19 rødlista fuglearter i Nome

Åkerrikse - direkte truet
I Nome regner vi med at arten i tidligere tider var en vanlig hekkefugl i kommunen, men i løpet av de siste 20 årene er bare få observasjoner (syngende fugler) kjent. I løpet av de siste 5 årene er enkeltindivid hørt ved Bjerva i Helgja (1998), ved Heisholt på Ulefoss, (2002) ved Nomevann i Lunde (2000) og i Flåbygd (2002). Faktisk ble en ungfugl påkjørt og drept av bil ved Lundefaret ved Lunde i september 1998. Denne siste observasjonen er det nærmeste vi har mht. indikasjon på hekking i løpet av de siste årene. Les mer.

 
Åkerikse har et skjult levesett i jordbrukslandskapet.
Foto: Norsk ornitologisk forening

Hønsehauk - sårbar
I Nome hekker hønsehauk spredt og fåtallig. Ca. 10 hekkelokaliteter er kjent, men det er et stort behov for å undersøke om alle fremdeles er i bruk. I og med at hønsehauken vanligvis har flere alternative reir å velge mellom, kan det også være vrient å beregne hvor mange par det egentlig er snakk om i et område. De fleste kjente lokaliteter ligger på strekningen mellom Ulefoss og Lunde og mellom Lunde og Bø. I Helgen og på Drangedalsheia er få lokaliteter kjent. Les mer.

Vandrefalk - sårbar
I Nome har ett par av vandrefalk hekket fast i en fjellskrent i lundedelen av kommunen helt siden tidlig på 1990-tallet. Dette er foreløpig den eneste paret vi kjenner til som har tilhold innenfor vår kommunen. I tillegg blir vandrefalk fra tid til annen observert ved Ulefoss, men dette er vi ganske sikre på er fugler som har hekkeplassen i en av nabokommunene. Fordi vandrefalken er en trekkfugl, kan dessuten fugler både vår og høst i tillegg dukke opp nær sagt "hvor helst "spredt i Norge. Les mer.

 
Vandrefalk har vist en positiv utvikling og har endret status fra
direkte truet til sårbar.

Skogdue - sårbar
I Nome er skogdue meget sjelden. Ingen hekkelokaliteter for arten er så langt påvist med sikkerhet, men ut fra vurderinger av landskap og skogsbildet, er det er grunn til å anta at i hvert fall noen par hekker her. I løpet av de siste 10-15 årene er arten observert i hekketida på følgende steder: i Landsmarka, i området Norem-Suvdal-Kleppe ved Svenseid, på Drangedalsheia og ved Tvara på Ulefoss. Arten er derimot ikke registrert i Flåbygd. Funnene antyder at det beste området for arten kan ligge mellom Lunde og Bø. Les mer.

Hubro - sårbar
I Nome er tre områder kjent som mulige hekkelokaliteter (ropende fugler) i løpet av 1990-tallet og først på 2000-tallet. Selv om det ikke foreligger konkrete funn, er det derfor grunn til å anta at 1-3 par av arten kan hekke innenfor kommunens grenser.  Fordi arten er svært sårbar overfor forstyrrelser, ønsker vi ikke å opplyse om hvor disse områdene ligger.   Lundedelen av kommunen er likevel mest aktuell. Les mer.

Vendehals - sårbar
I Nome er arten den vanligste rødlistearten, med en sannsynlig hekkebestand på flere titalls par. Syngende vendehals er hørt flere steder, hovedsakelig rundt Ulefoss, men den er også kjent fra Flåbygd og Mørkvassjuvet. Få funn er kjent fra Lunde og Svenseid., selv om landskapet tilsynelatende også skulle tilfredsstille denne arten her. Les mer.

Hvitryggspett - sårbar
I Nome er bare få funn av hvitryggspett kjent de siste ti årene og total hekkebestand antas å utgjøre beskjedne 1-2 par. Mest sannsynlig hekkeområde er i Mørkvassjuvet (fredet barskogsreservat) sør for Flåvatn og i områdene ved Bøfjell-Vitnesjø. Les mer.

Skjeand - sjelden
I Nome tror vi skjeand hekket på Øra ved Ulefoss i 1984. Det aktuelle våtmarksområdet med smådammer og pytter er nå gjenfylt, og arten har ingen sannsynlige hekkelokaliteter igjen innenfor kommunen. Utover dette er arten noen få ganger observert på trekk både på Øra og i Nomevann ved Lunde. Les mer.

Kongeørn - sjelden
Det overrasker sannsynligvis at kongeørn kan regnes som hekkefugl i Nome, selv om vi må så langt tilbake som til det gode skogsfugl- og hareåret 1988 for å finne siste sikre hekkefunnet. Det er mulig at arten har hekket også på en annen lokalitet de senere årene. Vinterstid kan kongeørn, særlig omstreifende ungfugler, derimot dukke opp både her og der i Nome. Sikreste er den sannsynligvis å treffe i nærheten av søppelplassen på Stormo i Flåbygd, hvor mattilgangen, både i form av matrester og byttedyr, er spesielt god. Les mer.

