Miljøstatus i Nome

Ørret

Status i Nome
Ørret har en vid utbredelse i Nome og den fins i alle vassdrag og i alle deler av kommunen. Det foregår årlig utsetting av yngel i Nekatjønn og Rekatjønn knyttet til konsesjonen for Lunde vannverk. I Straumen nedstrøms Lunde sluse fører det sterke innslaget av gjedde i dag til reduserte forekomster av ørret. Faste bestander av storrørret holder til både i Flåvatn og i Norsjø. Særlig Norsjø har en betydelig storørretbestand, og produksjonspotensialet er stort. Imidlertid begrenses denne ressursen av lav rekruttering av utvandrende ungfisk fra bekkene. Mangel på egnede oppvekstområder er hovedårsaken til dette. I Tyrivatn er det nevnt at ørreten er kraftig parasittinfisert, men andre kilder stiller seg noe tvilende akkurat til dette. I Skoeelva som har en god bestand av småørret, og i Straumen generelt, er det derimot kjent at ørreten til tider er ekstremt infisert med parasitter, særlig i form av spolorm

Biologi og økologi
Ørret har form, farge og størrelse som kan variere fra vann til vann. Ofte skilles det derfor ut ulike former som imidlertid alle tilhører samme art. Sjøørret som lever deler av livet i sjøen, er sølvblank, med mange mørke prikker. Innsjøørret er ofte noe mørkere, med brunaktig gytedrakt. Bekkeørret er mørk, ofte med flekker, mange prikker og lys kant på buk. Størrelse og vekt er variabel. I ferskvann veier den sjelden over 1 kg. I enkelte innsjøer og blant sjøørret kan vekten komme opp i 5-10 kg.

Næringsopptaker til ørreten består til og begynne med at små krepsdyrplankton og insektlarver. Etter hvert utvides dietten til å omfatte større insektlarver, insekter, muslinger og krepsdyr. Ørreten kan også spise rogn, og over en viss størrelse kan den gå over til å spise fisk, både artsfrender og andre. Vanlig gytetid for ørret er oktober-november, så å si alltid på rennende vann. Substratet (bunnen) består av grus, eller grovere steinbrunn for større ørret. Ørretungene lever som regel ett eller flere år i elven/bekken, men endel kan vandre ut i innsjøen allerede den første sommeren. Innlandsørret trives best i elver/bekker og næringsfattige insjøer med oksygenrikt vann.

Ørret tilhører familien laksefisk. Ørret og sjøørret er samme arten. Ørret som smoltifiserer (vandrer fra ferskvann til saltvann) kalles sjøørret.

En av de mest utbredte artene
Ørret er den mest utbredte fiskearten i Norge. Den har stor naturlig spredningsevne. Likevel ligger de fleste ørretvann over det naturlige En antar at utsetting og flytting av ørret har foregått så lenger det har levd folk i innlandet, trolig helt fra eldre steinalder av.

Foto: Anton Rikstad.

Mange storørretbestander truet
Storørret er ikke en egen art, men en økologisk form av arten ørret. Den utvikles der den har tilgang til et større vassdrag med god tilgang på byttefisk. I de store innsjøene lever storørret som rovfisk, noe som normalt gir en kraftig vekstøkning.

Forekomsten av storørret i Norge er begrenset, og de viktigste områdene er de store vassdragene på Østlandet. I 1997 var det registert 165 storørretbestander i Norge. 10 bestander er allerede utryddet og 80% av de gjenværende er truet eller sårbare. Felles for de fleste bestandene er at gyteplasser og oppvektsområder i elvene er redusert eller ødelagt ved forurensning eller inngrep som kraftregulering og flomvern.

Det er ørretens fiskediett som fører til den gode veksten. Krøkle og stingsild er viktige byttedyr for storrørreten.