Verneområder i Nome

Flere naturreservat og naturminner i Nome 
I Nome finnes verken nasjonalparker eller landskapsvernområder. Derimot finner vi en rekke naturreservat og naturminner som alle er vernet etter naturvernloven.  I tillegg har kommunen på eget initiativ regulert et mindre antall områder til spesialområder, naturvern - ved bruk av  plan- og bygningsloven.       

                                      Tabell: Fredete områder i Nome som er vernet etter naturvernloven.                            

Lokalitet	Formål	Type vern	Areal
Stenstad	edellauvskog	naturreservat	11 daa  (Les mer)
Hollastulmyr	myr	naturreservat	70 daa (Les mer)
Tveitstulmyr	myr	naturreservat	105 daa (Les mer)
Ajertangen	sumpfuruskog	naturreservat	28 daa ( Les mer)
Nomevann	vann-våtmark	fuglefredn.omr.	696 daa (Les mer)
Fensfeltet	bergarter	naturminne	24 daa (Les mer)
Murefjell	barskog	naturreservat	1 800 daa (Les mer)
Mørkvassjuvet	barskog	naturreservat	4 600 daa (Les mer)

Nomevatn
Nomevatn fuglefredningsområder ble fredet 12.des.1990 sammen med en rekke andre områder som den del av verneplan for våtmarksområder i Telemark. Formålet med fredningen er å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området, særlig med vekt på å bevare et rikt beiteområde for vannfugl under trekktiden vår og høst. Området ligger kloss inntil Rv.359 mellom tettstedene Lunde og Ulefoss, ca. 2,5 km sørøst for Lunde sentrum. 

 
Den vakre og sjeldne taffelanda kan av og til dukke opp i Nomevann. Her en hann. Foto: Ulrik Bruun

Området er på 696 daa, hvorav ca. 119 daa landareal, og berører eiendommene gnr/bnr 96/1, 97/1,2, 98/2 og 99/12,18. Fuglefredningsområde er en mild for for vern, med forholdsvis få restriksjoner på bruk og ferdsel. Det er derfor ingen ferdselsrestriksjoner i området, men all jakt, fangst og bruk av våpen er forbudt. Hunder må heller ikke slippes løs. Vanlig jordbruksdrift er tillatt, men grøfting og drenering må avklares med vernemyndigheter Les mer om beskrivelse og vernebestemmelser .

 
På de rike grunnene utover i Nomevannet beiter den hundrevis av andefugl hver høst fram mot isen legger 
seg i  løpet av desember. Særlig tallrik er sangsvane, kanadagås, stokkand og toppand.

Holdenparken
Holdeparken som ligger midt i Ulefoss sentrum, er et vakkert parklandskap på ca 40 daa rundt godset Holden. Parken ble adminstrativt fredet etter naturvernloven som landskapsvernområde allerede allerede i 1962. Områdets naturkvaliteter er forholdsvis lite undersøkt.  De mange gamle trærne er spesielt interessant, særlig et mindre areal med bøkeskog og de mange innplantede treslagene. Det foreligger ingen vernebestemmelser i forbindelse med vernet, men det viktigste er å unngå at gamle løvtrær felles. For det bologiske mangfoldet kunne det også være ønskelig at døde trær og deler av døde trær ble liggende der de falt.  I og med at vi snakker om en park, er det imidlertid naturlig at disse fjernes, men det ville være en fordel om noe av dette kunne legges til side, f.eks. på mindre iøyenfallende steder. Les mer om vernebestemmelser.

Fensfeltet - en geologisk lokalitet i verdensklasse  
Fensfeltet er et meget spesielt geologisk område. Forekomsten på ca 6 km2 er sentrert rundt Ulefoss, men det er også funnet utløpere så langt unna som i Kragerø (47 km), Bamble, Drangedal og Bø. Feltet ble dannet for ca. 550 millioner år siden, og det er resultatet av en meget spesiell vulkansk aktivitet.
Les mer.

Verneplan for Fensfeltet
Den endelige verneplanen ble vedtatt 27.november 1998 og inneholder 13 forekomster. Alle er vernet som naturminner og alle ligger i Nome kommune. Formålet med fredningen er å verne lokaliteter av nasjonal og internasjonlal verdi for forskning, undervisning og informasjon som gir informasjon om bergarter og prosesser knyttet til dannelsen av Fensfeltet. Generelt innebærer vernet et forbud mot alle inngrep i grunnen, inklusiv alle former for innsamling av prøver fra fast fjell eller løse steiner. Det er også forbudt å risse eller male tegn på fjell eller steinblokker. Bålbrenning, også bråtebrenning, er forbudt. Det er derimot ingen restriksjoner mht. ferdsel.  Les mer.                            

