 |
Reguleringer og inngrep i vassdrag i Nome |  |
Vann og vassdrag i Nome er i svært stor grad
berørt av regulinger og inngrep, både direkte og inndirekte. Det gjelder
både hovedvassdragene og mindre vannsdrag rundt omkring i kommunen.
Bandakkanalen
Det største inngrepet var
antakelig byggingen av Bandakkanalen som stod ferdig i 1892. Dette
var en dramatisk inngrep i de naturlige forholdene i vassdraget på
strekningen fra Ulefoss og opp til Hogga i Flåbygd. Selve
sluseanleggene og dammene knyttet til disse skapte mange og nye
vandringshindre for fisken. Det ble også nødvendig å heve
vannstanden permanent på visse deler av vassdraget, f.eks. i Eidselva og
på strekningen Vrangfoss - Lunde. I Lunde medførte det at store
arealer ble neddemt ved det som idag er Nomevatn.
Fløtningsdammer
Før tømmertransporten ut av skogen ble motorisert, var den
mest effektive metode å fløte tømmeret ut. Dermed ble det bygget en
rekke fløtningsdammer rundt omkring i store deler av kommunen. Slike
dammer ble bygget både i stein og i tre. Poenget var å demme opp for
å samle tilstrekkelig vann til det tidspunktet en ønsket fløtning nedover
et vassdrag. Særlig mange var det innover Landsmarka, fra Tyrivatn
og innnover Langen, Sandavatn og Børten. I dag er disse helt ute av bruk
og betraktes som historiske kulturminner. Men i sum utgjorde de
betydelige inngrep i mange vassdrag som påvirket fiskens miljø.
Sagbruk
Også
mange lokale vanndrevne sagbruk ble lagt i eller helt inntil
vassdrag. I tillegg til det fysiske inngrepet som bygninger
utgjorde, ble vannet som regel ledet ut av vassdraget for å passere
gjennom og drive sagene. I sum utgjorde likevel slike sager et
moderat inngrep som neppe førte til særlig negative forhold for
fisken.
Vannkraft
I
Nome ligger det fire kraftverk som alle utnytter vannet i Straumen
(Kanalen), Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss og Hogga. De tre første
utnytter kun fallet knyttet til hver sluse, mens Hogga utnytter fallet
helt fra Hogga sluser ned til Lunde sluse. På denne strekningen går
vannet i tunnel, noe som har medført store endringer i vannføringen på
strekningen, og dermed endringer for fisken.
Likevel er de vannkraftutbygginger lenger opp i fylket som
indirekte påvirker og har andret vannføring og forholdene for fisk i vår
kommune. Kort fortalt betyr det at det går langt mer vann ned
Kanalen enn det som er normalt, og dette vannet fordeler seg til andre
tider. Særlig er det den store vintervannføring som er
karakteristisk, knyttet til av kraftanleggene går for fullt vinterstid og
dermed slipper mye vann. Les
mer.
| 
