 |
Lokalt viktige naturområder i Nome |  |
Områder som har dokumenterte verdier av nasjonal eller lokal
målestokk, er ofte naturlig å frede etter naturvernloven.
I tillegg finnes det i alle kommuner en rekke områder av mer
lokal verdi, hvor det ikke er naturlig å bruke naturvernloven. I
enkelte sammenhenger tar kommunen selv initiativ til å sikre slike områder
ved å bruke plan- og bygningsloven og reguleringsformålet "spesialområde,
naturvern" e.l. Dette blir forholdsvis sjelden brukt, og da gjerne i
sammenheng med at et større områder reguleres. I Nome har vi enkelte slike
områder (se under verneområder).
Lokalt forvaltning skal sikre verdifulle
naturområder
De fleste områder med lokal
verneverdi har ingen form for vern. Nome kommune har valgt på synliggjøre
en del av disse områdene i kommunenplanens arealdel som ble vedtatt
12.09.02.
Formålet med å disse områdene synlige på plankart er først og
fremst å forhindre at det blir satt igang tiltak og inngrep som kan være i
strid med disse sektorinteressene. Dessuten er det lagt inn en
retningslinje om at kommunen plikter å innhente uttalelse fra
Fylkesmannens miljøvernavdelingen før behandling av lokal
planmyndighet. Samtidig er det viktig at grunneier er orientert om
slike verneinteresser, slik at en unngår at inngrep skjer i vanvare pga.
manglende kunnskap. En bedre synligjgjøring og kartfesting av
verneinteressene sikrer også at annen lokal forvaltning blir bedre.
Øra på Ulefoss I dag finner vi bare rester utenfor riksveg 36
av det som en gang var er stort våtmarksdelta ved utløpet av Eidselva til
Norsjø. Selve landdelen av sumpområdet er regulert til spesialområde
naturvern, mens grunnene utenfor har status som lokalt viktig
naturområde.
Ofte kamp om naturområder som ikke har
formelt vern
Kampen om verdier knyttet til slike lokale
områder kan komme fra flere kilder. I mange sammenhenger har kommunen selv
tatt initiativet til kartlegging (biologisk mangfold,
viltområdekartlegging o.l.), men det kan også være kunnskap fra
privatpersoner, interesseorganisasjoner m.m.
Foto fra Lundefaretbrua. Hele strekningen fra Lundefaret og ned til Nomevann
har et rikt fugleliv, særlig vinterstid. Særlig gjelder det for
arter som knopp- og sangsvane, kanadagås, stokkand, kvinand og toppand.
Området er derfor definert som et lokalt viktig naturområde. Et par med
knoppsvane hekker også årlig på den bakerste holmen i
bildet.
Lokale våtmarksområder med
fugleinteresser
| Navn |
Sted |
Interesse |
| Torva |
Ulefoss |
Hekkeområde for måker og andefugl |
| Øra |
Ulefoss |
Trekk og overvintring svaner og andefugl. Les
mer. |
| Eidselva |
Ulefoss |
Trekk og overvintring svaner og andefugl. Les
mer. |
| Nomevann-Straumen |
Lunde |
Trekk og overvintring svaner og andefugl. Les
mer. |
| Barlaugsevja |
Lunde |
Trekk vadere og hekking andefugl |
| Grotevja |
Lunde |
Trekk og hekkeplass andefugl |
| Straumen |
Flåbygd |
Overvintring svaner og andefugl. Les
mer. |
Den lille øya Torva utenfor Ulefoss fungere som en
oase for flere hekkende arter av andefugl og måker.
Kvartærgeologi
Det
er laget et utkast til verneplan for kvartærgeologiske områder i
Telemark. Planen fra 1987 er utført at Institutt for naturanalyse i Bø,
men den er ikke blitt realisert. Pr.dato er det ingen signaler om at
prosessen med formelt vern vil bli satt i gang. Derfor har Nome
valgt å synliggjøre dem som lokalt verndifulle naturområder og lagt dem
inn på plankart i kommuneplanen. Tre områder ligger i Nome.
| Navn |
Sted |
Interesse |
Verdi * |
| Stoadalen |
Ulefoss |
Ravinelandskap |
Kategori 3 |
| Nomehaugen |
Lunde |
Randås |
Kategori 3 |
| Stormo |
Flåbygd |
Isranddelta |
Kategori 2 |
*Vernkategiorene er delt i 1) Regionalt/nasjonalt verneverdig, 2)
Regionalt/lokalt verneverdig og 3) Lokal betydning.
Bergrunnsgeologi -
Fensfeltet
Fensfeltet er en unik
geologisk forekomst av nasjonal og delvis internasjonal klasse som er
lokalisert til Ulefoss (se omtale av Fensfeltet). Verneplanen
som ble
vedtatt i 1998 inneholdt 13 områder, men i utkastet til verneplanen lå det
ytterligere 9 lokaliteter i Nome. Disse er lagt inn på plankart i
kommuneplanen som lokalt viktige naturområder.
| Navn |
Navn |
Navn |
| Rauhaug |
Juve |
Lunnebruene |
| Kåsa havn |
Holla prestegård |
Ormen |
| Melteig |
Søvestranda |
Bolladalen |
Foto: Hule trær kan være rike på
biologisk mangfold, både mht.
insekter, sopp og lav. Her fra Holla kirkeruin.
Kartlegging av biologisk mangfold og
naturtyper
Nome var en av landets forsøkskommuner
for å utarbeide og evaluere Direktoratet for naturfovaltningsn veileder i
kartlegging av naturtyper og verdisetting av biologisk mangfold. Dette
foregikk i 1998-1999. Nome startet så umiddelbart på sin egen kartlegging,
noe som foregikk 1999-2000. Dette arbeidet ga mye ny kunnskap, men også en
erkjennelse av at det fortsatt var huller. Derfor ble fase 2 i
kartleggingen satt i gang i 2002. Les
mer.
Formålet med kartleggingen er å få bedre oversikt over viktige areal
for biologisk mangfold i kommunen, slik at dette kan brukes som er
redskap, både for kommunens arealplanlegging og grunneiere, i
den daglige forvaltningen av kommunens arealer. Kunnskap om biologisk
mangfold blir dermed en viktig del av beslutningsgrunnlaget lokalt.
 Øra er definert som et svært viktig deltaområde i
naturtypekartlegging av biologisk mangfold. Bred dunkjevle trives godt i
den næringsrike våtmarken.
Spesielle forekomster
I
tillegg har vi noen spesiell forekomster som ikke passer inn under temaene
over.
| Navn |
Interesse |
| Gruveåsen |
Botanikk |
| Damtjern v/Vibeto |
Meromiktisk kalksjø. Les
mer. |
| Håtveittjønn |
Meromiktisk kalksjø. Les
mer. |
Definisjon av meromiktisk kalksjø - les mer.
| 
