Kulturminner omfatter alle spor etter folks liv og virksomhet i nær og fjern fortid. Elverum har en stor og variert bestand av slike spor. Til sammen  forteller de om hvordan levevilkårene har utviklet seg.  I våre nære omgivelser kan du finne steinalderboplasser.  Du kan finne spor etter jernalderbondens mangfoldige virke i inn og utmark.  Langs vassdragene forteller fløtningsanlegg og koier om skogbrukets betydning. På bygdene vitner storgårder, småbruk og husmannsplasser om sosiale forskjeller. I Elverums byområde kan du se hvordan tettstedet vokste frem tuftet på handel, samferdsel og militær virksomhet. Kulturminner gjør historien synlig.  De skaper sammenheng, gjenkjennelighet og særpreg i  lokalsamfunnet. Tar vi vare på den synlige kulturarven øker trivselen  for alle som bor her og stedet blir spennende å besøke for andre. Kulturminnene er en del av vårt felles miljø og  kulturarv.  Bevaring av kulturminner er derfor et område som må forvaltes i samarbeid mellom grunneiere, kommunens innbyggere og lokale og sentrale offentlige instanser. På sentralt politisk hold er det enighet om at fylkeskommuner og kommuner skal få større forvaltningsansvar for lokale og regionale kulturminner i tiden fremover.  MD - NOU 2002: 1 : Fortid former fremtid Kulturminner forteller historie Kulturminnene er den eneste kunnskapskilden vi har om vår eldste historie. I Østerdalen må vi frem til slutten av 1500-tallet før annet historisk kildemateriale at når et slikt omfang at det kan si oss noe vesentlig om vår historie. Et ødelagt kulturminne er borte for alltid. Det kan ikke oppleves mer eller lære oss noe nytt om fortiden. Mer om kulturvernarbeid kan du finne her: http://www.miljolare.no/aktiviteter/by/ og på http://www.niku.no/  Steinalderfolket ved Svevollen Ved Militærvegen som går fra Heradsbygd til Rokosjøen i Løten ligger Svevollen. Her finner vi noen av de eldste spor etter folk i vår kommune. For omkring 6000 år siden bygget jegerfolk boplasser og drev  fangst på elg, bever, fisk og småvilt i området. Det vet vi fordi det er funnet store mengder bein i tilknytning til boplassene. Funn av gjenstander viser at de drev jakt med pil og bue. Pilspissene var dels av bein og dels av flint. Skinnet ble skrapt rent med flintskraper. Jegerne lagde seg husvære som besto av en stor utgravd grop i bakken med en overbygning som kanskje var laget av tømmer. I et tilknytning til et av dem har arkeologer funnet to ildsteder. Et lite inne i huset og et større utenfor. Det største ble sikkert brukt til matlaging. Det minste var kanskje først og fremst til for å skaffe lys og varme. Du kan lese mer om stenalderfolket i Heradsbygd i: Alfarheim, Årbok for Elverum nr. 4 1989. Boka er utgitt av Elverum historielag. Norsk Institutt for Kulturminnegransking (NIKU) har utgitt boka: På vandring i fortiden - mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10.000 år. Boka forteller om de arkeologiske undersøkelsene i vår nabokommune Åmot og dekker periodene Stenalder til middelalder. Prøv også: http://www.steinalder.no/ og http://www.gamlenaboar.uib.no/. Den siste dekker historiske epoker fra stenalder til middelalder.  Jernalderbøndenes kulturlandskap Jernalderen i Norge omfatter tidsrommet fra jernet ble tatt i bruk ca. 400 år f. Kr. til ca. år 1000 e. Kr. De siste 200 årene av perioden kalles også vikingtid. I innlandet er perioden preget av at det ble  ryddet nye gårder og grender og av en intens utnytting av ressursene i skog og annen utmark.  Ved siden av åkerbruk og husdyrbruk ble det  drevet fangst av elg i store fangstgravsystem og utvunnet store mengder jern av myrmalm.  Jernproduksjonen har vært så omfattende at en kan sammenligne den økonomiske betydningen  med senere tiders skogbruk. I Elverum var det ved inngangen til vikingtiden dannet to bygdelag, Heradsbygd og Hernes. De hadde  viktige felles institusjoner som hov, tingsted og handelsplass. Det forteller gårdsnavn som Hov, Hovin, Tingby og Torge om. Gravfunn og gravfelt i tilknytning til den gamle gårdbebyggelsen viser oss et samfunn med jevnt gode kår. Øks, sverd, spydspisser og skjoldbuler er gjengangere i gravfunnene i Elverum.  Den største bevarte gravhaugen i Elverum finner vi på Østerhaug i Heradsbygd, mens de største bevarte gravfeltene ligger i Hernes. Det rikeste gravfunnet er fra Strand i Strandbygda. I tilknytning til gravfeltene i Hernes er det  bevart flere spor etter jernalderbøndenes åkerbruk, der felt med rydningsrøyser markerer hvor større og mindre åkerflekker var ryddet. Det største kjente feltet med slike røyser ligger imidlertid i Grundsetmarka, vest for Glomma. Det er ikke spor  etter bosetting her i dag, men rekker med fangstgraver, slagghauger etter jernutvinning og groper der det ble brent trekull viser oss hvor allsidig bøndenes virksomhet var i disse århundredene. Du kan lese mer om jernalderen i Elverum i: Alfarheim, Årbok for Elverum b. 1 1986, boka er utgitt av Elverum historielag, Bygdebok for Elverum, b. 7 har også mye stoff om disse periodene. Norsk institutt for Kulturminnegransking har utgitt boka: På vandring i fortiden - mennesker og landskap i Gråfjell gjennom 10 000 år. Boka forteller om de arkeologiske undersøkelsene i vår nabokommune Åmot og dekker periodene Stenalder til middelalder. Nettstedet http://www.gamlenaboar.uib.no/ forteller om folk og levemåte i Norge fra stenalder til middelalder. Elverumske skiløperkompani: http://www.elverumske.no/ Festniningsverk i Elverum: http://home.online.no/~baekkev/Christiansfjell/Christiansfjell.htm