Miljøstatus i Nome

Sur nedbør - et av de alvorligste miljøproblemene

I Nome har to adskilte områder blitt rammet. Først og fremst var det grenseområdene mot Drangedale/Kviteseid helt i vesti Nome, områdene fra Furustulheia og ned mot Luberg. Dernest var det grenseområdet helt i nordvest i hjørnet mot Kviteseid/Seljord/Bø , Kåsaknatten-Bjørnefjell. Disse to områdene ble vurdert til å ha betydelige skader med svært reduserte fiskebestander.

Skader påvist i 40-50 år
Allerede i 1960 var det omfattende forsuringsskader på fiskebestander både i Aust- og Vest-Agder. På Vestlandet ble de første forsuringsskadene registert allerede på 1950-tallet, men det var først i løpet av 1960-årene at skader på fiskebestander ble tydelig.

Kartet viser at arealet som er skadet av sur nedbør har økt kraftig siden 1950.

På landsbasis er skadet areal femdoblet fra 1960 til 1990, fra ca 11 000 km2 i 1960 til ca 52 000 km2 i 1990. Den største økningen (20 000 km2) skjedde på 1960-tallet. Agderfylkene, østre deler av Rogaland og vestre deler av Telemark var hardest rammet, men også store områder i Hordaland/Sogn og Fjordane og Buskerud/Akershus/ Hedmark var hardt rammet.

Telemark hardt rammet
Fiskestatus i Telemark 1986/1987 viste av ca 33% av arealet i fylket enten var klassifisert som "totalskadd" eller "betydelig skadd" av forsuring. Nesten 8% ble sett på som totalskadd i form av fisketomme vann, mens 25% av arealet var betydelig skadd i form av områder med svært reduserte fiskebestander. Særlig var det store heieareal i Drangedal og sørlige og vestlige deler av Vest-Telemark (Nissedal/Fyresdal/Tokke) som var rammet. I tillegg var det en rekke større og mindre isolerte areal som også var hardt rammet. Tålegrenseberegninger viste at 87% av fylkets areal hadde overskridelse av tålegrenser for overflatevann.

Naturens tålegrenser overskrides
Det er grenser for hvor mye naturen tåler av sur nedbør. Beregninger viser at tålegrensen for svovel- og nitrogenforbindelser var overskredet i 30% av landet i 1985. Reduksjoner har ført til at tålegrensen i 1990 var overskredet i 25% av landet, mens målet er at dette arealet er redusert til 11% i år 2010.

Kalking brukes for å motvirke effekten av sur nedbør der tålegrensen er overskredet. Les mer.

Svovel og nitrogen
Hovedkildene til den sure nedbøren kommer fra svovel- og nitrogenforbindelser. Mens utslippene av svovelforbindelser er størst fra industrien, er det transportsektoren som har de største utslippene av nitrogenforbindelser, over tre firedeler av utslippene.

Foto: Mesteparten av forurensningen som gir sur nedbør kommer fra utlandet.

Langtransport av forurensning
De nasjonale utslippene betyr relativt lite for summen av det sure nedfallet over Norge. 86% av nitrogennedfallet og 95% av svovelnedfallet skyldes langtransporterte forurensninger. Det er likevel ikke uten betydning hva som gjøres i Norge, både med tanke på lokale effekter og fordi Norge er svært avhengig av reduksjoner i andre land.