Opp gjennom tiden har mennesker i Nome etterlatt seg spor og merker i omgivelsene som forteller noe om deres liv og virke. Disse menneskeskapte merkene blir omtalt som kulturminner og kulturmiljøer. Det er forskjellige måter å være interessert i og bevare fortiden på. Det å bevare kulturminner og kulturmiljøer er med på å gi informasjon og kunnskap om levesett, inntektskilde, sosiale ulikheter, teknologi og lignende i Nome. Dette er en verdifull informasjonskilde til fortiden, og viktig å ta vare på for kommende generasjoner. Det handler om det å vite noe om sin kulturelle bakgrunn. I Nome eksisterer det mange uvurderlige kulturminner og kulturmiljøer som forteller hvordan Nome har utviklet seg til det samfunnet det er i dag. Det er viktig å være bevisst på hva som er bevaringsverdig, samtidig som man innser at det ikke er mulig å bevare alt.
Bondekultur Tradisjonelt har Nome vært en jord- og skogbrukskommune, og bondekulturen med tunformer, husmannsplasser og kulturlandskap stod sterkt. Les mer. Industrikultur og Telemarkskanalen Vannet var og er fortsatt en viktig ressurskilde i Nome, og det har vært med å forme Nome til det industrisamfunnet det framstår som i dag. I Fensgruvene ble det brutt ut jernmalm (1652-1926) og sammen med skog og vannkraft la dette grunnlaget for Ulefos Jernværk fra 1657. Skog og vannfall er også basis for bedriften Aall-Ulefoss fra 1734. Ved kongelig resolusjon i 1887 ble det bestemt at Telemarkskanalen skulle bygges, blant annet for å lette tømmertransporten. Da kanalen var ferdig i 1892 hadde det tatt 500 mann 5 år å bygge anlegget. Telemarkskanalen er et teknisk industrielt kulturminne både av nasjonal og internasjonal interesse. Les mer . Arbeiderkultur I forbindelse med denne industrialiseringen, da spesielt på Ulefoss, vokste det også frem en arbeiderkultur. Øvre Verket representerer et særegent bygningsmiljø som er knyttet til norsk jernverkshistorie gjennom flere århundrer, og som ble fredet av Miljøverndepartementet etter lov om kulturminner i 1982. Les mer . Herregårdskultur Med to slottspregede herskapshus, Ulefos Hovedgaard på nordsiden av Eidselva i empiriestil og Holden (Holla) Hovedgaard med fredet park på sørsiden av elva, danner dette ytterpunkter i historien om dette spesielle samfunnet. Les mer . Kulturlandskap i Flåbygd Flåbygd er en vakker jordbruksbygd i Nome kommune, og er et fint eksempel på et verdifullt kulturlandskapsområde som det er viktig å bevare. Les mer .
Nye tider med andre kommunikasjonsårer, handel (service), industri, tettsteder med boligfelt, økt velstand og teknologi gjør at en må innføre tiltak for å ta vare på det som fortsatt kan og bør bevares.
Det er forskjellige tiltak som kan brukes for å bevare, verne og skape interesse rundt kulturminner og kulturmiljøer. Informasjon, kunnskap, holdning Nome kommune har gitt ut en holdningsskapende informasjons-brosjyre som het "Bygningsvern i Nome - en orientering". Denne ble sendt til alle husstandene i kommunen, og inneholdt informasjon om tilskuddsordninger, juridiske virkemidler og eksempler på verneverdige bygninger og gårdsanlegg i kommunen. Siden begynnelsen av 1990-tallet har det imidlertid skjedd endringer innenfor tilskuddsordningene, da noen har falt bort. Database og
register SEFRAK-registreringene i Nome kommune omfatter 1046 enkeltbygninger, og disse er evaluert og plassert i en verneklasse: A; Fredningsverdige, B; Verneverdige og C; Ingen spesiell vernestatus. Les mer. Rapporten blir i det daglige benyttet av kulturetaten og teknisk etat som et faglig oppslagsverk og historisk kildemateriale i behandlingen av bygge- og rivesaker, arealplanarbeid og lignende på linje med annet faglig oppslagsverk. Det er 12 år siden prosjektrapporten forelå, og det er skjedd mye innen kulturminnefeltet siden da. Det er blant annet langt mer fokus på kulturmiljøer og kulturlandskap enn hva som er gjort i den aktuelle rapporten. Det er derfor behov for en generell oppdatering siden rapporten nå er så gammel. Fornminneregisteret inneholder informasjon om automatisk fredete kulturminner og enkelte kutlurminner fra nyerer tid eller av uviss alder. Hovedmengden av registreringene er foretatt i forbindelse med økonimisk kartverk som begynte i 1964. Lover og
regler Planlegging Tilskudd Har du spørsmål knyttet til kulturminneforvaltning: ta kontakt med etat for kultur, plan og utvikling ved; |
|