|  |
Vann og vassdrag har vært en viktig forutsetning for tidlig bosetting og handel i Nome. Vannet har blir brukt til transport og industri. I sammen med jern, leire, velegnet jordsmonn og skog er vannet de viktigste natur ressursene i kommunen. Skog, fossekraft og leire omdannet på 1500 - tallet Nome fra en landbrukssamfunn til en mer sammensatt samfunn der industri virksomhet ble en viktig del. Nome er særpreget ved flere store vann og Norsjø/Bandak kanalen som knytter sammen og deler opp kommunen. Kanalen ble åpnet i 1892 og har stor attraksjonskraft for å trekke turister til Nome.
Vassdragene har en god evne til selvrensing. Likevel har man for eksempel i Norsjø problemer knyttet til overgjødsling . Det er flere brukerinteresser til vann og vassdrag i Nome. De viktigste er knyttet til industri og næringsutvikling, vannkraft, vannforsyning og rekreasjon .
Industri og
næringsutvikling Vannet er en viktig ressurs for industri og
næringsutvikling Vannforsyning Vannforsyning og sikring av tilfredstillende vannkvalitet til husholdningene i Nome er en viktig kommunal oppgave. Pr i dag er det bare Lunde - og Bergeåsen vannverk som tilfredstiller alle krav. Kommunen ønsker å bygge et nytt vannverk på Ulefoss. Les mer. Bading og friluftsaktiviteter Bading og aktiviteter knyttet til vann og vassdrag krever tiltak knyttet til rensing av avløpsvann og restriksjoner til landbruksdrift. De fleste av badeplassene i kommunen er godt egnet til bading - men periodevis vil enkelte av badeplassene være mindre egnet. Les mer.
"Vannet skal være trygt å bade i" Foto: Erling Rønnekleiv Rensing av avløpsvann Rensing av avløpsvann og god kontroll med dette er vesentlig for å ha en god vannkvalitet og unngå overgjødsling. Pr i dag er Lanna og Heisholt området ikke koblet til kommunalt avløpsnett og avløpsvannet går via septiktank rett ut i Norsjø - som også er kommunens drikkevannskilde. Les mer. Vannkraft Vannkraft er en viktig ressurs for Nome kommune. Utnyttelse av fossefallene til elektrisk energi var ikke et tema da planleggingen av Norsjø/Bandak kanalen ble planlagt. Totalt er seks fosser bygget ut fra Flåvatn til Norsjø; Ulefoss, Eidsfoss, Vrangfoss, Lunde, Kjeldal og Hogga. Les mer.
Norsjø vassdraget har mange interessenter og mange brukergrupper. Reduserte utslipp fra kommunene og bedrifter i Midt - og Øst Telemark har gitt gode resultater. Overgjødslingen i Norsjø har nådd et stabilt og lavt nivå. Gjødelstoffer fra landbruk og avløp (fosfor og nitrogen) har blitt redusert med omtrent 40% de siste femten årene. Algemengden i Norsjø har hatt en svakere nedgang enn gjødselstoffene. Utenfor Eidselva har vannet et moderat innhold av bakterier.
Idyllisk ved Eidselva - men kloakk går her tilnærmet urenset ut i vannet. Foto: Ole Morten Melgård Fylkesmannen stiller rensekrav til de kommunale renseanleggene i Nome. Kravene til rensing er basert på hvilken evne resipienten har til å rense avløpet. Videre vil utslippets størrelse, tilstand i vann-forekomsten og bruker og verneinteresser, samt kostnader være gjeldende.
I løpet av en 10 årsperoden skal flere deler av kommunen knyttes til kommunalt nett og det skal gjøres utbedringer på nettet. Inntil disse tiltakene er gjennomført går noe utslipp direkte til Norsjø. Les mer. Innenfor landbruket har det de siste årene blitt satt strengere krav for å hindre avrenning til vann og vassdrag. Les mer.
|
|
