 |
Ørekyte |  |
Status i Nome
Vi har ingen god totaloversikt over utbredelsen av
ørekyte i Nome. Den fins i
Norsjø. I tillegg er den kjent fra Igletjønn vest for
Frisvatn. Igletjønn drenerer via Kjeldalselva ut i Straumen, slik at hvis ørekyte
virkelig virkelig fins i dette tjønnet, skulle en forvente at den også fantes
i Straumen mellom Kjeldal og Hogga sluser. Men det kjenner vi imidlertid
foreløpig ikke til.
Biologi og økologi
Ørekyte er den
minste av karpefiskene våre. Den
er grønnlig med
mørk rygg, lysere buk og 10-15 mørke tverrbånd på sidene. Skjellene er
meget små og utydelige. Den oppnår sjelden lengder ove 12 cm, vanligvis 5-6
cm.
Kraftig spredning på
1900-tallet
Ørekyten
har økt sin utbredelse kraftig i løpet av 1900-tallet. Ved århundreskiftet
fantes den f.eks. ikke i Telemark, mens den i dag er utbredt over store
områder både i lavlandet og i fjellet. den økte utbredelsen skyldes
vesentlig bruken av ørekyte som levende agn. Spredning av ørekyte
har antakelig også dessverre forekommet fordi folk har tatt feil av
ørekyte og ørret og båret ørekyten med seg til nye vann i den tro at det
var ørretyngel .
Utbredelsen av ørekyte
har økt kraftig i løpet av 1900-tallet.
Spredning av ørekyte kan ha skjedd på flere måter. Egenspredning når fisken har etablert
seg i et vassdrag er vanlig, da ørekyte er en god svømmer,
også i relativt harde strømpartier. Under flom kan det i tillegg oppstå
nye vandringsveger slik at fosser som egentlig fungerer som sperrer på normal
vannføring, likevel kan passeres av ørekyta. Ellers er nok spredning
knytta til menneskelig aktivitet den vanligste spredningsmåten. Tidligere ble ørekyta
brukt som agn. Etter at fisket var over, kunne gjenværende
fisk bli dumpet ut i vassdraget, og dermdd var skaden skjedd. Men
utsetting av ørekyte, fanget i god tro som ørretunger, har også funnet
sted. Enkelte tilfelle er ørekyte også satt ut for å gi bedre
næringsforhold som mat for ørreten. Barns lek med ørekyte kan også
ha spredd den forbi fossefall.
Viktig konkurrent til ørret
Den er en
selskapelig fisk som oftest opptrer i store stimer langs
land. Der lever den av krepsdyr sin
linsekreps og marflo, som også er viktige næringsdyr
for ørret.Den blir
derfor en sterk nærings-konkurrent til bl.a.
ørretungene som også lever i strandsonen.
I tilløps- og avløpsbekker vil ørekyten kunne dominere
fullstendig, og kan på den måten redusere rekrutteringen av
ørret og dermed ødelegge disse som gyte- og oppvekstområder for
ørret. Den kan også spise ørretrogn og yngel. I en rekke vann
har derfor ny forekomst av ørekyte ført til en meget sterk reduksjon av
ørretbestanden. Fem til ti år etter etablering av ørekyte går
ørretbestanden tilbake.
Les
mer.
| 
