 |
Suter |  |
Status i
Nome
Suter ble satt ut i Østeråa midt på
1980-tallet, visstnok ut fra et ønske om at den skulle beite ned en del av
vannvegetasjonen. I dag fins den både i Nomevatn, Østeråa og Eidselva. Disse er også av svært få lokalitetene i
det hele tatt for suter i Telemark. Både i Østeråa og i Nomevatn rapaporteres det om
ekstremt tett bestand.
Biologi og
økologi
Suter er kort, bred og kraftig.
Huden virker læraktig og har et tykt slimlag. Fargen er mørk olivengrønn
til brun med mer gulfarget buk og mørkere rygg. Hodet er uten
skjell, kroppen har svært små og dyptsittende skjell som gir er mykt,
læraktig preg. Suterens finner er store og alle med avrundede kanter.
Hannfiskens finner er større enn hunnfiskens. I Norge veier den
neppe mer en 1 kg.
Den trives best i stille
vann, gjerne med rikelig vegetasjon. Den oppholder seg hovedsaklig i
bunnregionen. Suter er meget tolerant overfor lavt oksygennivå og høy
vanntemperatur. Oppholder seg i mindre stim/grupper, gjerne på litt dypere
vann eller i skjul på dagen og på grunnere vann kveld, natt og
morgen. Suter er nattaktiv. Den spiser
vanninnsekter/larver, snegler og muslinger. Den spiser også
plantedeler.
Suter er lite ettertraktet som konsumfisk.
Innført fra
utlandet
Suter har en opprinnelig utbredelse i Sør- og
Mellom-Europa. I Norge er all suter utsatt. For 150 år siden ble det
først satt ut av hollandske og tyske gruvearbeidere i Arendalsdistriktet.
Derfra har den delvis spredt seg, delvis blitt flyttet til nye områder.
| 
