Bare biter igjen av inngrepsfrie naturområder i Nome Inngrepsfrie områder er definert som alle områder som ligger mer enn en kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Slike inngrep er særlig knyttet til veger, kraftlinjer og regulerte vassdrag (se definisjoner og inndelinger) . I Nome er der bare igjen fragmenterte restarealer sør og vest i kommunen som kan kalles for inngrepsfrie områder. Kunnskap om denne typen arealer er et viktig verktøy i arealplanleggingen. Oversikt over inngrepsfrie områder blir derfor, sammen med andre moment, en del av beslutningsgrunnlaget når avgjørelser skal tas om å tillate eller nekte inngrep og utbygging av ulike slag. Les mer. Stort press på uberørt natur I historisk perspektiv har teknologisk utvikling og stadig økende press på naturressursene ført til en gradvis reduksjon av inngrepsfrie områder. Denne utviklingen har pågått over svært lang tid, men tempoet har aksellert betydelig i de siste 30-40 årene (se kart) . Kartene viser hvordan inngrep stadig "eter" seg inn i naturen fra alle kanter. I løpet av de siste 30 år har man for eksempel sett at offentlige veger og veger i skog fhar økt fra 90 000 km til over 200 000 km. Registeringer av inngrepsfrie områder i perioden 1988 - 98 viser at 74% av reduksjonen av slike arealet i perioden var forårsaket av landbrukets vegbygging.
Fortsetter
utviklingen vil vi om noen få tiår bare sitte igjen med små flekker på
Norgeskartet. Og disse flekkene vil stort sett bare omfatte uproduktive
områder i høgfjellet og breer. En viktig del av vår nasjonalarv St.meld nr 29 (1996-97 om "Regional planleging og arealpolitikk" slår fast at de resterende inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonalarv. Samtidig betyr slike områder mye for biologisk mangfold, men kanskje i særlig grad for friluftsliv og reiseliv. Det er derfor et klart mål å bevare disse områdene for framtida.
Kommunene skal så lagt det er mulig unngå inngrep i naturområder
som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep. Inngrepsfrie områder og
urørt natur har helt siden 1970-tallet vært et av hovedkriteriene for å innlemme
områder i nasjonalparker. Til hjelp for dette har kommunen tilgang på kart som viser status i Telemark. Se kart over inngrepsfrie områder i Telemark.
|
|