 |
Fugleliv i Eidselva |  |
Selv om det også er en del
vann- og vatmarksfugler som hekker i Eidselva i sommerhalvåret er
det mest spennende knyttet til overvintring.
En del av et større kompleks
Eidselva er
en del av et større kompleks av våtmarksområder i midtre deler av
Telemark. Komplekset strekker seg fra Fjærekilen i sør, til
Fjågesund i vest, Seljordsvatnet i nordvest og Semsøyene ved Notodden
i nordøst.
Innenfor dette området
finnes en rekke større og mindre trekk- og overvintringsområder som
i sum har nasjonal betydning for våtmarksfugler. Fuglene
forflytter seg mellom områdene gjennom vinteren etter hvordan beite- og
isforhold endrer seg. Fuglene bruker også de enkelte områdene forskjellig,
alt etter om vinteren er streng eller mild. En viktig faktor er
stor vintervannføring knyttet til regulering og kraftproduksjon vinterstid
i vassdragene. Dette gir mulighet for åpent vann i regionen, selv i
strenge kuldeperioder.
Lokalt viktig overvintringsområde
Bakgrunnen for at området fungerer som
et lokalt viktig overvintringsområde er en kombinasjon av gode
beiteforhold og åpent vann vinterstid. Både svaner, gjess, gressender og
dykkender overvintrer derfor i et forholdsvist stort antall. I tillegg til
de naturgitte forholdene, er alle fuglene en trivselfaktor for
lokalbefolkningen, slik at mange mater fuglene gjennom hele vinteren.
Knoppsvane
Knoppsvane er en ny art i vassdraget i indre deler
av Telemark. Den dukket først opp tidlig på 1970-tallet, men det tok
mange år før den begynte å hekke. Det skjedde først i 1990 og den
har hekket uregelmessig med 1 par årlig siden. Reiret har den lagt ennten
i Deilevja eller på noen småholmer sentralt i elva.
Foto: Knoppsvane hekker uregelmessig med ett par i
Eidselva.
Sangsvane
Sangsvane
er en av karakterartene (en art som
er typisk for en lokalitet) for Eidselva vinterstid. Særlig øker antallet
etter at isen i løpet av desember legger seg på Nomevannet lenger opp
i vassdraget. Antall individer varierer etter isforhold og beitegrunnlag, men
flokker på 30 - 50 individ er vanlig. Det er mye som
tyder på at beitegrunnlaget kan være redusert de siste årene på grunn av
overbeiting, slik at maksimumsantallet har gått tilbake på slutten av
1990-tallet. Sangsvane er aldri funnet hekkende i Telemark.
Kanadagås
Kanadagås
er også
en nykommer som er en av karakterartene. Som navnet tilsier er dette en
utenlands fugl som ikke hører naturlig hjemme i Norge.
Arten er imidlertid satt ut en rekke steder
i Norge fra helt tilbake på 1930-tallet. Formålet har
vært å få introdusert en ny jaktbar art i
norsk fauna. Fuglene i midtre del av Telemark tilhører en hekkebestand som opprinnelig
ble satt ut fra Meråker i Nord-Trøndelag.
Vinteren 1969/1970 dukket de første
fuglene opp i Midt-Telemark, men først fra vinteren 1978/79
kan kanadagås betraktes som regelmessig i Eidselva. Maks.tall er 100
ind. vinteren 1997/1998. 1 par hekket for første gang sommeren 2002 og det
ble vellykket hekking også i 2003.
Gressender
Gressender er en gruppe ender som
beiter vegetasjon på overflaten (dvs. at de ikke
dykker for å finne føde). Stokkand er en
karakterart som overvintrer i stort antall (100-150 ind. Disse fuglene
blir i stor grad holdt i live pga. fôring gjennom vinteren. Noen få par
hekker dessuten årlig. I tillegg observeres både krikkand og brunnakke i et lite antall årlig i trekktiden høst
og vår.
Albino
stokkand i Eidselva mars
2003.
Foto: Hans Arne Flåto
Dykkender
Dykkender finner føden sin ved å
dykke ned på bunnen. Toppand er den
vanligste og den overvintrer i forholdsvist stort antall (30-50 individ),
særlig etter at isen i løpet av desember legger seg på. Nomevannet lenger
opp i vassdraget. Kvinand opptrer gjennom hele
året i en lite antall. Noen få par hekker årlig.
Fiskender
Fiskender dykker og lever utelukkende
av fisk. Ofte kan man se flere fugler sammen som svømmer i
formasjon på overflaten med hodet under vann, mens de speider etter
et passende bytte. Laksand
opptrer gjennom hele året i et lite antall. Muligens hekker 1-2
par. Siland er derimot en trekkfugl som kanskje av og
til kan "slenge innom" Eidselva på trekk vår og høst, selv om den best
trives i store, klare vann som Norsjø og Flåvatn.
Vadere
Vi
har liten oversikt over denne gruppen våtmarksfugler i Eidselva. De trives
helst på mudderbanken o.l., og det er det lite av i området. Strandsnipe er sannsynligvis eneste hekkende
art. På trekk vår og høst observeres ellers et lite antall av rødstilk, grønnstilk
og gluttsnipe.
Vipe
hekker på jordene nord for områder.
Sjeldenheter
Følgende arter som betraktes som
sjeldne og mer tilfeldige funn kan nevnes: dvergdykker, hvitkinngås,
tundragås,
kortnebbgås
og grønlandsmåke.
| 
