 |
Våtorganisk avfall - samfunnsproblem og ressurs |  |
Våtorganisk avfall omfatter matavfall fra privat-
og storhusholdinger, dagligvareomsetning og næringsmiddelindustri i
tillegg til hage- og parkavfall. Slam fra avløpsrensning regnes også
med til denne fraksjonen. De største kildene til våtorganisk avfall
er husholdninger og industri. Avfallet er lett biologisk nedbrytbart
og kan gi miljøproblemer hvis det ikke behandles slik at det blir med
stabilt. Innføring av forbud mot deponering har satt fortgang i
arbeidet med å finne alternative måter å håndere avfallet på.
Alternativer til deponering er forbrenning, fôrproduksjon (fra avfall fra
storhusholdninger og biprodukter i næringsmiddelindustri) og biologisk
omdanning gjennom kompostering eller biogassproduksjon.
Forbrenninger en dårlig
løsning
Forbrenning av våtorganisk avfall gir lite
energiutbygget på grunn av det høye vanninnholdet. Ved forbrenning
produseres også helse- og miljøskadelige stoffer, støv og gasser som
medvirker til dannelse av sur nedbør. Forbrenning er en kostbar
løsning, fordi det krever omfattende rensetiltak gor røykgassen og fordi
bunnaskenn blir deponert. Ved forbrenning nytttiggjøres resssursene
i avfallet dermed i liten grad.
Hjemmekompostering
Hjemmekompostering, der en selv omdanner matavfall
til jord i en egen komposteringsbinge, kan være et godt alternativ, der
forholdene ligger til rette for det og der innbyggerne selv er motivert
for det. Les mer.
Mindre
dyrefôr
I 200 ble omtrent halvparten av det våtorganiske
avfallet i Norge brukt til produksjon av dyrefôr. De siste årene er
det gjort innstramminger i regelverket for å hindre smitta av bl.a.
kugalskap. Dermed er det grunn til å forvente av fôrprpduksjon av
våtorganisk avfall blir mindre viktig i framtiden.
(Kilde: Jordforsknytt, 1/2003)
| 
