|  |
Nome kommune har siden 60-årene har hatt ordning med renovasjon. Fram til tidlig på 80-årene var det avfallsplass på Evju i Lunde. Fra 60-årene og fram til 1987 ble det samlet inn avfall i sentrumsområdene. Fra 1987 ble innført tvungen innsamling av avfall for hele kommunen. Samtidig ble det tatt i bruk nytt deponi på Stormo. Avfallsplassen har også laguner for mottak av septikslam. Plassen er dimensjonert som avfallsplass for Nome kommune. Konsesjonen ble fornyet i 1999. I 1999 ble det innført kildesortering i Nome. Det ble valgt en skapmodell med tilrettelegging av seks avfallsfraksjoner. Det ble samtidig gjennomført nytt anbud på innsamling etter den nye modellen. Kommunen står for drift av avfallsplass og innsamling av avfall. I Telemark er Kragerø og Tinn de eneste kommunene som ikke er med i avfallsselskap eller samarbeidsordning. Nome var tidligere aleine, men gikk inn i et samarbeid med Indre Agder og Telemark Avfallsselskap as (IATA) fra 01.01.2004.
Nome kommune har de siste 15 årene hatt en aktiv periode innenfor renovasjonsområdet. Avfallssektoren har etterhvert vokst til en storindustri med mange nye aktører på markedet. Det kommer stadig nye forskrifter som skal følges opp og dette har ført til at renovasjonsavgiften i kommunen er svært høy og blant de høyeste i fylket - se tabell. Høyt renovasjonsgebyr er blant annet knyttet til at kommunen ikke er med i et regionalt avfallsselskap og at vi sorterer ut flere fraksjoner enn det som er vanlig i dag. Statistikk viser at vi i 2002 deponerte mindre husholdningsavfall på Stormo enn i de foregående årene. Likeledes var Nome på Norgestoppen når det gjaldt innsamling av plast.Totalt samlet vi inn 37 tonn plast i kanalkommunen i 2001. Deponert mengde avfall på Stormo avfallsplass
Kildesortering/avfallssortering
Våtorganisk avfall Våtorganisk avfall har i lang tid bydd på store utfordringer for samfunnet. Avfallet kan skape store miljøproblemer, dersom det ikke håndteres riktig. Plassert i deponi gir det opphav til både drivhusgasser, lukt avrenning og problemer med skadedyr. Myndighetene innførte derfor forbud mot deponering av våtorganisk avfall gjennom en forskrift i 2001. Les mer. Spesialavfall Kommunen har et tilbud til befolkningen ved "Skvetten"-ordning. Det samles inn en liten andel av spesialavfall som oppstår i kommunen. Mengde som ble samlet inn i 2001 var totalt 3,2 tonn. Les mer om spesialavfall her. Forurenset grunn - Øra og Evju (nedlagte avfallsdeponier i kommunen) Fylkesmannen har pålagt Nome kommune å gjennomføre en undersøkelse av mulige forurensende utslipp fra de gamle deponiene Øra og Evju. I år 2000 ble det gjennomført en undersøkelse ved kommunale deponier i Telemark hvor det var mistanke om spesialavfall/miljøfarlige kjemikalier i bunnen. Øra ble plassert i gruppe B; behov for overvåkning og Evju ble plassert i gruppe c; behov for videre undersøkelser. Les mer. Nye undersøkelser av Evju og Øra skal kartlegge vannsituasjon, kontroll og prøvetaking av sigevann, grunnforurensning, arealbruk, forsøpling, toppdekke og deponigass. Rapport skal være ferdig 01.03.04. InterConsultGroup i Skien skal gjøre disse undersøkelsene for Nome kommune. Sommeren 2003 ble det gjennomført kartlegging av forurenset grunn på den nye helsehustomta. Undersøkelsen viste at det ikke var miljøfarlig avfall i grunnen der det nye helsehuset skal ligge. Forurenset grunn i Telemark I 1989/90 ble det foretatt en landsomfattende
kartlegging av gamle deponier der det kunne være deponert spesialavfall.
Undersøkelsen viste at Telemark var tungt belastet med slike lokaliteter.
Lokalitetene ble rangert etter faren for forurensningsspredning og behovet
for Forsøpling og lokal forurensning Kommunen jobber intensivt for å hindre at små ulovlige fyllinger og avfall hoper seg opp på privat og kommunal grunn. I 2002 ble det gjennomført en aksjon knyttet til opprydding på private eiendommer der forsøpling er til sjenanse for naboer og andre. Totalt fem grunneiere fikk pålegg om opprydding etter forurensningsloven. Les mer.
Til tross for at kommunen har en god innsamlingsordning - kan det synes som om systemet må skreddersyes enda bedre for de behov innbyggerne har. For å slippe å kjøre til Stormo for å levere det avfallet som ikke leveres i den kommunale henteordningen - etablerer enkelte sine helt personlige fyllinger. Dette er forbudt og kommunen arbeider aktivt for å finne "synderne".
Foto: Ulovlig fylling i Nome Hva påvirker avfallspolitikken (drivkrefter og påvirkning)? Les mer.
Investeringer i avfallsplass, miljøstasjoner og oppsamlingsutstyr medfører kapitalkostnader for kommunen. Omlegging til kildesortering medfører også høyere driftskostnader med innsamling av avfall. Kostnaden skal dekkes inn 100% over gebyr. Tabellen viser at Nome kommune har en høy renovasjonsavgift sammenlignet med andre kommuner i Telemark. At ulike myndigheter setter stadig nye krav i forbindelse med avfallshåndtering, og at det stadig dukker opp nye aktører i markedet, gjør det vanskelig for en liten administrasjon å følge med. Det medfører at Nome kommune sakker akterut i oppfølging av krav og utvikling av ordninger. Stormo avfallsdeponi har vært i drift siden 1987. Organisk avfall i deponi vil under nedbryting produsere metangass, som er skadelig for atmosfæren. Deponiet på Stormo er en for liten produsent av gass til at det er forsvarlig å investere i oppsamling og forbrenning av gass. Kommunen arbeider med et nytt opplegget for overvåking av sigevannet fra avfallsplassen. Produktet "renovasjon" bør utvikles. Abonnementer bør tilpasses individuelle behov. Det må gjennomføres brukerundersøkelser og informeres bedre. Det er grunn til å tro at et avfallsselskap ville kunne klare en utvikling bedre. Nome kommune vil være tjent med å gå inn i et slikt samarbeid.
|
|
