Generelt kan vi si at vannkvaliteten i Elverum er tilfredsstillende. Et område i sør-øst er betraktet som forurensningsfølsomt. Tradisjonelt er vannforurensning knyttet til forsuring på grunn av langtransportert luftforurensning. Mye er allerede oppnådd gjennom internasjonale avtaler når det gjelder forbygging av transport av svovel over landegrensene. Det rapporteres om en generell bedring i vannkvalitet over store områder. Tidligere var Håsjøen, Flisfloen og Rensjøen med i kalkingsplan for Hedmark. De siste årene har bare Rensjøen fått behandling med kalk årlig.  

Kvaliteten i Jømnavassdraget er klassifisert som lite påvirket med enkelte steder som er moderat påvirket (NIVA-rapport 4959-2005). De nedre 6 km. er belastningen fra jordbruket størst, påvirkning av overgjødsling er påvist, i tillegg er det registrert noen mindre punktbelastninger lengre opp i vassdraget. 

Mindre bekker og vassdrager hvor man antok at det kunne forekomme redusert vannkvalitet ble kartlagt sommeren 2004. Bekker som drenerer jordbruksområder er påvirket av høye konsentrasjoner av fosfor og nitrogen, og dårlig hygienisk kvalitet. Vassdrag som i mindre grad drenerer jordbruksområder men fortsatt påvirkes av bebyggelse, viste økte verdier av nitrogen. Dette kan skyldes avrenning fra avløpsanlegg for enkelthus. Hygienisk kvalitet var god eller mindre god.

Forsuring medfører fiskedød og endring i artsammensetning for insekter. Elverum er noe  påvirket i enkelte områder.

Tilførsel av næringsstoffer og organisk materiale (overgjødsling) vil gi endring i artsammensetning som følge av økt næringstilgang, økt begroing og endring i kjemisk vannkvalitet, spesielt i innsjøer. Ut fra undersøkelsen i Jømna vassdraget antas mye av nitrogenet å være bundet til organisk materiale/partikler. Dermed er ikke dette så lett tilgjengelig for algevekst, noe som gir lite begroing.  

For vassdrag i jordbruksområder med stor belastning vil man få begroing og redusert vannkvalitet. 

Det er viktig å hindre økt tilførsel av næringssalter og organisk materiale til vassdragene for å hindre en forverring av tilstanden.

Landbruket har behov for å drive effektivt med ønske om å utnytte sine områder best mulig. Mindre bekker i jordbruksområder utsettes for stor belastning ved at det ikke avsettes vegetasjonssoner mot vannveiene. I tillegg vil næringsstoffer tilføres gjennom jordbruksdreneringssystemer, særlig på områder med sandjord.

Miljøkrav i landbruket er i stadig utvikling. Krav til kvalitetssystemet i landbruket er innført. Teknologisk utvikling vil kunne medføre en mer riktig gjødsling, noe som også gir bonden økonomisk gevinst.

Kommunal tilsyn med separate avløpsanlegg gir muligheten til å sette krav til utbedring av anlegg som ikke er tilfredsstillende.

I kommunal planlegging kan det settes krav til ivaretagelse av vannveier og soner rundt disse og krav til avstand fra bebyggelse til vannveier.