| |
Globalt er amfibiene blant de mest truete dyregruppene i verden. Med vårt kjølige klima har Norge generelt en artsfattig fauna av amfibier og krypdyr i forhold til resten av Europa. Av Norges 11 arter står 5 på rødlisten. 4 av dem er registrert i Telemark, hvorav 3 er kjent i Nome. Stor salamander er en direkte truet art som er kjent fra 3 lokaliteter i vår kommune. Tveitankroken peker seg ut som det viktigste området. Men fordi alle funn er eldre enn 25 år, er status pr. 2003 usikker.
Den store salamanderen er utbredt både i tilknytning til næringsrike gardsdammer o.l. og til myrtjern og -dammer i skogstrakter. Arten er relativt sterkt bundet til vann og til fuktig mark, også utenfor forplantningssesongen. Parringsleken skjer i mai-juni, da dyrene kan sees i full aktivitet på botn, evt. i overflata for å snappe luft. Larvene, som er svært sårbare for predasjon fra fisk, metamorfoserer (omdanner seg) i august-oktober. På land treffes dyra bare på nattestid, når de kommer fram fra skjulestedene sine under trestubber og steiner. Liten salamander har status sårbar og er kjent fra minst 18 steder i Nome. Kommunen har derfor en forholdsvis god forekomst av denne arten. Området Fen-Ulefoss peker seg ut som det viktigste og er faktisk et av de beste områdene i hele Telemark for denne arten. Den lille salamanderen lever i og ved mange slags vannansamlinger, som dammer og tjern i både myr, skog og kulturlandskap. Den er ikke så sterkt knyttet til vann og fuktig mark som den store salamanderen. Parringsleken foregår i mai-juni, og de fleste dyra kryper så på land. Arten er tussmørkeaktiv, men kan under vannfasen iaktas også om dagen, og ofte i det dyra «henger» under vannflata for å sole seg eller jakter i øvre vannlag. Larvene metamorfoserer (omdanner seg) i juli-september. En av de største og vanligste truslene mot begger salamanderartene er drenering og gjenfylling av dammer.
Slettsnoken har status sårbar. Arten forekommer muligens regelmessig i kommunen, men kunnskapen er så langt noe tilfeldig. Arten er i hvert fall kjent fra Tvara ved Ulefoss, mot Kilen på grensa til Kviteseid og ved Tyri i Landsmarka.
Lengden er omtrent som for hoggorm, med maksimum i Norge på 89 cm. Fargen er brun eller grå (hannene noe lysere enn hunnene), med en stor mørk flekk på hodet og to rekker med mørke flekker langs ryggen. Karakteristisk er den mørke streken «gjennom» øyet. Øyets pupill er rund. Slettsnoken holder helst til i tørre, solrike bakker med berg og steinblokker og gjerne med røsslyngmark eller f.eks. spredte hasselkratt. Helst skal det også finnes godt med andre reptiler som stålorm, firfisle og hoggorm, som utgjør hovedføden. Arten er dagaktiv, men det er likevel lite vi ser til den. Den er en god klatrer. Ungene fødes i august-september.
|
|
