 |
Nomevatn og øra |  |
Året 1976 ble av internasjonale organ som arbeidet
med naturvernspørsmål, pekt ut som et kampanjeår for vern av
våtmarksområder. Dette ble førte til en bredt
nasjonalt engasjement i Norge.
Det resulterte bl.a. i at det ble igangsatt et
arbeid med fylkesvise planer for vern av våtmarker.
Verneplan for
våtmarksområder i Telemark I Telemark ble det allerede i 1976 satt i gang et større
kartleggings- og registeringsarbeid for å få bedre oversikt og kunnskap om
fylkets våtmarksområder. I denne fylkesvise verneplanen var det
særlig fokus på våtmarksområdenes betydning for
fuglelivet.
Nomevatn og Øra Det første utkastet til verneplan kom i 1979.
Av totalt 56 kartlagte områder, lå to i Nome. Nomevatn hadde
prioritet 1-2, noe som betydde at området hadde nasjonal - regional
betydning . Nomevatn ble senere fredet etter
naturvernloven . Øra var det andre området i Nome. Det
hadde prioritert 3-4, noe som betydde lokalt verneverdig - mindre
verneverdig
. Øra ikke
prioritert Øra ble vurdert som lokalt verneverdig
i Telemark i utkast til verneplan fra 1979. Øra ble derfor ikke tatt
med i den endeligeverneplanen for våtmarksområder i Telemark. Mens
Nomevatn ble formelt fredet etter naturvernloven som et
fuglefredningsområde, fikk ikke Øra-området det samme vernet. Lokalt
vern I denne vurderingen lå det samtidig en
anbefaling om at selv om området ikke ble med i den fylkesvise verneplanen, kan det være
aktuelt med vern ved bruk at annet lovverk. Det ble også tilrådd stor
forsiktighet med arealdisponeringen. Den vedtatte regulingsplanen fra 1988
har som delformål å ivareta denne anbefalingen, i
og med våtmarksområdene er vernet som spesialområde.
|