
I fase 2 arbeidet en med å renske strendene mer grundig. Askøy kommune ansatte egne folk til dette, og brannvesenet koordinerte arbeidet. En la ut bark på strender og svaberg på fjære sjø, som sugde til seg oljen. På flo sjø vil dette flyte opp. Dette ble holdt på plass innenfor lenser og en samlet det opp i sekker. Deretter spylte en strendene og svabergene med høytrykkspyler med oppvarmet sjøvann. Lenser i sjø samlet opp denne oljen. Deretter strødde en bark på nytt.

Spyling med høytrykkspyler i Follesevågen. Foto: Målfrid Eide

De som arbeidet med høytrykkspyling av svabergene sier at dette fungerer svært godt. Det brukes ikke kjemikalier. Høytrykkspyleren varmet opp saltvann til 70 grader. De veier 300 kg og er plassert om bord på stabile småbåter på 16 - 18 fot. Arbeidstrykk er 200 bar. Høytrykkspyleren har opp til 60 meter lang ledning. På svaberg bruker en turbodyse frempå slangen som øker kraften på høytrykkspyleren. Dersom en skal reingjøre trebrygger og liknende, må en skifte til flat dyse ellers ville trykket ha flist opp treverket.

Høytrykkspyleren var svært effektiv, to av totalt ni ble brukt på Askøy. I tillegg til strandvasking ble disse brukt for å rense opp private brygger o l. Derfor gikk arbeidet med spyling langs strendene litt senere. Daglig kom det inn meldinger til den kommunale aksjonsledelsen om tilsølte kaier og liknende som ble håndtert fortløpende. Pr. 10. mars 04 var det samlet opp 320 kubikkmeter oljebestandig masse i aksjonen.

Lettbåt med høytrykkspyler om bord. Foto: Målfrid Eide

Fase 2b - Strandsanering - Finsanering
I fase 2b gikk en enda mer grundig til verks, med spyling, skrubbing og børsting langs land. Dette arbeidet startet etter påske. En sa seg ferdig med arbeidet i juni 2004.

Til "båtfolket" må en kunne si at det er viktig å være oppmerksom på at mindre områder kan være lokalt forurenset, og at en bør undersøke strendene blant annet før en slipper små barn til i fjæresteinene.

Oljeskadd fugl
Fylkesmannen i Hordaland registrerte ca 1000 oljeskadde fugler de første dagene etter forliset av M/S Rocknes. Dette er et minimumstall. De fleste av disse var så oljeskadd at de trolig ikke klarte seg. Et lite antall fugl ble fanget inn levende og det var en egen aksjon for vasking av oljeskadde fugler. Dette prosjektet vil kunne gi nyttig informasjon og erfaring i forhold til vasking av oljeskadet fugl. Overlevende fugler ble satt ut. Dette ble vist i tv-programmet "Ut i naturen" på NRK. Disse vil bli fulgt med i tiden som kommer, for å se om de klarer seg bra etter vaskingen.

Hvis man sammenligner med normale år, er et slikt oljesøl en alvorlig hendelse- for sjøfuglbestanden. Med stor sannsynlighet er dette den oljeforurensningen som har rammet et størst antall sjøfugl på Vestlandet den senere tid. Men når uhellet var ute, var det gunstig at oljeforurensningen ikke spredte seg utenfor Hjeltefjorden. Dersom det hadde skjedd, ville trolig følgene for sjøfuglbestanden vært langt verre.


Ærfugl (ikke oljeskadet) Det er over 90 ærfugl på dette bildet. Foto: Målfrid Eide.

Naturreservatet og fuglefredningsområdet på Herdla ble til alt hell spart for oljeforurensning. Det ble observert et fåtall oljeskadd fugl der, men de var blitt tilgriset andre steder før de søkte ly på Herdla.
12 -13 ulike arter er påvist rammet av oljeforurensning. 70 døde fugl er samlet inn og vil bli analysert. Ingen spesielt sårbare arter rammet i større grad. En Islom på Herdleflaket er registrert tilgriset av oljesøl.

Oljeforurensingen har gått ut over ærfuglbestanden i Hjeltefjorden. Trolig er også storskarven i dette området hardt rammet, da det har vært minimalt med observasjoner av denne etter ulykken. Dette er dessverre vanskelig å dokumentere, siden storskarven i stor grad synker til bunns hvis den blir rammet. En død sjøorre er registrert.

Etter ulykken har fylkesmannen observert relativt normale sjøfuglbestander utenfor Hjeltefjorden ellers i Hordaland. Denne vinteren har det vært observert uvanlig store mengder Havelle på den ytre Hordalandskysten. Til alt hell var det ikke mye Havelle i Hjeltefjorden da forurensningen skjedde. Da kunne situasjonen blitt en helt annen for denne arten.

Fra Lamholmen. Foto: Målfrid Eide.

Beredskap er viktig
Dette oljeutslipp er det største som har skjedd på Askøy og i Bergensområdet ellers. Det er et alvorlig utslipp, men i forhold til den trafikk som skjer av fartøyer langs kysten, er dette et relativt lite utslipp sett i en større sammenheng. Men utslippet har vist at det er nødvendig med en god oljevernberedskap på Vestlandet, og langs kysten ellers.

Henvendelser vedrørende tilgrisede/skadde båter og lignende bør rettes til M/S "Rocknes" sitt ansvarsforsikringsselskap, Gard, på telefon 37 01 91 00.