Mørkvassjuvet og Murefjell - nye verneområder etter naturvernloven
I forbindelse med en opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000, har det blitt arbeidet med verneplan fase II i Øst-Norge. I dette planutkastet var det foreslått to nye barskogsreservat i Nome, Murefjell og Mørksvassjuvet. Nome kommune var høringsinstans ved behandlingen av denne planen, og ved kommunens behandling av saken 22.06.2000, vedtok kommunestyret å tilrå vern av Mørkvassjuvet, men kommunestyret tilrådde ikke vern av Murefjell. Begge to områdene ble imidlertid endelig vernet som naturreservat ved kgl. res. av 13.12.2002 som en del av Verneplan for barskog i Region Øst-Norge fase II.

Mørkvassjuvet ligger på sørsiden av Flåvatn og ca. 13 km vest for Lunde. Arealet er på 4478 daa. Formålet med fredningen er å bevare et skogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes områdets størrelse og naturskogspreg sett i forhold til områdets store variasjon av skogtyper og arter, herunder flere rødlistede gammelskogsarter av sopp og lav. Les mer om vernebestemmelser og se kart.

Murefjell ligger ca 5 km sør for Ulefoss, litt nord for Øvre Stavsjø. Arealet er på 1690 daa.  Formålet med fredningen er å bevare et skogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av spesielle kvaliteter kan nevnes områdets naturskogspreg med høy produktivitet og  stor variasjon av barskog- og lauvskogstyper, herunder edellauvskog. Området har spesielt stort artsmangfold og gir gode livsbetingelser for en rekke sjeldne og rødlistede sopp- og lavarter. Les mer om vernebestemmelser og se kart.

Hovedpoenget i begge områdene er imidlertid at all vegetasjon (også døde busker og trær) er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er likevel gjort viss unntak for ved til hytte og for skjøtsel av plantefelt i Murefjell. Dyrelivet er fogså redet mot skade og ødeleggelse, men vernebestemmelsene er ikke til hinder for vanlig jakt. Motorferdsel er forbudt. Vanlig ferdsel, inkl. sanking av bær og sopp, er derimot tillatt, men organisert ferdsel i form av større arrangement som teltleire, o-løp o.l. er ikke tillatt.

Områder vernet etter plan- og bygningsloven
I reguleringsplan for Øra fra 26.juni 1988 er strandsona og begge sider av bekkeutløpet på utsida av rasteplassen ved Rv.36 regulert til spesialområde, naturvernområde. Området er et våtmarksområde som skal bevares med all vegetasjon, fugleliv og dyreliv.  I det ligger det at all vegetasjon og alt fugleliv skal vernes mot skade og ødeleggelse. Det er heller ikke tillatt å endre de naturgitte forhold, enten det gjelder båtopplag, tørrlegging, oppfylling eller dumping av avfall.

Reguleringsplan for Lanna og Odden ble vedtatt 23.09.96. Følgende områder er regulert til spesialområde, naturvern: 1) Deilevja inkl bekkeutløpet i vest, 2/ Tyttebærevja m. bekkeutløp i evja, 3) Heisholtevja og 4) Dam nederst i Haugelva mot Eidselva. 

Bestemmelsene sier at områdene skal bevares for å ta vare på økologisk mangfold. Vedlikehold og forsiktig oppmudring er tillatt for å forhindre gjengroing. Det er ingen ferdselsrestriksjoner, men en skal ta hensyn til dyre- og planteliv.

Naturvernloven
Naturvernloven  fra 1970 slår fast at naturen er en nasjonalverdi som må vernes. Samtidig utgjør nedbygging og bruksendring av arealer en stor trussel mot norsk natur. I et nasjonalt perspektiv blir det derfor viktig å ta vare på et representativt utvalg, enten det gjelder representative, sjeldne eller spesielt produktive naturtyper. Friluftsliv kan også være en viktig interesse i forbindelse med vern.

Naturvernloven gir det nødvendige juridiske grunnlaget for for å verne eller frede områder.Områdene kan da vernes etter ulike vernekategorier: Les mer. For alle vernekategorier knyttes det nærmere bestemmelser om bruk, ferdsel, forvaltning, skjøtsel o.l. til hvert enkelt verneområde. Det er staten som er myndighet i forhold til naturvernloven. 

Plan- og bygningsloven - kanskje den viktigste naturvernloven vi har 
Kommunen er myndighet for plan- og bygningsloven. Denne loven er mindre påaktet i vernesammenheng. I forhold til forvaltning av areal og naturressurser i hverdagslandskapet rundt om i alle kommuner, er imidlertid denne loven trolig den viktigste "naturvernloven" vi har. Les mer.

Sist oppdatert av Nome kommune 23.10.2006