Miljøstatus i Elverum kommune - Biologisk mangfold
MILJØSTATUS I NORGE   MILJØSTATUS I FYLKENE  MILJØSTATUS I KOMMUNENE
Miljøstatus i Elverum
Biologisk mangfold

Biologisk mangfold omfatter alle levende organismer - både planter, dyr og andre organismer. I naturens "puslespill" har alle arter sin funksjon og plass. I sum er kanskje "hverdagsartene" - de artene som både er tallrike og vanlige - de viktigste å ha fokus på. Alle de sjeldne artene er avhengige av de vanlige artene for å kunne eksistere. Samtidig kan sjeldne arter fungere som "varselklokker", dersom naturen er i ubalanse.

Lokalt er det naturgrunnlag og klima som gir variasjon i det biologiske mangfoldet.

Et rikt biologisk mangfold i kommunen

Artsforvaltningen skal sikre levedyktige bestander av alle arter som naturlig hører hjemme i norsk natur. I et næringsperspektiv - og rekreasjonsperspektiv er det viktig å styrke betydningen av de vilt - og fiske ressurser som finnes i Elverum.

Totalt er det registrert 91 Trua eller sårbare arter (rødlistearter) innenfor Elverum kommunes grenser. Sopp (39 arter) og fugler (30 arter) er klart de største gruppene og utgjør alene ca 65 % av de kjente truete artene.  

Svært få inngrepsfrie områder igjen i Elverum
Graden av urørthet og avstanden i forhold til tekniske inngrep er en viktig indikator i forhold til biologisk mangfold. I Elverum er det bare enkelt mindre restareal igjen av slike inngrepsfrie områder. Les mer.

Vern av vassdrag sikrer mot større inngrep
Vassdrag er et viktig landskapselement i norsk natur. Se kart over verna vassdrag i Hedmark. Dette er hovedvassdrag som er vernet mot vannkraftutbygging. Vern mot kraftutbygging blir derfor et av de viktigste virkemidlene for å sikre seg mot større inngrep i et område. I Elverum er Kynnavassdraget eneste vassdrag som er varig vernet mot vassdragsutbygging.

Hvorfor bevare mangfoldet

I dag vet vi at det biologiske mangfoldet er presset. Det fører til at leveområder blir endret slik at balansen mellom artene endres. Enkelte arter blir sterkt presset og står på randen av utryddelse mens andre får bedre leveforhold og øker sterkt i antall.

Det er lett å glemme at mennesket er en del av naturen. Mennesket er avhengig av en natur i balanse som produserer. Viktige produkter fra naturen er energi og oksygen som plantene produserer når de vokser. I tillegg har mennesket utviklet kunnskap som fører til at vi bruker naturprodukter i blant annet medisiner og byggematerialer.

Naturens mangfold er kapitalen mennesket har utnyttet for å skape den materielle rikdom vi omgir oss med. Vi skal bruke den samme naturressursen i framtida for å dekke nye behov. Fremtidige generasjoner skal ha samme muligheter til å utnytte og nyte naturens mangfold som vi har i dag.

Intensiv arealbruk spiser av artenes leveområder

I dag er det først og fremst inngrep av mange slag som utgjør den største trusselen. Urbanisering, kraftutbygging, økende vegnett, moderne jordbruk og skogbrukets  hogstformer brer stadig mer om seg og endrer kontinuerlig artenes leveområder og dermed balansen mellom artene.

Utbygging og gjengroing

Tidligere ble det satt fokus på at utslipp og forurensning fra industrien var en  trussel mot naturen. I vår del av verden er det mindre utslipp til luft og vann fra industrien. Dette har skjedd etter målrettet arbeid i den vestlige verden i flere tiår. Lokalt har nye trusseler dukket opp etter som industriutslippene er kommet under kontroll.

Dagens samfunnsstruktur krever intensiv bruk av arealer:

  • Økt urbanisering, ca 65 % av Elverums befolkning bor i sentrumsområdet. Arealer beslaglegges til bolig-, industri- og veiformål. Naturinteressene må vike.
  • Krav til effeltivitet i jordbruket fører til større enheter og rasjonelle driftsformer. Viktige gamele landskapstyper som slåttemyrer og kulturbeitemark gror igjen.
  • Rasjonellt skogbruk med sterk mekanisering kan føre til lite diferensiert skjøtsel av skogen. Monokulturer, med lite variasjon fører til sterk reduksjon i antall arter som lever i skogen.
  • Dette stiller krav til kunnskap om naturverdiene slik at de mest verdifulle områdene skjøttes planmessig med tanke på å bevare naturverdiene for framtida.


1. Tilstand  2. Konsekvenser  3. Drivkrefter  4. Påvirkning  5. Tiltak
Kartlegging og kunnskap er viktig

Kunnskap er viktig for å bevare det biologiske mangfoldet i egen kommune. Inngrep skal unngås i det sårbare og mest verdifulle landskapet.

For å foreta viktige prioriteringer må noen viktige spørsmål må besvares:

  • Hvilke naturtyper og arter har vi?
  • Hvor fins de viktigste naturtypene?
  • Hvor vanlige er de hos oss?
  • Er det noen naturtyper eller arter vi spesielt bør fokusere på? 

To viktige prosjekter er gjennomført for å samle inn kunnskap om naturregistreringer i Elverum.

  • Viltkartlegging i 1998
  • Naturtyperegistreringer i 2002

Data fra prosjektene representerer ikke noen fullstendig registrering av naturverdiene i kommunen. Ny informasjon blir derfor registrert i kommunens databaser når det foreligger nye registreringer. Slike registreringer skjer ved konsekvensanalyser ved større inngrep som vegbygging mm. Kunnskapen om naturverdiene i kommunen blir derfor bedre etter hvært som nye registreringer kommer inn.

Kunnskap om naturverdiene skal brukes til å styre inngrep vekk fra de mest verdifulle naturområdene. Grunneier og kommunen skal ha god oversikt over hvilke registreringer som er foretatt på den enkelte eiendom. Slik kan man se hvilke inngrep som bør unngås i forhold til registrert verdi om biologisk mangfold. 

For hverdagslandskapet - som tross alt er det helt dominerende i Elverum, gjelder derimot bare at inngrep så langt det er mulig skal forsøke i tilpasse seg natur og landskap i hvert enkelt tilfelle.


Sist oppdatert av Elverum kommune kommune 16.10.2007