Miljøstatus i Nome

Kreps i Nome

Status i Nome
I Nome er edelkreps bare kjent fra Skoeelva i Lunde og fra Gangsjø på Holteheia på grensa mot Sauherad.

Skoeelva renner mellom Tyri og Straumen. Det er sannsynlig av krepsen er konsentrert til de nedre delene som er stilleflytende, mens andre meldinger går ut på at den forekommer helt opp til Tyridammen. Bestanden blir karakterisert som god. I følge Anders Aas, tidligere ansatt hos Cappelen, ble krepsen satt ut av lokale folk i 1952 i en høl i elva der jernbanen krysser elva i bru noen hundre meter nedenfor Tyridammen. Trolig kom denne krepsen fra Løvenskiolds eiendom i Skien.

Forekomsten i Gangsjø er litt mer overraskende. Forekomsten som i 1998 ble beskrevet som "usikker bestandstetthet", kan bare skyldes utsetting, men detaljer er ikke kjent.

Biologi og økologi
Den varierte føden består av snegler, insekter, vannplanter og dødt organisk materiale.

Krepsen er særlig følsom for forurensning (sur nedbør, sprøytemidler) og inngrep i vassdrag som regulering, opprenskning, mudring m.m.

Begrenset utbredelse i Norge
I Norge fins det bare en art av ferskvannskreps, edelkrepsen. Utbredelsen er begrenset til Østfold, Akershsu, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. I tillegg fins noen få lokaliteter i Hordaland og Sør-Trøndelag. Totalt er det registrert 365 lokaliteter med kreps i Norge, fordelt på 74 kommuner. De fleste kommuner har liten forekomst av kreps.

Utbredelsen er endret ved at tidligere produktive vassdrag har mistet sine bestander. Edelkreps finnes nå i hovedsak i mindre lokaliteter og i randsonene av de tidligere utbredelsesområdene. Edelkreps er også satt ut i en rekke lokaliteter, og utbredelsen går lengre mot nord og høyere over havet enn tidligere.

Kraftig tilbakegang
I løpet av de siste 150 år har det skjedd store endringer i krepsebestanden. Krepsepesten som forårsakes av en sopp kom til Italia fra Nord Amerika i 1860, og som senere har spredd seg til alle land i Europa, har utryddet tusener på tusener av bestander. I tillegg har ulike miljøforstyrrelser også utryddet kreps og ført til at tidligere produktive områder er uegnet.I hele Europa er edelkrepsen er truet art, og avkastningen er nå på under 10% av tidligere nivå. I Norge ble avkastningen beregnet til 10 tonn i 1990, mot ca. 40 tonn i 1966. I edelkrepsområder i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark har 80-90% av bestanden blir redusert eller borte. Årsaken til reduksjonene og tap er i hovedsak krepsepest og forsuring.

Strenge reguleringer
Edelkreps har gjennom lang tid vært utnyttet på grunn av sitt ry som delikatesse og har en høy markedspris. I mange lokaliteter er det høy avkastning, og edelkreps er oftest den mest verdifulle ressursen i lokaliteter der den finnes.

Krepsen fanges i teiner, hvor maskevidden er satt tilminimum 21 mm. Minstemålet for fangst er 9,5 cm fra hode til hale. Fangstiden er 6.august-14.september, men det fins lokale begrensninger innenfor den sentrale fangstidsavgrensningen. Les hele forskriften .