Fiskeørn - sjelden
I Nome blir fiskeørn regelmessig observert kretsende over grunne innsjøer i kulturlandskapet, f.eks. i Langen-vassdraget, ved Nomevann og Tveitankroken i Lunde og i Strengen i Flåbygd.  Selv om vi har mange funn, kom den første meldingen om en sikker hekkelokalitet i kommunen først i 2003. Her har den imidlertid trolig hekket fast noen år. Fiskeørna skal dessuten ha hekket ved Hjøntveittjern i Helgen, men dette funnet er så langt tilbake som på 1950-tallet.Les mer.

 
           Fiskeørna svever over grunne vann på jakt etter fisk.  Da er den lite sky og lett å oppdage. Foto: Knud Larsen.

Vannrikse - sjelden
I Nome er vannrikse bare kjent fra Øra ved Ulefoss. Det er sannsynlig at Øra var en tidligere hekkelokalitet, men mesteparten av det aktuelle området er blitt fylt ut og/eller utbygd gjennom årenes løp. Verdt å merke seg er likevel et funn ved utløpet av Vesthaganbekken på Øra i november 2000, selv om dette var det første funnet på over 20 år i kommunen.  Les mer.

Dverglo - sjelden
I Nome er to hekkelokaliteter kjent, Øra ved Ulefoss og Nomevann i Lunde. På Øra hekket dverglo en årrekke fram til midten av 1970-tallet. Nå er den ganske sikkert forsvunnet som fast hekkefugl, men så sent som i 1992 foreligger det mistanke om at et par kan ha hekket. Etter 1996 forsvant imidlertid de siste åpne grusområdene og dverglo forsvant som hekkefugl. Ved Nomevann ble et reir funnet på travbanen utpå Fekjane i 1977, men ingen funn er kjent etter dette. Dverglo er også sett ved Stormo grustak, men det er ingen sikre tegn på hekking herfra. Verdt å merke seg er også observasjoner som indikerte hekking i 2000 på den nye golfbanen på Romnes. Dverglo er nemlig kjent for raskt å etablere seg i nye menneskeskapte biotoper. Les mer.

Trelerke - sjelden
Eneste sikre hekkefunn i Nome er fra så langt tilbake som 25. juni 1926. Da fant en av pionerene i norsk ornitologi, Berhoft Osa, arten hekkende "noget bortenfor den nyanlagte jernbanestasjonen i Lunde; på et par tørre lyngklædde grushauger som grenser op mot glissen furskog ." 75 år er så gått uten et eneste funn i kommunnen, slik at vi dessverre regner med at trelerke nå definitivt er en art som har forsvunnet fra vår kommune. Les mer.

Storlom - hensynskrevende
I Nome er kunnskapen om storlom begrenset. Et par ble funnet hekkende ved Tjernane på grensen mot Drangedal i 2000, og dette er eneste rapporterte hekkefunn de senere årene. Utover dette foreligger det funn i hekketida både fra Minnsjø, Prestvann og Bøvann. Generelt i kommunen er det særlig områdene Tjernane-Bøvann i Landsmarka/Drangedalsheia som peker seg ut som aktuelle hekkeområder, men dersom en skal snakke om fast hekkebestand, utgjør den nok ikke mer enn 1-2 par i hele Nome. Les mer.

Storlom sees årlig på trekk i Nome, men det er høyst 
usikkert om den hekker regelmessige i kommunen.

Vepsevåk - hensynskrevende
Vepsevåk er funnet hekkende både i Bardåsen og i Harpåsen i Nome. Begge er imidlertid eldre funn og reirlokalitetene er ikke nøyaktig kjent. I tillegg er arten observert i Mørkvassjuvet og ved Nipe/Murefjell. Fordi den både er lett å overse i hekketida og lett kan forveksles med musvåk, er det sannsynlig at vepsevåk er underrapportert. Arten hekker trolig i et svært begrenset antall, men den er sannsynligvis ikke årlig hekkefugl. Les mer.

Gråspett - hensynskrevende
I Nome er gråspett kjent fra flere deler av kommunen, men bare to sikre hekkefunn er kjent fra nyere tid, i Husefjell og Murefjell sør i kommunen. Særlig peker området Murefjell-Lauvåsen seg ut som et godt område for arten. Les mer.

Dvergspett - hensynskrevende
I Nome er dvergspett registrert på 8-10 hekkelokaliteter spredt i kommunen, men få konkrete hekkefunn er faktisk kjent. Arten streifer mye rundt utenfor hekkesesongen, slik at den regelmessig observeres over store deler av kommunen. Fuglen er da lite sky og svært tillitsfull, slik at det er lett å komme helt innpå den. Les mer.

Nattravn - bør overvåkes
I Nome er det generelt liten kunnskap om denne artens utbredelse, men syngende nattravner er i alle fall hørt på et fåtallig lokaliteter som Stormo i Flåbygd, Verpeåsen ved Lunde, Tyri i Landsmaraka og Stangefjell nord for Ulefoss. En regner derfor med at arten hekker fåtallig. Les mer.

Sist oppdatert av Nome kommune 23.10.2006